Linnea (Linnaea borealis) er en dvergbusk i Linneafamilien linnaeaceae og er eneste art i slekten Linnaea. Den var tidligere regnet med til kaprifolfamilien.[trenger referanse] Andre arter som tidligere har tilhørt denne slekten er nå i en egen slekt, Abelia. Planten er oppkalt etter Carl von Linné. Han selv omtalte den som «min blomma» og «min ört» (norsk:min urt).[1] Den er Smålands landskapsblomst og Eidsbergs kommuneblomst.
Linnea har tynne, krypende stengler som blir 20-40 cm lange, med motsatt, butte, ovale blader 3-10 mm lange og 2-7 mm brede. Blomsterskaftet er opprett, 4-10 cm høye og blomstene sitter i par. Kronblad klokkeformet med blek rød eller kvit farge.
Den har en sirkumboreal utbredelse i Europa sør til Alpene, i Asia sør til nordlige deler av Japan, og i Nord-Amerika sør til Nord-California og Arizona i vest, og Tennessee i Appalachene i øst.
Linnea er delt inn i tre underarter:
Linnea har også blitt brukt i folkemedisinen, både som te og omslag, mot gikt, helvetesild og andre hudsykdommer.
Linnea (Linnaea borealis) er en dvergbusk i Linneafamilien linnaeaceae og er eneste art i slekten Linnaea. Den var tidligere regnet med til kaprifolfamilien.[trenger referanse] Andre arter som tidligere har tilhørt denne slekten er nå i en egen slekt, Abelia. Planten er oppkalt etter Carl von Linné. Han selv omtalte den som «min blomma» og «min ört» (norsk:min urt). Den er Smålands landskapsblomst og Eidsbergs kommuneblomst.
Linnea har tynne, krypende stengler som blir 20-40 cm lange, med motsatt, butte, ovale blader 3-10 mm lange og 2-7 mm brede. Blomsterskaftet er opprett, 4-10 cm høye og blomstene sitter i par. Kronblad klokkeformet med blek rød eller kvit farge.
Den har en sirkumboreal utbredelse i Europa sør til Alpene, i Asia sør til nordlige deler av Japan, og i Nord-Amerika sør til Nord-California og Arizona i vest, og Tennessee i Appalachene i øst.
Linnea er delt inn i tre underarter:
Linnaea borealis subsp. borealis – Europa Linnaea borealis subsp. americana – Nord-Amerika Linnaea borealis subsp. longiflora – AsiaLinnea har også blitt brukt i folkemedisinen, både som te og omslag, mot gikt, helvetesild og andre hudsykdommer.
