Andematbregner (latin: Azolla) er en slekt av akvatiske flytebregner. Slekten er den eneste nålevende slekten i familien Andematbregnefamilien, Azollaceae. Slekten har 7 arter, og på engelsk heter de «Mosquito ferns»
Andematbregnene vokser i tropene og subtropene inkl Amerika og Asia, og er ikke funnet med sporer i Nord-Europa. I Norge gjøres det av og til funn av arten andematbregne (Azolla filiculoides) i grøfter og dammer (Oslo 1927, Klepp 1995, Stokke 2001), men planten tåler ikke vinteren her.
Det er ikke uvanlig innen moderne botanisk taksonomi å henregne Azollaceae-familien som en underfamilie til familien Salviniaceae, under gruppen Salvinales innenfor klassen av bregneplanter[1]
Artene er små, spesialiserte og likner mest på arter av andematfamilien. Plantene flyter i vannet på bladene, og røttene henger løst ned i vannet. Plantene lever i symbiose med den blågrønne algen Anabaena azollae, som binder nitrogen fra luften og tilfører Azolla dette.
Planten kan doble sin biomasse på en halv uke, og kolonisere store ferskvannsområder på kort tid. begrensningen settes av tilgangen på fosfor, et mineral som plantene også er avhengige av. Planten kan produsere antocyanin og få vannoverflaten til å anta dyprød farge.
Plantene tåler verken frost eller saltvann. De har både kjønnet formering, og ukjønnet formering gjennom deling. Kjønnet formering ved hann- og hunnsporer skjer ved heterospori.
På grunn av bindingen av nitrogen, har plantene vært brukt som naturlige gjødseltilskudd i mer enn 1 000 år i Kina, og brukes fortsatt slik i Asia. Plantene har også mye vitaminer og proteiner (aminosyrer), og brukes stadig oftere som fôr til husdyr..[2]
En teori framsatt av forskere ved Universitetet i Utrecht hevder at en kraftig global oppvarming med sterk drivhuseffekt satte inn i eocen for om lag 49 millioner år siden (Azolla-hendelsen), men at den sterke oppblomstringen av Azolla i ferskvann som fulgte av dette, medførte at store mengder karbondioksid ble tatt opp av disse plantene, og reverserte drivhuseffekten.[3]
For en mer utfyllende taksonomi, se: Bregneplanter og Salvinales
De 7 artene i denne gruppen omfatter:
Andematbregner (latin: Azolla) er en slekt av akvatiske flytebregner. Slekten er den eneste nålevende slekten i familien Andematbregnefamilien, Azollaceae. Slekten har 7 arter, og på engelsk heter de «Mosquito ferns»
Andematbregnene vokser i tropene og subtropene inkl Amerika og Asia, og er ikke funnet med sporer i Nord-Europa. I Norge gjøres det av og til funn av arten andematbregne (Azolla filiculoides) i grøfter og dammer (Oslo 1927, Klepp 1995, Stokke 2001), men planten tåler ikke vinteren her.
Det er ikke uvanlig innen moderne botanisk taksonomi å henregne Azollaceae-familien som en underfamilie til familien Salviniaceae, under gruppen Salvinales innenfor klassen av bregneplanter
Artene er små, spesialiserte og likner mest på arter av andematfamilien. Plantene flyter i vannet på bladene, og røttene henger løst ned i vannet. Plantene lever i symbiose med den blågrønne algen Anabaena azollae, som binder nitrogen fra luften og tilfører Azolla dette.
Planten kan doble sin biomasse på en halv uke, og kolonisere store ferskvannsområder på kort tid. begrensningen settes av tilgangen på fosfor, et mineral som plantene også er avhengige av. Planten kan produsere antocyanin og få vannoverflaten til å anta dyprød farge.
Plantene tåler verken frost eller saltvann. De har både kjønnet formering, og ukjønnet formering gjennom deling. Kjønnet formering ved hann- og hunnsporer skjer ved heterospori.
