Hussmett (Troglodytes aedon) er en veldig liten sangfugl i gjerdesmettfamilien, Troglodytidae. Leveområdet er fra Canada i nord ned til det sørligste Sør-Amerika, og finnes i de fleste forstadsområdene eller område med bosetning der den ofte er den mest vanlige gjerdesmettarten. Taksonomien er vedlig kompleks og noen grupper av underarter blir ofte sett på som selvstendige arter.
Voksne hussmetter er 11-13 cm lange og veier ca 12 gram. Utseende varierer sterkt, avhengig av underart. Oversida kan være alt fra kjedelig gråbrun til rik rødbrun, og undersida spenner fra brun, over brungul og bleik grå, til helt hvit. Alle underarter har mørke tverrstriper på vinger og hale, og noen også på kroppsidene. Alle underarter viser en svak øyering og øyebryn. Nebbet er langt, smalt med mørkt overnebb, og et gulaktig eller bleikgrått undernebb, svart på spissen. Beina er rosa eller grå. Den korte halen er vanligvis reist opp.
En hører ofte den kraftige, boblende sangen i hekkesesongen, men sjelden etterpå. Det er markerte geografiske variasjoner i sang, men noe mer moderat enn det variasjonen i utseende skulle tilsi. Fugler lengst sør har likevel sang som skiller seg markant fra de lengst nord.
Nordlig underart, lydopptak fra Rondeau Provincial Park i Ontario i Canada.
Sørlig underart, lydopptak fra Petropolis i delstaten Rio de Janeiro i Brasil.
Hussmett (Troglodytes aedon) er en veldig liten sangfugl i gjerdesmettfamilien, Troglodytidae. Leveområdet er fra Canada i nord ned til det sørligste Sør-Amerika, og finnes i de fleste forstadsområdene eller område med bosetning der den ofte er den mest vanlige gjerdesmettarten. Taksonomien er vedlig kompleks og noen grupper av underarter blir ofte sett på som selvstendige arter.
Voksne hussmetter er 11-13 cm lange og veier ca 12 gram. Utseende varierer sterkt, avhengig av underart. Oversida kan være alt fra kjedelig gråbrun til rik rødbrun, og undersida spenner fra brun, over brungul og bleik grå, til helt hvit. Alle underarter har mørke tverrstriper på vinger og hale, og noen også på kroppsidene. Alle underarter viser en svak øyering og øyebryn. Nebbet er langt, smalt med mørkt overnebb, og et gulaktig eller bleikgrått undernebb, svart på spissen. Beina er rosa eller grå. Den korte halen er vanligvis reist opp.
En hører ofte den kraftige, boblende sangen i hekkesesongen, men sjelden etterpå. Det er markerte geografiske variasjoner i sang, men noe mer moderat enn det variasjonen i utseende skulle tilsi. Fugler lengst sør har likevel sang som skiller seg markant fra de lengst nord.
Nordlig underart, lydopptak fra Rondeau Provincial Park i Ontario i Canada.
Sørlig underart, bilde fra botanisk hage i São Paulo i Brasil.
Sørlig underart, lydopptak fra Petropolis i delstaten Rio de Janeiro i Brasil.
