Strutsevingslekten (latin: Matteuccia) er slekt av bregner innenfor Onocleaceaefamilien (Onocleaceae), som på sin side inngår i den større, monofyletiske ordenen Polypodiales.[1]
Strutsevingslekten har bare én art i vår del av verden. Den har muligens også en art i Asia, men denne kalles også Pentarhizidium, og kan også vise seg å tilhøre perlebregneslekten Onoclea. Ytterligere en variant antatt å være en hybrid mellom de to strutsevingeartene.
Strutsvingene er lett kjennelige på sin høyreiste, symmetriske og opprette form, sin store høyde (inntil 170 cm), og klargrønne farge. Bladene står i en perfekt rosett, som sirkulært utstående «vifter». Bladene er fint lodne og smalner nedover. Srutsevingslekten har ulike fertile blad og vegetative blad, og dette er et kjennetegn for Onocleaceaefamilien.
Kromosomtallet (x) er 39, 41 eller 42. Den over 1,5 meter høye, vertikale planten brukes som grønnsak både i Japan og det nordøstre USA.
Strutseving (Matteuccia struthiopteris) er i Norge sjelden på Vestlandet og Finnmark, men vokser ellers både langs kysten og i innlandet, men mindre i Rogaland og Agder enn på Østlandet. Den trives langs elver og bekker, flommark, beitemark, og på fuktige elvebredder og skråninger.
Strutsevingslekten (latin: Matteuccia) er slekt av bregner innenfor Onocleaceaefamilien (Onocleaceae), som på sin side inngår i den større, monofyletiske ordenen Polypodiales.
Strutsevingslekten har bare én art i vår del av verden. Den har muligens også en art i Asia, men denne kalles også Pentarhizidium, og kan også vise seg å tilhøre perlebregneslekten Onoclea. Ytterligere en variant antatt å være en hybrid mellom de to strutsevingeartene.
Strutsvingene er lett kjennelige på sin høyreiste, symmetriske og opprette form, sin store høyde (inntil 170 cm), og klargrønne farge. Bladene står i en perfekt rosett, som sirkulært utstående «vifter». Bladene er fint lodne og smalner nedover. Srutsevingslekten har ulike fertile blad og vegetative blad, og dette er et kjennetegn for Onocleaceaefamilien.
Kromosomtallet (x) er 39, 41 eller 42. Den over 1,5 meter høye, vertikale planten brukes som grønnsak både i Japan og det nordøstre USA.
Strutseving (Matteuccia struthiopteris) er i Norge sjelden på Vestlandet og Finnmark, men vokser ellers både langs kysten og i innlandet, men mindre i Rogaland og Agder enn på Østlandet. Den trives langs elver og bekker, flommark, beitemark, og på fuktige elvebredder og skråninger.
