Igler (vitenskapelig navn: Hirudinea) er en klasse av leddormer i dyreriket. Det finnes tre typer igler: Ferskvanns- brakkvanns- og saltvannsigler. De fleste iglene lever i ferskvann. I likhet med meitemarker er igler hermafroditter. Den mest kjente igletypen er blodiglen (Hirudo medicinalis), som har naturlig forekomst i Europa, og som har vært brukt til årelating i århundrer. I Norge er den imidlertid sjelden, og lever bare i noen få dammer.
Størrelsen varierer fra 1 til 30 cm. Alle iglearter er kjøttetere. Noen av dem er rovdyr som jager et utvalg av virvelløse dyr dyr som f.eks. ormer, snegler og insektlarver, mens et fåtall er parasitter som lever av å suge blod fra virveldyr som f.eks. krypdyr, fisk og pattedyr. Enkelte arter lever også av frø. Hvis de får sjansen kan de også leve av menneskeblod. Slike blodsugende igler har vært mye brukt i folkemedisinen. Blodiglen skiller ut et stoff som hindrer at blodet størkner. Stoffet finnes i spyttet til iglen, og forskning har avslørt at dette stoffet kan brukes til å løse opp mindre blodpropper. Iglens største fiender er fisk, vannlevende insekter, skalldyr (krabber og hummer) og andre igler med evne til å finne sine egne.
.jpg){kind=small}
Denne zoologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Igler (vitenskapelig navn: Hirudinea) er en klasse av leddormer i dyreriket. Det finnes tre typer igler: Ferskvanns- brakkvanns- og saltvannsigler. De fleste iglene lever i ferskvann. I likhet med meitemarker er igler hermafroditter. Den mest kjente igletypen er blodiglen (Hirudo medicinalis), som har naturlig forekomst i Europa, og som har vært brukt til årelating i århundrer. I Norge er den imidlertid sjelden, og lever bare i noen få dammer.
Størrelsen varierer fra 1 til 30 cm. Alle iglearter er kjøttetere. Noen av dem er rovdyr som jager et utvalg av virvelløse dyr dyr som f.eks. ormer, snegler og insektlarver, mens et fåtall er parasitter som lever av å suge blod fra virveldyr som f.eks. krypdyr, fisk og pattedyr. Enkelte arter lever også av frø. Hvis de får sjansen kan de også leve av menneskeblod. Slike blodsugende igler har vært mye brukt i folkemedisinen. Blodiglen skiller ut et stoff som hindrer at blodet størkner. Stoffet finnes i spyttet til iglen, og forskning har avslørt at dette stoffet kan brukes til å løse opp mindre blodpropper. Iglens største fiender er fisk, vannlevende insekter, skalldyr (krabber og hummer) og andre igler med evne til å finne sine egne.
