Virginiahumlebøk (Ostrya virginiana) er et lite, løvfellende tre som vokser i østlige Nord-Amerika og deler av Mellom-Amerika.
Den blir opptil 18 meter høyt med en kort stamme og åpen krone. Barken er gråbrun og skaller av i vertikale flak. Bladene er ovale til elliptiske, 8–12 cm lange og 4–5 cm brede. Bladranden er dobbelttannet, og bladundersiden er sparsomt håret, spesielt langs nervene.[1] Arten vokser som undervegetasjon i mange skogtyper. I nord vokser den på tørre steder, men lenger sørover er den vanligst på fuktig grunn.[2]
I nordlige og sentrale områder vokser den sammen med treslag som amerikaosp, sukkerlønn, amerikabøk, canadahemlokk, rødeik, kviteik, skarlageneik og andre eikearter, kvitask, kvitalm, bitterhickory, skihickory, svinehickory, ambratre, sumptre, tulipantre, rødalm, sassafras og blomsterkornell. Mange busker finnes sammen med arten, for eksempel topplønn, hassel, Diervilla lonicera, virginiatrollhassel, canadabarlind og lønnebladkrossved.[2]
I de artsrike sørlige skogene finnes virginiahumlebøk sammen med blant annet amerikabøk, oksemagnolia, kviteik, virakfuru, blomsterkornell, amerikakristtorn, amerikaagnbøk, amerikajudastre og Asimina triloba. Noen andre vanlige trær i sør er sumptre, ambratre, tulipantre, eik, hickory, amerikasølvlind, rødlønn, floridalønn, rødalm, kvitask og grønnask. I undervegetasjonen finnes blant annet piggaralia, virginiasommersnø, Morella cerifera, Smilax, Symplocos tinctoria og bærlyng.[2]
Virginiahumlebøk er utbredt i det meste av den østlige halvdelen av USA samt i sørøstlige Canada. Nordgrensen går fra Cape Breton og Prince Edward Island vestover gjennom sørlige Ontario og nordlige Michigan til sørøstlige Manitoba. Vestgrensen går gjennom Nord-Dakota, Black Hills i Sør-Dakota og nordøstlige Wyoming sørover til østlige Texas. Isolerte bestander finnes i fjellene i Mexico, Guatemala, Honduras og El Salvador.[2]
Virginiahumlebøk (Ostrya virginiana) er et lite, løvfellende tre som vokser i østlige Nord-Amerika og deler av Mellom-Amerika.
Den blir opptil 18 meter høyt med en kort stamme og åpen krone. Barken er gråbrun og skaller av i vertikale flak. Bladene er ovale til elliptiske, 8–12 cm lange og 4–5 cm brede. Bladranden er dobbelttannet, og bladundersiden er sparsomt håret, spesielt langs nervene. Arten vokser som undervegetasjon i mange skogtyper. I nord vokser den på tørre steder, men lenger sørover er den vanligst på fuktig grunn.
I nordlige og sentrale områder vokser den sammen med treslag som amerikaosp, sukkerlønn, amerikabøk, canadahemlokk, rødeik, kviteik, skarlageneik og andre eikearter, kvitask, kvitalm, bitterhickory, skihickory, svinehickory, ambratre, sumptre, tulipantre, rødalm, sassafras og blomsterkornell. Mange busker finnes sammen med arten, for eksempel topplønn, hassel, Diervilla lonicera, virginiatrollhassel, canadabarlind og lønnebladkrossved.
I de artsrike sørlige skogene finnes virginiahumlebøk sammen med blant annet amerikabøk, oksemagnolia, kviteik, virakfuru, blomsterkornell, amerikakristtorn, amerikaagnbøk, amerikajudastre og Asimina triloba. Noen andre vanlige trær i sør er sumptre, ambratre, tulipantre, eik, hickory, amerikasølvlind, rødlønn, floridalønn, rødalm, kvitask og grønnask. I undervegetasjonen finnes blant annet piggaralia, virginiasommersnø, Morella cerifera, Smilax, Symplocos tinctoria og bærlyng.
Virginiahumlebøk er utbredt i det meste av den østlige halvdelen av USA samt i sørøstlige Canada. Nordgrensen går fra Cape Breton og Prince Edward Island vestover gjennom sørlige Ontario og nordlige Michigan til sørøstlige Manitoba. Vestgrensen går gjennom Nord-Dakota, Black Hills i Sør-Dakota og nordøstlige Wyoming sørover til østlige Texas. Isolerte bestander finnes i fjellene i Mexico, Guatemala, Honduras og El Salvador.