Ligusterslekta (Ligustrum) er en slekt i oljetrefamilien.
De er løvfellende eller eviggrønne busker og små trær. Bladene er motsatte, enkle, helrandede og har en kort stilk. Blomstene sitter i opprette, endestilte eller sidestilte, kvaster. Bestøvningen gjøres av insekter, og blomstene er tvekjønnede, duftende og hvite. Frukten er en bæraktig steinfrukt.[1][2]
De omtrent 45 artene er utbredt i Eurasia, Australia og Nord-Amerika.[3] I Europa er det én art, liguster (L. vulgare), som finnes nordover til Norge.[4]
I norske hager dyrkes liguster og vinterliguster (L. ovalifolium). Den sistnevnte arten stammer fra Japan og Korea, er mer hardfør enn liguster, og finnes forvillet noen steder. Hybriden Ligustrum × ibolium (= L. obtusifolium × L. ovalifolium) blir også dyrket.[5][6]
Ligusterslekta (Ligustrum) er en slekt i oljetrefamilien.
De er løvfellende eller eviggrønne busker og små trær. Bladene er motsatte, enkle, helrandede og har en kort stilk. Blomstene sitter i opprette, endestilte eller sidestilte, kvaster. Bestøvningen gjøres av insekter, og blomstene er tvekjønnede, duftende og hvite. Frukten er en bæraktig steinfrukt.
De omtrent 45 artene er utbredt i Eurasia, Australia og Nord-Amerika. I Europa er det én art, liguster (L. vulgare), som finnes nordover til Norge.
I norske hager dyrkes liguster og vinterliguster (L. ovalifolium). Den sistnevnte arten stammer fra Japan og Korea, er mer hardfør enn liguster, og finnes forvillet noen steder. Hybriden Ligustrum × ibolium (= L. obtusifolium × L. ovalifolium) blir også dyrket.
