dcsimg

Or ( Norwegian )

provided by wikipedia NN

Or eller older (Alnus) er ei slekt buskar og tre i bjørkefamilien. Ho omfattar rundt 30 artar. I Noreg veks to ulike typar, gråor (Alnus incana) og svartor (Alnus glutinosa).

 src=
Svartor, Alnus glutinosa

Utbreiing

Gråor er den vanlegaste arten i Noreg og veks over heile landet. Svartor veks langs kysten nord til Namdalen, men er ikkje vanleg i innlandet nord for Mjøsa. Felles for begge artane er at dei trivst i fuktig jord, og dei veks difor ofte langs elvar og bekker. Svartor toler dessutan kystklima godt.

Bruk

I tillegg til bruk i treforedlingsindustrien og som brensel, vart gråor sett på som det beste trevirket for knott brukt i bilar under Den andre verdskrigen.

Bakgrunnsstoff

Commons-logo.svg Commons har multimedia som gjeld: Or
Spire Denne biologiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia authors and editors
original
visit source
partner site
wikipedia NN

Or: Brief Summary ( Norwegian )

provided by wikipedia NN

Or eller older (Alnus) er ei slekt buskar og tre i bjørkefamilien. Ho omfattar rundt 30 artar. I Noreg veks to ulike typar, gråor (Alnus incana) og svartor (Alnus glutinosa).

 src= Svartor, Alnus glutinosa
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia authors and editors
original
visit source
partner site
wikipedia NN

Oreslekten ( Norwegian )

provided by wikipedia NO
«Or» omdirigeres hit; se også OR for andre betydninger.

Or, også kalt older, er en slekt av trær i bjørkefamilien.[1][2]

I Norge finnes to arter: gråor (Alnus incana) og svartor (Alnus glutinosa). Gråor har lysegrå og relativt jevn bark. Den kan bli opptil 23 m høy. Finnes over hele landet og vokser gjerne på fuktig grunn, men krever ikke det. Den trives også på skrinn og steinet grunn. Den er lyskrevende og hurtigvoksende.

Svartor har mørk furet bark. Den kan bli opptil 22 m høy, og vokser på næringsrik og fuktig grunn på Østlandet opp til Rendal, og langs kysten opp til Nord-Trøndelag.

I røttene til begge oreartene vokser noen knoller som inneholder aktinobakterien Frankia alni som tar opp nitrogen direkte fra lufta. Denne bakterien lever i en symbiose (samliv til gjensidig nytte) med oretreet som på denne måten får dekket sitt nitrogenbehov. Andre lauvtrær trekker ut nitrogenet fra bladene om høsten før de felles. Ora derimot, har råd til å la nitrogenet følge bladene når de felles. Dette vises på høsten ved at bladene på marka i en oreskog er grønne. Det nitrogenrike oreløvet tilfører jorda viktige næringsstoffer, og derfor er plantelivet rikt der det vokser or.

Bruk

Or er et materiale brukt i produksjon av møbler og lignende. Det er også, på grunn av sine gode egenskaper, et mye brukt materiale i produksjon av elektriske gitarer, og Amerikanske Fender har blant annet laget gitarkropper av or siden 1950-tallet.

Referanser

  1. ^ Stenberg (red), Moen (norsk red), Gyldendals Store Nordiske Flora, 2003, (2007), side 85.
  2. ^ A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 207–212. ISBN 82-10-01282-7.

Eksterne lenker

 src=
Svartor i Ås
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO

Oreslekten: Brief Summary ( Norwegian )

provided by wikipedia NO
«Or» omdirigeres hit; se også OR for andre betydninger.

Or, også kalt older, er en slekt av trær i bjørkefamilien.

I Norge finnes to arter: gråor (Alnus incana) og svartor (Alnus glutinosa). Gråor har lysegrå og relativt jevn bark. Den kan bli opptil 23 m høy. Finnes over hele landet og vokser gjerne på fuktig grunn, men krever ikke det. Den trives også på skrinn og steinet grunn. Den er lyskrevende og hurtigvoksende.

Svartor har mørk furet bark. Den kan bli opptil 22 m høy, og vokser på næringsrik og fuktig grunn på Østlandet opp til Rendal, og langs kysten opp til Nord-Trøndelag.

I røttene til begge oreartene vokser noen knoller som inneholder aktinobakterien Frankia alni som tar opp nitrogen direkte fra lufta. Denne bakterien lever i en symbiose (samliv til gjensidig nytte) med oretreet som på denne måten får dekket sitt nitrogenbehov. Andre lauvtrær trekker ut nitrogenet fra bladene om høsten før de felles. Ora derimot, har råd til å la nitrogenet følge bladene når de felles. Dette vises på høsten ved at bladene på marka i en oreskog er grønne. Det nitrogenrike oreløvet tilfører jorda viktige næringsstoffer, og derfor er plantelivet rikt der det vokser or.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO