dcsimg

Life Cycle

provided by Papillons de Jardin
L'oeuf est rond, de couleur verte, avec une structure en nid d'abeille, hérissée de piquants. Les oeufs sont pondus isolément sur les feuilles de la plante hôte. Chenille Taille : 20-25 mm. Apparence : La chenille est de couleur verte, avec des pointes dorsales brun-rougeâtre plus ou moins développées et poilues. La partie ventrale est également brun-rougeâtre, comme les pointes dorsales. Plantes hôtes : Tremble, chèvrefeuille. Chrysalide: Taille : 18-22 mm. Apparence : La chrysalide est anguleuse, de couleur beige, avec une crête dorsale développée et des taches métalliques. Elle est accrochée à un substrat par un appendice formant des sortes de crochets (le crémaster).
license
cc-by-nc-sa-3.0
copyright
Noé Conservation
partner site
Papillons de Jardin

Brief Summary

provided by Papillons de Jardin
Les Sylvains sont des papillons forestiers, aux ailes noirâtres à brunes, ornées d'une bande de taches blanches, avec parfois des reflets irisés bleus. Si le Grand Sylvain descend rarement du sommet des arbres, les visites du Petit Sylvain dans les jardins proches des zones boisées sont plus fréquentes. On le rencontre globalement partout en France, moins est quasiment absent dans le Nord. Observation en vol : Juin à août. Nombre de générations par an : 1. Milieux de vie : Milieux forestiers ou proches des zones boisées. Description Adulte Envergure : 45-50 mm. Apparence : Chez le mâle comme chez la femelle, le dessus des ailes est noirâtre, avec une épaisse bande de taches blanches sur les ailes arrière et des taches blanches sur les ailes avant. Comme l'indique son nom, le Sylvain azuré présente des reflets bleus. Le dessous des ailes est blanc et brun orangé, orné de taches blanches sur les ailes avant.
license
cc-by-nc-sa-3.0
copyright
Noé Conservation
partner site
Papillons de Jardin

Limenitis camilla ( Asturian )

provided by wikipedia AST

La ninfa boscana (Limenitis camilla) ye un lepidóptero ropalócero de la familia Nymphalidae. (Linnaeus, 1764).

Descripción

 src=
Limenitis camilla

Distribución

Distribúyese centru d'Europa, Turquía, Urales, noroeste del Kazayistán, Amur, nordeste de China, península de Corea y Xapón. A la península Ibérica alcuéntrase en zones norteñas.[1][2]

Hábitat

Escamplaes soleyeres en grandes montes de caducifolios de normal húmedos, plantíos de coníferes con marxes de montes caducifolios. [3] [4][5]

La gata aliméntase de plantes del xéneru Lonicera y Symphoricarpus racemosa.[1]

Periodu de vuelu y envernía

Una xeneración al añu, voltinismu, ente medios de xunu y medios d'agostu. Envierna como canesba nueva, dientro d'una fueya fita con seda al tarmu.[1]

Referencies

Enllaces esternos

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia authors and editors
original
visit source
partner site
wikipedia AST

Limenitis camilla: Brief Summary ( Asturian )

provided by wikipedia AST

La ninfa boscana (Limenitis camilla) ye un lepidóptero ropalócero de la familia Nymphalidae. (Linnaeus, 1764).

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia authors and editors
original
visit source
partner site
wikipedia AST

Limenitis reducta ( Asturian )

provided by wikipedia AST
Artículu revisáu

Limenitis reducta, ye una caparina de la familia de les Nymphalidae. Distribúise pel centru y norte d'España, el sur y l'este de Francia, Italia, los Balcanes y los Alpes. Ausente en les islles Baleares y Creta.

El so valumbu ye de 42-50 mm. Vuela de mayu a agostu dependiendo de la so llocalización, una sola xeneración añal en zones septentrionales. Univoltina, Bivoltina o polivoltina según la zona, Sur y centru d'Europa, Turquía, Oriente Mediu, oeste d'Irán y Cáucasu. [1][2]

Plantes nutricies: madreselves.

Habitat

Zones seques, herboses, predregoses con maleza, escamplaes de monte protexíos, yá seyan secos o húmedos, magar que prefier zones montiegues y ambientes húmedos.[3]

Descripción

Referencies

  1. (n'inglés) http://www.learnaboutbutterflies.com/Europe%20-%20Limenitis%20reducta.htm Limenitis reducta
  2. (n'inglés) http://www.eurobutterflies.com/sp/reducta.php Limenitis reducta
  3. (en castellán) http://www.asturnatura.com/especie/limenitis-reducta.html

Bibliografía

  • Martín Alzás, Manuel (2007). Caparines d'Estremadura. Badajoz: Universitas Editorial, pp. 177-178.
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia authors and editors
original
visit source
partner site
wikipedia AST

Limenitis reducta: Brief Summary ( Asturian )

provided by wikipedia AST
Artículu revisáu

Limenitis reducta, ye una caparina de la familia de les Nymphalidae. Distribúise pel centru y norte d'España, el sur y l'este de Francia, Italia, los Balcanes y los Alpes. Ausente en les islles Baleares y Creta.

El so valumbu ye de 42-50 mm. Vuela de mayu a agostu dependiendo de la so llocalización, una sola xeneración añal en zones septentrionales. Univoltina, Bivoltina o polivoltina según la zona, Sur y centru d'Europa, Turquía, Oriente Mediu, oeste d'Irán y Cáucasu.

Plantes nutricies: madreselves.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia authors and editors
original
visit source
partner site
wikipedia AST

Nimfa mediterrània ( Catalan; Valencian )

provided by wikipedia CA

La nimfa mediterrània (Limenitis reducta)[1] és un lepidòpter ropalòcer de la família Nymphalidae.[2]


Descripció

Distribució

Es distribueix pel sud i centre d'Europa, Turquia, Orient Mitjà, oest d'Iran i Caucas. A la península Ibèrica es troba principalment a la meitat nord.[2]

Hàbitat

Zones seques, herboses o rocoses i clars de bosc, secs o humits. L'eruga s'alimenta de plantes del gènere Lonicera.[2]

Període de vol i hibernació

Una generació a latituds elevades enre mitjans de juny i començaments d'agost; dues generacions en regions més càlides amb la primera entre mitjans de maig i juny i la segona entre mitjans de juliol i agost; polivoltina en alguns llocs càlids, entre abril i octubre. Hiberna com a eruga jove, dins d'una fulla fixada amb seda a la tija.[2]

Altres dades

Atacada pel parasitoide Cotesia sibyllarum.[3]

Referències

  1. «Proposta de noms comuns per a les papallones diürnes (ropalòcers) catalanes» (en català). Butlletí de la Societat Catalana de Lepidopterologia. Arrizabalaga et al., desembre 2012. [Consulta: 2 febrer 2014].
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 Tolman, Tom; Lewington, Richard. Mariposas de España y Europa (en castellà). Lynx, 2011. ISBN 978-84-96553-84-2.
  3. Settele, Josef; Shreeve, Tim; Konivčka, Martin; Van Dyck, Hans. Ecology of Butterflies in Europe. Cambridge University Press, 2009. ISBN 978-0-521-74759-2.

Enllaços externs

En altres projectes de Wikimedia:
Commons
Commons (Galeria)
Commons
Commons (Categoria) Modifica l'enllaç a Wikidata
Viquiespècies
Viquiespècies


license
cc-by-sa-3.0
copyright
Autors i editors de Wikipedia
original
visit source
partner site
wikipedia CA

Nimfa mediterrània: Brief Summary ( Catalan; Valencian )

provided by wikipedia CA

La nimfa mediterrània (Limenitis reducta) és un lepidòpter ropalòcer de la família Nymphalidae.


license
cc-by-sa-3.0
copyright
Autors i editors de Wikipedia
original
visit source
partner site
wikipedia CA

Mantell wen ( Welsh )

provided by wikipedia CY

Glöyn byw sy'n perthyn i deulu'r Nymphalidae yn urdd y Lepidoptera yw mantell wen, sy'n enw benywaidd; yr enw lluosog ydy mentyll gwyn (-ion); yr enw Saesneg yw White Admiral, a'r enw gwyddonol yw Limenitis camilla.[1][2] Mae ei diriogaeth yn rhychwantu coediroedd de Lloegr a Chernyw, y rhan fwyaf o Ewrop ac Asia, gan ymestyn i'r dwyrain mor bell â Japan.

Lled yr adenydd ar eu heithaf ydy 60–65 mm ac maen't yn hedfan yn hynod o osgeiddig, gyda chyfnod byr o guro adenydd yn chwim, ac yna gleidio tawel, urddasol.

Yr oedolyn

Blodau'r fiaren a chawod fêl (honeydew) ydy prif faeth yr oedolyn. Mae'r fenyw yn dodwy ei hwyau'n unigol ar laeth y gaseg a hynny mewn coetiroedd dwys.

Y lindys

Gwyrdd ydy prif liw'r siani flewog, gyda blewiach browngoch arni sy'n ei galluogi i guddio ar ddail. Ar ddechrau'r hydref mae'n creu ffurf tebyg i babell allan o feinwe'r ddeilen ac yna'n ei gysylltu i fonyn y planhigyn gyda sidan o'i chorff cyn gaeafgysgu ynddo.

Wrth i haul y gwanwyn gynhesu, mae'n deffro ac yn cael cyfnod byr o fwyta. Yna, mae'n bwrw'i chroen a gwelir croen newydd gwyrdd arni. Pan ddaw'r haf mae'n troi'n chwiler o liw gwyrdd ac aur ac o fewn pythefnos, daw'r oedolyn i'r golwg.

Galeri o luniau

Cyffredinol

Gellir dosbarthu'r pryfaid (neu'r Insecta) sy'n perthyn i'r Urdd a elwir yn Lepidoptera yn ddwy ran: y gloynnod byw a'r gwyfynod. Mae'r dosbarthiad hwn yn cynnyws mwy na 180,000 o rywogaethau mewn tua 128 o deuluoedd.

Wedi deor o'i ŵy mae'r fantell wen yn lindysyn sy'n bwyta llawer o ddail, ac wedyn mae'n troi i fod yn chwiler. Daw allan o'r chwiler ar ôl rhai wythnosau. Mae pedwar cyfnod yng nghylchred bywyd glöynnod byw a gwyfynod: ŵy, lindysyn, chwiler ac oedolyn.

Gweler hefyd

Comin Wikimedia
Mae gan Gomin Wikimedia
gyfryngau sy'n berthnasol i:

Cyfeiriadau

  1. Gwefan Cyngor Cefn Gwlad Cymru. Cyngor Cefn Gwlad Cymru. Adalwyd ar 29 Chwefror 2012.
  2. Geiriadur enwau a thermau ar Wefan Llên Natur. Adalwyd 13/12/2012.
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Awduron a golygyddion Wikipedia
original
visit source
partner site
wikipedia CY

Mantell wen: Brief Summary ( Welsh )

provided by wikipedia CY

Glöyn byw sy'n perthyn i deulu'r Nymphalidae yn urdd y Lepidoptera yw mantell wen, sy'n enw benywaidd; yr enw lluosog ydy mentyll gwyn (-ion); yr enw Saesneg yw White Admiral, a'r enw gwyddonol yw Limenitis camilla. Mae ei diriogaeth yn rhychwantu coediroedd de Lloegr a Chernyw, y rhan fwyaf o Ewrop ac Asia, gan ymestyn i'r dwyrain mor bell â Japan.

Lled yr adenydd ar eu heithaf ydy 60–65 mm ac maen't yn hedfan yn hynod o osgeiddig, gyda chyfnod byr o guro adenydd yn chwim, ac yna gleidio tawel, urddasol.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Awduron a golygyddion Wikipedia
original
visit source
partner site
wikipedia CY

Hvid admiral ( Danish )

provided by wikipedia DA

Hvid admiral (Limenitis camilla) er en sommerfugl i takvingefamilien. Den voksne sommerfugl ses ofte i skovlysninger, gerne med frodig underskov med bevoksninger af blomstrende brombær. Den hvide admiral kan i Danmark træffes fra starten af juli til lidt ind i august. Perioden påvirkes dog meget af vejret. I varme forår ses sommerfuglen tidligere, kølige somre forlænger flyvetiden længere ind i august. Hyppigheden af den hvide admiral afhænger meget af temperaturen i forsommeren.

Forekomst i Danmark og Norden

Arten er temmelig sjælden i Danmark. Danmark ligger på sommerfuglens nordgrænse. I øjeblikket findes den så vidt vides ikke i de andre nordiske lande (per 1996). I Danmark er den specielt udbredt på Bornholm, i Nordsjælland og på Lolland-Falster, mens Jylland og Fyn ikke har huset den siden 1986.

Udseende

Den hvide admiral har sort overside, med et tydeligt hvidt bånd der løber over både for- og bagvinger. Ses sommerfuglen fra oversiden, kan den forveksles med hanner af iris og store eksemplarer af nældesommerfugl. Den hvide admirals underside er dog helt unik. Her findes tegninger i rustrødt, perlemor og blågrå.

Hunnen er en anelse større end hannen, dens vingefang er omkring 55 mm.

Livscyklus

1-2 uger efter ægget er lagt klækkes det og larven kommer frem. Ved slutningen af sommeren i august-september spinder den sig et skjul af blade og overvintrer deri. Når værtsplanten, som ægget er lagt på, vågner næste forår vågner larven også og æder løs. I begyndelsen af juni er den udvokset og forpupper sig. Puppen af den hvide admiral er særligt smuk. Den er grøn med sølvfarvede pletter og horn.

Foderplanter

Almindelig Gedeblad (også kaldet Kaprifolie), Dunet Gedeblad og Snebær.

Galleri

Galleri med danske arter i Takvingefamilien
Egentlige takvinger ↓ - Perlemorsommerfugle ↓ Randøjer ↓

Egentlige takvinger

Pletvinger

Perlemorsommerfugle

Randøjer

Kilder og henvisninger

  1. ^ Helsing, F. (2019), "Dagsommerfugle", i Moeslund, J.E. m.fl., Den danske Rødliste 2019, Aarhus Universitet, DCE – Nationalt Center for Miljø og Energi, hentet 22. januar 2020.
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia-forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia DA

Hvid admiral: Brief Summary ( Danish )

provided by wikipedia DA

Hvid admiral (Limenitis camilla) er en sommerfugl i takvingefamilien. Den voksne sommerfugl ses ofte i skovlysninger, gerne med frodig underskov med bevoksninger af blomstrende brombær. Den hvide admiral kan i Danmark træffes fra starten af juli til lidt ind i august. Perioden påvirkes dog meget af vejret. I varme forår ses sommerfuglen tidligere, kølige somre forlænger flyvetiden længere ind i august. Hyppigheden af den hvide admiral afhænger meget af temperaturen i forsommeren.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia-forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia DA

Kleiner Eisvogel ( German )

provided by wikipedia DE

Der Kleine Eisvogel (Limenitis camilla, Syn.: Ladoga camilla[1]), auch Kleiner Eisfalter[2] ist ein Schmetterling (Tagfalter) aus der Familie der Edelfalter (Nymphalidae). Das Artepitheton leitet sich von einem römischen Frauennamen ab.[3]

Merkmale

Die Falter erreichen eine Flügelspannweite von 45 bis 52 Millimetern. Ihre Flügeloberseiten sind schwarzbraun gefärbt und tragen eine breite Binde aus weißen Flecken, die bei geöffneten Flügeln etwa einen nach vorne geöffneten Halbkreis über die beiden Flügelpaare bilden. Auf den Vorderflügeln ist die Binde anders als auf den Hinterflügeln etwas unregelmäßig geformt. Ein paar kleinere weiße Flecken finden sich auch zwischen der Binde und dem Flügelaußenrand. Zwischen der Binde und dem Außenrand beider Flügelpaare verlaufen zwei Reihen mit kleinen, unscheinbaren, dunklen Flecken.

Auf der Flügelunterseite sind die kleinen dunklen Flecken gut erkennbar, da sie von orange-brauner Grundfarbe ist. Die weiße Binde, fein schwarz gesäumt, ist dominierend. Am Außenrand und auch am Flügelansatz finden sich weitere weiße Bereiche, an die manchmal dunkle Flecken grenzen.

Der Körper der Falter ist auf der Unterseite weiß bis blaugrau, auf der Oberseite dunkel gefärbt. Lediglich die Hinterleibsspitze kann angrenzend an die weiße Binde weißlich angestäubt sein. Die Männchen haben eine etwas spitzer zulaufende Flügelform, und ihre weiße Binde ist auch etwas schmaler.

Die Raupen werden bis etwa 27 Millimeter lang. Sie sind grün gefärbt, an der Seite tragen sie eine helle Linie. Ihre Kopfkapsel ist dunkelbraun und bestachelt. Der Körper ist mit zwei Reihen unterschiedlich langer, brauner, verästelter Dornen versehen.[4][5]

Ähnliche Arten

Oft werden auch Landkärtchen (Araschnia levana) der Sommergeneration für Kleine Eisvögel gehalten, obwohl erstere erheblich kleiner sind und rotbraune Flecken auf den Randbereichen den Flügeloberseiten haben.

 src=
Flügelunterseite
 src=
Raupe des Kleinen Eisvogels
 src=
Jungraupe des Kleinen Eisvogels auf Kotrippe an Roter Heckenkirsche (Lonicera xylosteum)
 src=
Hibernarium: In der Taschenöffnung sind Dornen der Raupe des Kleinen Eisvogels erkennbar

Vorkommen

Die Tiere kommen in Europa und Asien, östlich bis nach Japan vor, fehlen aber im Mittelmeergebiet, auf der Iberischen Halbinsel und nördlich von Dänemark. Es handelt sich um die am weitesten verbreitete Art der Gattung Limenitis. Sie lebt in feuchten Wäldern, insbesondere in Auwäldern und im Bergland.[6]

Lebensweise

Die Falter saugen nur selten an Blüten, sondern in erster Linie an feuchten Bodenstellen, Tierkot und an Honigtau von Blattläusen. Sie fliegen anders als der Große Eisvogel sehr dicht über dem Boden und sind vor allem auf engen, schattigen und mit dichtem Laub überdachten Waldwegen in kleinen Gruppen auf- und abfliegend zu finden.[6]

Nahrung der Raupen

Die Raupen ernähren sich vor allem von Roter Heckenkirsche (Lonicera xylosteum), seltener auch von anderen Heckenkirschen, Gewöhnlicher Schneebeere (Symphoricarpos albus) und Wald-Geißblatt (Lonicera periclymenum).[7] Sie benötigen schattige, an luftfeuchten Orten stehende Pflanzen, die zudem in der Nähe der Flugorte der Falter wachsen.[4]

Nahrung der Falter

Die Falter findet man gelegentlich saugend an feuchter Erde oder Pferdeäpfeln. Menschlicher Schweiß wird ebenfalls genutzt. Darüber hinaus werden verschiedene weiß blühende Blütenstände von Doldenblütlern, Zwerg-Holunder (Sambucus ebulus), Schafgarbe (Achillea), Liguster (Ligustrum) und auch violette Blüten von verschiedenen Disteln und Witwenblumen (Knautia) als Nektarpflanzen genutzt.[7]

Flug- und Raupenzeiten

Die Tiere fliegen in einer Generation von Mitte Juni bis Mitte August. Die Raupen findet man ab August und nach der Überwinterung bis Anfang Juni.[8]

Entwicklung

Die Weibchen legen ihre grünen, stark beborsteten Eier einzeln oberseits wie unterseits meist an der Blattspitze der Futterpflanzen ab. Auf einem Strauch finden sich aber meist mehrere Eier, diese sind in der Regel an luftfeuchten und schattigen Stellen zu finden. Die daraus schlüpfenden Raupen befressen das Blatt von der Blattspitze aus beiderseits der Mittelrippe. Die Mittelrippe bleibt stehen und wird durch eigene Kotballen und Spinnfäden verlängert. Die Raupe ruht dann auf dieser Kotrippe.[9]

Am Ende des Sommers, nach der zweiten Häutung, baut die junge Raupe mit Spinnfäden aus einem Blatt eine Tüte, das sogenannte Hibernarium oder Hibernaculum, in dem die Überwinterung stattfindet. Im Winter kann man diese Tüten an den ansonsten kahlen Sträuchern erkennen. Die anfangs etwa acht Millimeter messende Raupe schrumpft durch Austrocknen über den Winter auf eine Länge von etwa drei Millimetern.

Im Frühjahr werden bereits die ersten austreibenden Knospen gefressen. Die Raupen entwickeln sich schnell, bis sie etwa Ende Mai bis Anfang Juni verpuppungsreif sind. Die Verpuppung erfolgt auf der Blattunterseite in einer grünen Stürzpuppe. Die Puppe trägt auf der Kopfseite zwei charakteristische stummelförmige Fortsätze und ist mit mehreren metallischen Flecken gemustert. Am Rücken befindet sich ein weiterer Auswuchs, dieser und der Rand des Hinterleibs sind dunkel rotbraun gefärbt.[6][4] Nach etwa 14 Tagen schlüpft der Falter.[5]

Gefährdung und Schutz

Quellen

Einzelnachweise

  1. Elizabeth Balmer: Schmetterlinge: Erkennen und Bestimmen. Parragon Books, 2007, ISBN 9781407512037, S. 114
  2. David J. Carter, Brian Hargreaves: Raupen und Schmetterlinge Europas und ihre Futterpflanzen, Verlag Paul Parey, 1986, ISBN 3-490-13918-6, S. 47, S. 246
  3. Arnold Spuler: Die Schmetterlinge Europas. Band 1. E. Schweitzerbartsche Verlagsbuchhandlung, Stuttgart 1908, S. 15.
  4. a b c Heiko Bellmann: Der neue Kosmos-Schmetterlingsführer. Schmetterlinge, Raupen und Futterpflanzen. Franckh-Kosmos, Stuttgart 2003, ISBN 3-440-09330-1, S. 188.
  5. a b David J. Carter, Brian Hargreaves: Raupen und Schmetterlinge Europas und ihre Futterpflanzen. Blackwell-Wissenschaftsverlag 1987, ISBN 3-8263-8139-4
  6. a b c Hans-Josef Weidemann: Tagfalter: beobachten, bestimmen, S. 384ff, Naturbuch-Verlag Augsburg 1995, ISBN 3-89440-115-X
  7. a b Günter Ebert (Hrsg.): Die Schmetterlinge Baden-Württembergs. Band 1, Tagfalter I (Ritterfalter (Papilionidae), Weißlinge (Pieridae), Edelfalter (Nymphalidae)), Ulmer-Verlag Stuttgart 1993. ISBN 3-8001-3451-9
  8. Manfred Koch: Wir bestimmen Schmetterlinge. Band 1: Tagfalter. 4., erweiterte Auflage. Neumann, Radebeul/Berlin 1966, , S. 88f.
  9. W. Düring: Kleiner Eisvogel. In: Tagfalter in Rheinland-Pfalz. BUND RLP, 31. Dezember 2018, abgerufen am 12. April 2020 (deutsch).
  10. Bundesamt für Naturschutz (Hrsg.): Rote Liste gefährdeter Tiere Deutschlands. Landwirtschaftsverlag, Münster 1998, ISBN 978-3-89624-110-8

Weblinks

 src=
– Album mit Bildern, Videos und Audiodateien
 title=
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Autoren und Herausgeber von Wikipedia
original
visit source
partner site
wikipedia DE

Kleiner Eisvogel: Brief Summary ( German )

provided by wikipedia DE

Der Kleine Eisvogel (Limenitis camilla, Syn.: Ladoga camilla), auch Kleiner Eisfalter ist ein Schmetterling (Tagfalter) aus der Familie der Edelfalter (Nymphalidae). Das Artepitheton leitet sich von einem römischen Frauennamen ab.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Autoren und Herausgeber von Wikipedia
original
visit source
partner site
wikipedia DE

Limenitis reducta ( Corsican )

provided by wikipedia emerging languages

Limenitis reducta hè un tipu di farfalla chì face parte di a famiglia di e Nymphalidae. Hè larga 23 à 27 mm. Stà annantu à e piante di u generu Lonicera.

Un sinonimu di Limenitis reducta hè: Limenitis anonyma Lewis, 1872.

In Corsica

Limenitis reducta hè prisente in Corsica.

Da vede dinò

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Autori è editori di Wikipedia

Limenitis reducta: Brief Summary ( Corsican )

provided by wikipedia emerging languages

Limenitis reducta hè un tipu di farfalla chì face parte di a famiglia di e Nymphalidae. Hè larga 23 à 27 mm. Stà annantu à e piante di u generu Lonicera.

Un sinonimu di Limenitis reducta hè: Limenitis anonyma Lewis, 1872.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Autori è editori di Wikipedia

Lytse iisfûgelflinter ( Western Frisian )

provided by wikipedia emerging languages

De Lytse iisfûgelflinter (Limenitis camilla) is in soarte yn de famylje fan de Aureliaflinters (Nymphalidae).

Foarkommen

De Lytse Iisfûgelflinter libbet foaral in ôfwikseljende fochtige mingde bosken of leafbosken. Hy kaam earder foar op in grut diel fan de sângrûnen yn East- en Súd-Nederlân. Op it stuit binne se allinnich nog te finen yn Twinte en de Achterhoek. Fan 1990 ôf is de flinter sterk efterútgongen. De Lytse Iisfûgelflinter is in honkfêste soart.

Op de reade list stiet de flinter as bedrige.

 src=
Lytse Iisfûgelflinter

Flinter

De wjuklingte is likernôch 22 oant 29 mm. Oer de ûnderkant fan de efterwjuk rint in dûbele rige donkere plakjes. De flinter liket sterk op de Blauwe Iisfûgelflinter.

Fleantiid

De flinter fleant fan ein maaie ôf oant ein augustus. Benammen de earste helte fan juny oant ein july. Soms is der in twadde generaasje yn septimber mar dat is mar hiel seldsum.

Rûp

De rûp kin 30 mm wurde. It liif is felgrien mei twa rigen brune fertakke toarns op 'e rêch. De kop is brún. De hiele rûp is bedutsen mei wite wartsjes. De rûp hat in tige ûnderskiedend fretspoar. De rûpen frette de blêden sà op dat allinnich de middennerf stean bliuwt. Se oerwinterje troch in blêd fan de Kamperfoelje byelkoar te spinnen ta in soartemint kapsule.

De rûp fret allinnich fan de Kamperfoelje.

Sjoch ek

 src=
Lytse Iisfûgelflinter mei sprate wjukken.
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia auteurs en redakteuren

Lytse iisfûgelflinter: Brief Summary ( Western Frisian )

provided by wikipedia emerging languages

De Lytse iisfûgelflinter (Limenitis camilla) is in soarte yn de famylje fan de Aureliaflinters (Nymphalidae).

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia auteurs en redakteuren

Модро-црна нимфа ( Macedonian )

provided by wikipedia emerging languages

Модро-црна нимфа (Limenitis reducta) е пеперуга од семејството на Шарени пеперутки. Пеперугата ја има и во Македонија.

Подвидови

  • Limenitis reducta reducta Штаудингер, 1901
  • Limenitis reducta herculeana Стичел, 1909[15]

Живеалиште

Овој вид може да се најде во централна и јужна Европа (вклучително и Македонија и Балканот),[16] Западна Азија, Сирија, Кавказ и Иран.[17][18] Пеперугата живее во влажни места, треви и крај шуми на надморска височина од 0 до 1650 метри.[19]

Опис

Модро-црната нимфа има распон на крилја од 46–54 мм.[19] Горната страна на крилјата е со кафеаво-црна боја со метален син сјај, голем попречен опсег на бели ознаки и субмаргинална линија од мали сини точки. Синиот сјај варира според аголот на светлината.

This species is rather similar to Limenitis camilla, Neptis rivularis and Araschnia levana f. prorsa.

Биологија

Овој вид може да има една или повеќе генерации, во зависност од местото.[16] Пеперугата лета од мај до август, повторно во зависност од подрачјето.[19] Ларвите се хранат со Lonicera periclymenum, Lonicera etrusca, Lonicera implexa, Lonicera xylosteum, Lonicera alpigena, Lonicera nummulariifolia и Lonicera caprifolium).[18] Возрасните се хранат со нектар, но и распаднати плодови.[20]

Литература

  • Boulard (Michel), 1988.- Note sur la pariade du Sylvain azuré (Lep. Nymphalidae). Alexanor, 15 (3), 1987 (1988): 156-158.
  • D.J. Carter & B. Hargreaves - Guide des chenilles d'Europe - Delachaux & Niestlé, 2012, ()
  • Josef Settele, Roland Steiner, Rolf Reinhardt, Reinart Feldmann: Schmetterlinge. Die Tagfalter Deutschlands., Eugen Ulmer KG, 2005,
  • Tom Tolman, Richard Lewington - Guide des papillons d'Europe et d'Afrique du Nord, Delachaux & Niestlé, Paris 1997 - ()

Наводи

  1. Denis & Schiffermüller, 1775 Ankündung eines systematischen Werkes von den Schmetterlingen der Wienergegend: 172
  2. Esper, 1778 Die Schmett. Th. I, Bd. 1 (7): pl. 38, f. 2
  3. Bergsträsser, [1779] Nomen. Ins., 3: pl. 67, f. 5-6
  4. Miller, 1859 Icon. Lep. 2: pl. 2, f. 1
  5. Lewis, 1872 Zoologist (2) 7 : 3074 (rej. ICZN-562)
  6. Grund, 1908 Soc. ent. 23 (11) : 81
  7. Fruhstorfer, 1909 Int. ent. Zs. 3 (17) : 94
  8. Niepelt, 1914 Int. ent. Z. 8 (26) : 144
  9. Lucas, 1923 Amat. Papillons: 50
  10. Verity, 1924 Ent. Rec. Suppl. 36: 35,
  11. Verity, 1928 Ent. Rec. 40 : 143
  12. Higgins, 1933 Proc. R. ent. Soc. Lond. 7: 61
  13. 13,0 13,1 13,2 13,3 Verity, 1950 Le Farfalle diurn. d'Italia 4: 52
  14. Lepiforum.de
  15. Limenitis reducta herculeana Stichel, [1909] in Seitz, Grossschmett. Erde 1 : 183
  16. 16,0 16,1 Euro Butterflies by Matt Rowlings
  17. Fauna europaea
  18. 18,0 18,1 Funet
  19. 19,0 19,1 19,2 Captain's European Butterfly Guide
  20. Learn about butterflies

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Автори и уредници на Википедија

Модро-црна нимфа: Brief Summary ( Macedonian )

provided by wikipedia emerging languages

Модро-црна нимфа (Limenitis reducta) е пеперуга од семејството на Шарени пеперутки. Пеперугата ја има и во Македонија.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Автори и уредници на Википедија

Limenitis camilla

provided by wikipedia EN

Limenitis camilla, the (Eurasian) white admiral, is a butterfly of the family Nymphalidae. It is found in woodland throughout southern Britain and much of Europe and the Palearctic, extending as far east as Japan.

Adult white admirals have dark wings with white bands. The contrasting colours help to break up the outline of the wing, camouflaging it from predators. They have a wingspan of approximately 60–65 mm and have a distinctive, elegant flight consisting of short periods of wing beats, followed by long glides.

The white admiral feeds on bramble blossom and honeydew and the female will lay its eggs singly on wisps of honeysuckle growing in dense woodland. The caterpillars are green with red-brown hairs and are camouflaged on a leaf by a mixture of their own droppings and silk. As autumn approaches it will form a tent-like structure made of leaf tissue known as a hibernaculum which it then secures to the stem with silk before hibernating. The caterpillar will then awaken the following spring and after a brief spell of feeding will moult, revealing a spiny green skin. It will then pupate during the summer, forming a green and gold chrysalis. After approximately two weeks the adult will emerge.

Larvae feed on Lonicera (L. japonica, L. xylosteum, L. tatarica, L. maackii, L. gibbiflora) and Weigela horstensis.[1]

Description in Seitz

L. Camilla L. (= sibilla L., aucl. cet.)(57a, b). Very similar to the preceding species [sydyi L. sydyi Led. (female 57a). Blackish brown, with white spots on the forewing and a strongly elbowed white band on the hindwing; at the apex of the forewing, especially in the female, some reddish brown smears. Underside for the most part brownish, the hindwing bluish at the base and abdominal margin, in the distal area with 2 rows of blackish spots, the spots of the outer row being lunate and forming the borders of a further row of whitish spots. The females have a less intense ground-colour, the whitish submarginal spots of the hindwing and the light and reddish patches in the cell of the forewing are more distinct.]; however, the position of the spots of the forewing is different and the band of the hindwing is but slightly curved, not elbowed; on the underside the black spots in the marginal area of the hindwing are all rounded, there being no band of light spots outside them as in sydyi[ Limenitis sydyi Kindermann, 1853 East Palearctic]. [2]

Subspecies

Listed alphabetically:[1]

  • L. c. camilla – Europe, Caucasus, Transcaucasia
  • L. c. japonica Ménétriés, 1857 – Amur, Ussuri, Korea, China

Etymology

Named in the Classical tradition. Camilla in Greek mythology is an Amazon who died in the battle of the Rutuli with Aeneas.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia authors and editors
original
visit source
partner site
wikipedia EN

Limenitis camilla: Brief Summary

provided by wikipedia EN

Limenitis camilla, the (Eurasian) white admiral, is a butterfly of the family Nymphalidae. It is found in woodland throughout southern Britain and much of Europe and the Palearctic, extending as far east as Japan.

Adult white admirals have dark wings with white bands. The contrasting colours help to break up the outline of the wing, camouflaging it from predators. They have a wingspan of approximately 60–65 mm and have a distinctive, elegant flight consisting of short periods of wing beats, followed by long glides.

The white admiral feeds on bramble blossom and honeydew and the female will lay its eggs singly on wisps of honeysuckle growing in dense woodland. The caterpillars are green with red-brown hairs and are camouflaged on a leaf by a mixture of their own droppings and silk. As autumn approaches it will form a tent-like structure made of leaf tissue known as a hibernaculum which it then secures to the stem with silk before hibernating. The caterpillar will then awaken the following spring and after a brief spell of feeding will moult, revealing a spiny green skin. It will then pupate during the summer, forming a green and gold chrysalis. After approximately two weeks the adult will emerge.

Larvae feed on Lonicera (L. japonica, L. xylosteum, L. tatarica, L. maackii, L. gibbiflora) and Weigela horstensis.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia authors and editors
original
visit source
partner site
wikipedia EN

Limenitis camilla ( Spanish; Castilian )

provided by wikipedia ES

La ninfa boscana (Limenitis camilla) es un lepidóptero ropalócero de la familia Nymphalidae.[1]

Descripción

 src=
Limenitis camilla

Distribución

Se distribuye en el centro de Europa, Turquía, Urales, noroeste del Kazajistán, río Amur, nordeste de China, península de Corea y Japón. En la península ibérica se encuentra en zonas norteñas.[1]

Hábitat

Claros soleados en grandes bosques caducifolios normalmente húmedos, plantaciones de coníferas con márgenes de bosques caducifolios. La oruga se alimenta de plantas del género Lonicera y de Symphoricarpos racemosa.[1][2][3]

Periodo de vuelo e hibernación

Una generación al año entre medios de junio y medios de agosto. Hiberna como oruga joven, dentro de una hoja fijada con seda al tallo.[1]

Referencias

 title=
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Autores y editores de Wikipedia
original
visit source
partner site
wikipedia ES

Limenitis camilla: Brief Summary ( Spanish; Castilian )

provided by wikipedia ES

La ninfa boscana (Limenitis camilla) es un lepidóptero ropalócero de la familia Nymphalidae.​

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Autores y editores de Wikipedia
original
visit source
partner site
wikipedia ES

Petit sylvain ( French )

provided by wikipedia FR

Limenitis camilla

Le Petit sylvain (Limenitis camilla), est une espèce d'insectes lépidoptères (papillons) de la famille des Nymphalidae, de la sous-famille des Limenitidinae et du genre Limenitis.

Description

C'est un papillon moyennement grand (envergure de 50 à 60 mm[1]). Le dessus est marron plus ou moins foncé, barré d'une bande médiane blanche.

Le verso est orange orné d'une ligne de taches blanches et aux ailes postérieures, de deux lignes de points postdiscaux.

Chenille

La chenille possède une tête marron épineuse et un corps vert à scoli dorsaux marron munis d'épines. Les flancs sont ornés d'une ligne blanche[2].

Biologie

Les œufs sont pondus sur le dessus des feuilles.

Période de vol et hibernation

C'est la chenille qui hiverne dans un hibernaculum à la base des feuilles[3].

Le papillon vole en une génération entre juin et août[3].

Plantes hôtes

Les plantes hôtes sont des Chèvrefeuilles : Lonicera periclymenum, Lonicera xylosteum, Lonicera caprifolium et la Symphorine[3].

Écologie et distribution

C'est un papillon commun dans tout le centre de l’Europe, du sud de l'Angleterre à la Roumanie, (mais est absent des zones méditerranéennes et scandinaves) et jusqu'en Russie. Un second isolat étendu se situe en Chine et au Japon[4],[3].

En France métropolitaine, il est présent dans tous les départements, excepté la Corse et la côte méditerranéenne[5].

Biotope

Il réside dans les forêts claires, les zones boisées fraîches, clairières et allées, en plaine.

 src=
Illustration de la British Entomology par John Curtis

Systématique

L'espèce Limenitis camilla a été décrite par le naturaliste suédois Carl von Linné en 1764, sous le nom initial de Papilio camilla[6].

Synonymes

  • Papilio camilla Linnaeus, 1764 protonyme
  • Papilio populi (Poda, 1761)
  • Papilio sibylla (Hufnagel, 1766)
  • Papilio sibilla Linnaeus, 1767 [7]
  • Papilio luctuosus (Fourcroy, 1785)
  • Papilio xylostei (Prunner, 1798)
  • Limenitis sibylla var. stenotaenia Honrath, 1892[8]
  • Limenitis sibilla puellula Fruhstorfer, 1909[9]
  • Ladoga camilla (Linnaeus, 1764)

Noms vernaculaires

Le Petit sylvain se nomme White Admiral en anglais, Kleiner Eisvogel en allemand, Nimfa boscana en catalan et Ninfa de bosque en espagnol[4].

Taxinomie

Liste des sous-espèces
  • Limenitis camilla camilla
  • Limenitis camilla francottiana
  • Limenitis camilla japonica Ménétries, 1857[4].

Le Petit sylvain et l'Homme

Protection

Pas de statut de protection spécifique[10].

Notes et références

  1. Collectif (trad. Michel Beauvais, Marcel Guedj, Salem Issad), Histoire naturelle [« The Natural History Book »], Flammarion, mars 2016, 650 p. (ISBN 978-2-0813-7859-9), Petit sylvain
  2. D.J. Carter et B. Hargreaves, Guide des chenilles d'Europe, Delachaux et Niestlé, Paris 2005, (ISBN 978-2-603-01444-8)
  3. a b c et d Tom Tolman, Richard Lewington, Guide des papillons d'Europe et d'Afrique du Nord, Delachaux et Niestlé, Paris 1997 - (ISBN 978-2-603-01649-7)
  4. a b et c funet
  5. lepinet
  6. Linnaeus, 1764 Mus. Lud. Ulr.: 304
  7. Linnaeus, 1767 Syst. Nat. (Edn 12) 1 (2): 781
  8. Honrath, 1892 Berl. ent. Z. 36 (2) : 440
  9. Fruhstorfer, 1909 Int. ent. Zs. 3 (17) : 94
  10. INPN Protection

Voir aussi

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Auteurs et éditeurs de Wikipedia
original
visit source
partner site
wikipedia FR

Petit sylvain: Brief Summary ( French )

provided by wikipedia FR

Limenitis camilla

Le Petit sylvain (Limenitis camilla), est une espèce d'insectes lépidoptères (papillons) de la famille des Nymphalidae, de la sous-famille des Limenitidinae et du genre Limenitis.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Auteurs et éditeurs de Wikipedia
original
visit source
partner site
wikipedia FR

Limenitis camilla ( Italian )

provided by wikipedia IT

Limenitis camilla (Linnaeus, 1764), nota anche col nome inglese di White Admiral, è un lepidottero appartenente alla famiglia Nymphalidae, diffuso in Eurasia.

Descrizione

Adulto

Gli adulti hanno delle ali scure con striature bianche. Questo contrasto consente di confondere i predatori sulla grandezza delle ali della farfalla stessa e permette all'insetto di nascondersi meglio tra fiori e fogliame. L'apertura alare è di circa 60–65 mm ed il volo risulta elegante, contraddistinto da brevi scatti alternati a planate leggere.

Uovo

Larva

I bruchi sono verdi e dispongono di piccoli peli rosso-marroni.

Pupa

Con l'arrivo dell'autunno iniziano a costruire le crisalidi che hanno la caratteristica forma di tenda e vanno nello stato conosciuto come ibernazione che assicura loro la sopravvivenza dal freddo invernale. I bruchi si risvegliano la primavera successiva con una nuova pelle di colore verde acceso. La pupa si forma in estate con una crisalide verde e dorata, dando luogo all'esemplare adulto dopo due settimane.

Distribuzione e habitat

L'areale va dall'Europa temperata all'Asia, sino al Giappone.

Biologia

Periodo di volo

Alimentazione

Questa specie si nutre allo stadio larvale su piante di Lonicera e Symphoricarpus[1] mentre gli adulti si nutrono di liquidi zuccherini come nettare e della melata degli afidi.

Tassonomia

Sottospecie

Sinonimi

Galleria d'immagini

Note

  1. ^ Moths and Butterflies of Europe and North Africa, su www.leps.it. URL consultato il 30 marzo 2022.

Bibliografia

  • (EN) Capinera, J. L. (Ed.), Encyclopedia of Entomology, 4 voll., 2nd Ed., Dordrecht, Springer Science+Business Media B.V., 2008, pp. lxiii + 4346, ISBN 978-1-4020-6242-1, LCCN 2008930112, OCLC 837039413.
  • (EN) Kükenthal, W. (Ed.), Handbuch der Zoologie / Handbook of Zoology, Band 4: Arthropoda - 2. Hälfte: Insecta - Lepidoptera, moths and butterflies, in Kristensen, N. P. (a cura di), Handbuch der Zoologie, Fischer, M. (Scientific Editor), Teilband/Part 35: Volume 1: Evolution, systematics, and biogeography, Berlino, New York, Walter de Gruyter, 1999 [1998], pp. x + 491, ISBN 978-3-11-015704-8, OCLC 174380917.
  • (EN) Scoble, M. J., The Lepidoptera: Form, Function and Diversity, seconda edizione, London, Oxford University Press & Natural History Museum, 2011 [1992], pp. xi, 404, ISBN 978-0-19-854952-9, LCCN 92004297, OCLC 25282932.
  • (EN) Stehr, F. W. (Ed.), Immature Insects, 2 volumi, seconda edizione, Dubuque, Iowa, Kendall/Hunt Pub. Co., 1991 [1987], pp. ix, 754, ISBN 9780840337023, LCCN 85081922, OCLC 13784377.

 title=
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Autori e redattori di Wikipedia
original
visit source
partner site
wikipedia IT

Limenitis camilla: Brief Summary ( Italian )

provided by wikipedia IT

Limenitis camilla (Linnaeus, 1764), nota anche col nome inglese di White Admiral, è un lepidottero appartenente alla famiglia Nymphalidae, diffuso in Eurasia.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Autori e redattori di Wikipedia
original
visit source
partner site
wikipedia IT

Mažasis juodmargis ( Lithuanian )

provided by wikipedia LT
Binomas Limenitis camilla

Mažasis juodmargis (lot. Limenitis camilla, angl. White Admiral, vok. Kleiner Eisvogel) – pleštekių (Nymphalidae) šeimos drugys. Skraido lieposrugpjūčio mėn. pamiškėse, miško aikštelėse. Vikšrai gyvena ant paprastojo sausmedžio ir žiemoja. Pavasarį peržiemoję maitinasi mitybiniu augalu ir virsta lėliukėmis.

Lietuvoje plačiai paplitusi rūšis.

 src=
Mažasis juodmargis


Vikiteka

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Vikipedijos autoriai ir redaktoriai
original
visit source
partner site
wikipedia LT

Mažasis juodmargis: Brief Summary ( Lithuanian )

provided by wikipedia LT

Mažasis juodmargis (lot. Limenitis camilla, angl. White Admiral, vok. Kleiner Eisvogel) – pleštekių (Nymphalidae) šeimos drugys. Skraido lieposrugpjūčio mėn. pamiškėse, miško aikštelėse. Vikšrai gyvena ant paprastojo sausmedžio ir žiemoja. Pavasarį peržiemoję maitinasi mitybiniu augalu ir virsta lėliukėmis.

Lietuvoje plačiai paplitusi rūšis.

 src= Mažasis juodmargis


Vikiteka

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Vikipedijos autoriai ir redaktoriai
original
visit source
partner site
wikipedia LT

Blauwe ijsvogelvlinder ( Dutch; Flemish )

provided by wikipedia NL

Insecten

De blauwe ijsvogelvlinder (Limenitis reducta) is een dagvlinder uit de familie Nymphalidae, de vossen, parelmoervlinders en weerschijnvlinders. De vleugel varieert in lengte tussen de 22 en 27 mm.

De vlinder vliegt van zeeniveau tot 1500 meter in het gebied van Noord-Spanje, Zuid- en Oost-Frankrijk, Italië en de Alpen. Hoogst zelden wordt de blauwe ijsvogelvlinder als dwaalgast in Nederland en België aangetroffen.

De vlinder geeft de voorkeur aan warme tot zeer warme plaatsen in bossen bij beekjes en andere vochtige plaatsen.

De vliegtijd is van mei tot en met augustus.

Wikimedia Commons Mediabestanden die bij dit onderwerp horen, zijn te vinden op de pagina Limenitis reducta op Wikimedia Commons.
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia-auteurs en -editors
original
visit source
partner site
wikipedia NL

Limenitis anonyma ( Pms )

provided by wikipedia PMS
Drapò piemontèis.png Vos an lenga piemontèisa Për amprende a dovré 'l sistema dle parlà locaj ch'a varda sì.

La ruva a viv ëdzora a Lonicera. Doe o tre generassion a l'ann, ël parpajon a vòla da avril a stèmber.

Distribussion

A viv an tuta Italia e ant j'ìsole.

Arferiment bibliogràfich për chi a veul fé dj'arserche pì ancreuse

  • Limenitis anonyma Lewis
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia authors and editors
original
visit source
partner site
wikipedia PMS

Limenitis anonyma: Brief Summary ( Pms )

provided by wikipedia PMS

La ruva a viv ëdzora a Lonicera. Doe o tre generassion a l'ann, ël parpajon a vòla da avril a stèmber.

Distribussion

A viv an tuta Italia e ant j'ìsole.

Limenitis reducta MHNT CUT 2013 3 15 Buzet Dos.jpg Limenitis reducta MHNT CUT 2013 3 15 Buzet Ventre.jpg
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia authors and editors
original
visit source
partner site
wikipedia PMS

Limenitis camilla ( Pms )

provided by wikipedia PMS
Drapò piemontèis.png Vos an lenga piemontèisa Për amprende a dovré 'l sistema dle parlà locaj ch'a varda sì.

La ruva

  •  src=

    Limenitis camilla

  •  src=

    Limenitis camilla

  • Ambient

    Da finì.

    Distribussion

    Com la Limenitis anonyma, ma pì localisà.

    Arferiment bibliogràfich për chi a veul fé dj'arserche pì ancreuse

    • Limenitis camilla L.
    license
    cc-by-sa-3.0
    copyright
    Wikipedia authors and editors
    original
    visit source
    partner site
    wikipedia PMS

    Limenitis camilla: Brief Summary ( Pms )

    provided by wikipedia PMS

    La ruva

     src=

    Limenitis camilla

     src=

    Limenitis camilla △

    Ambient

    Da finì.

    Distribussion

    Com la Limenitis anonyma, ma pì localisà.

    license
    cc-by-sa-3.0
    copyright
    Wikipedia authors and editors
    original
    visit source
    partner site
    wikipedia PMS

    Limenitis camilla ( Portuguese )

    provided by wikipedia PT

    Limenitis camilla é uma espécie de insetos lepidópteros, mais especificamente de borboletas pertencente à família Nymphalidae.[1]

    Descrição

    A autoridade científica da espécie é Linnaeus, tendo sido descrita no ano de 1764.

    Trata-se de uma espécie presente no território português.

    Referências

    1. «Limenitis camilla». Fauna Europaea (em inglês). Consultado em 16 de agosto de 2019

     title=
    license
    cc-by-sa-3.0
    copyright
    Autores e editores de Wikipedia
    original
    visit source
    partner site
    wikipedia PT

    Limenitis camilla: Brief Summary ( Portuguese )

    provided by wikipedia PT

    Limenitis camilla é uma espécie de insetos lepidópteros, mais especificamente de borboletas pertencente à família Nymphalidae.

    license
    cc-by-sa-3.0
    copyright
    Autores e editores de Wikipedia
    original
    visit source
    partner site
    wikipedia PT

    Mali trepetlikar ( Spanish; Castilian )

    provided by wikipedia SL

    Mali trepetlikar (znanstveno ime Limenitis camilla) je dnevni metulj iz družine pisančkov.

    Opis

    Ta vrsta metuljev meri preko kril med 44 in 53 mm. Zgornja stran kril je črnorjava, posuta z nekaj belimi lisami, ki oblikujejo tudi bel pas po sredini zadnjih kril. Spodnja stran kril je opečnato rjava, posuta pa je s črnimi pegami ter poslikana z vzorcem belih lis[1].

    Za malega trepetlikarja je značilno, da črne pege ob zunanjem robu spodnje strani kril potekajo v dveh pasovih, kar pomaga optično razbiti silhueto metulja, zaradi česar je le-ta manj izpostavljen plenilcem. Odrasli metulji se najpogosteje hranijo na cvetovih robide.

    Mali trepetlikar se najpogosteje zadržuje na sončnih jasah in ob robu gozdov, v katerih uspevajo vrste iz rodu kosteničevje (Lonicera), z listjem katerih se prehanjujejo gosenice te vrste metuljev. V Sloveniji je mali trepetlikar razširjen od nižin do gozdne meje, najbolj pa mu ustreza nekoliko bolj vlažno okolje.

    Samice odlagajo jajčeca posamično, iz njih pa se razvijejo zelene gosenice, poraščene z rdeče-rjavimi dlačicami. Gosenice si jeseni iz svile in zvitega lista izdelajo zavetje, v katerem čez zimo hibernirajo. Spomladi se gosenice po krajšem obdobju hranjenja levijo, nato pa se zabubijo. Po dveh tednih se iz bube razvije odrasel metulj.

    Reference

    1. Notranjski regijski park. "Metulji". Pridobljeno dne 15. decembra 2010.
    license
    cc-by-sa-3.0
    copyright
    Avtorji in uredniki Wikipedije
    original
    visit source
    partner site
    wikipedia SL

    Mali trepetlikar: Brief Summary ( Spanish; Castilian )

    provided by wikipedia SL

    Mali trepetlikar (znanstveno ime Limenitis camilla) je dnevni metulj iz družine pisančkov.

    license
    cc-by-sa-3.0
    copyright
    Avtorji in uredniki Wikipedije
    original
    visit source
    partner site
    wikipedia SL

    Limenitis reducta ( Vietnamese )

    provided by wikipedia VI

    Limenitis reducta là một loài bướm ngày thuộc họ Nymphalidae. Nó được tìm thấy ở Northern Tây Ban Nha, South và Eastern Pháp, ÝAnpơ.

    Sải cánh dài 22–27 mm. Chúng bay từ tháng 5 đến tháng 8 tùy theo địa điểm.

     src= Wikimedia Commons có thêm hình ảnh và phương tiện truyền tải về Limenitis reducta

    Hình ảnh

    Chú thích

    Tham khảo


    Bản mẫu:Limenitidinae-stub

    license
    cc-by-sa-3.0
    copyright
    Wikipedia tác giả và biên tập viên
    original
    visit source
    partner site
    wikipedia VI

    Ленточник голубоватый ( Russian )

    provided by wikipedia русскую Википедию
    Латинское название Limenitis reducta
    Staudinger, 1901
    Синонимы
    • Limenitis anonyma[1]

    wikispecies:
    Систематика
    на Викивидах

    commons:
    Изображения
    на Викискладе

    NCBI 191421

    Ленточник голубоватый[2] (лат. Limenitis reducta) — дневная бабочка из семейства нимфалид.

    Этимология латинского названия

    Reductaлатинского) — сокращенный, исчезнувший. Название отражает особенности окраски нижней стороны задних крыльев, где находится только один ряд чёрных точек, в отличие от близкородственных видов, имеющих двойной ряд пятен.

    Описание

    Длина переднего крыла имаго — 21—31 мм. Верхняя сторона крыльев черно-бурая, у самца с голубом отливом, у самки бурая без отлива.

    Ареал

    Распространен Ленточник голубоватый в Южной Европе, Южной Франции и в единственных известных точках в Бретании и Нормандии на северо-западе страны, Южной Германии, Австрии, Словакии, Венгрии, Румынии, на Балканском полуострове, в Малой Азии, на Кавказе, в Закавказье, Крыму, Иране и Афганистане.

    Не найдена на Балеарских островах, Крите, в Польше, в центре и на юге Пиренейского полуострова. В Чехии (северная граница исторического ареала) считается вымершим — после 1942 года не отмечался[3].

    Образ жизни

    Местообитания

    Поляны, редины, дороги в смешанных и лиственных лесах. Долины рек и ручьев, заросли кустарников, опушки и поляны среди разреженных лиственных лесов. В горы поднимается до высоты 2000 м над ур. м, где встречается по опушкам.[4].

    Время лёта

    Развивается ленточник голубоватый в одном поколении. Время лёта середины июня по начало августа, сентябрь

    Кормовые растения

    Жимолость — (лат. Lonicera sp.), в особенности жимолость обыкновенная (лат. Lonicera xylosteum), жимолость каприфоль (лат. Lonicera caprifolium)[5], жимолость вьющаяся (лат. Lonicera periclymenum), жимолость этрусская (лат. Lonicera etrusca), жимолость средиземноморская (лат. Lonicera implexa), жимолость альпийская (лат. Lonicera alpigena) и жимолость монетолистная (лат. Lonicera nummulariifolia)[4].

    Биология

    Бабочки часто питаются на крупных соцветиях зонтичных растений, сидят на ветках кустарников, стволах деревьев. Нередко низко планируют над склонами холмов, затем резко взмывают и присаживаются на соцветия растений.

    Подобные виды в Европе

    Замечания по охране

    Включен в Красную книгу Германии в 1992 году[6].

    •  src=

      Ленточник голубоватый. Нижняя сторона крыльев

    •  src=

      Ленточник голубоватый

    Ссылки

    Примечания

    1. Limenitis reducta Staudinger 1901. Fauna Europaea, Version 1.3, 19.04.2007.
    2. Стриганова Б. Р., Захаров А. А. Пятиязычный словарь названий животных: Насекомые (латинский-русский-английский-немецкий-французский) / Под ред. д-ра биол. наук, проф. Б. Р. Стригановой. — М.: РУССО, 2000. — С. 269. — 1060 экз.ISBN 5-88721-162-8.
    3. Mapování a ochrana motýlů České republiky — Limenitis reducta
    4. 1 2 Том Толман, Ричард Левингтон, Die Tagfalter Europas und Nordwestafrikas, страница 140f (Stuttgart: Franckh-Kosmos Verlags-GmbH & Co, 1998, ISBN 3-440-07573-7).
    5. Гюнтер Эберт, Die Schmetterlinge Baden Württembergs, 1 том, Tagfalter I. (Stuttgart: Ulmer Verlag, 1993, ISBN 3-8001-3451-9).
    6. Bundesamt für Naturschutz (Hrsg.): Rote Liste gefährdeter Tiere Deutschlands. Landwirtschaftsverlag, Münster 1998, ISBN 978-3-89624-110-8
     title=
    license
    cc-by-sa-3.0
    copyright
    Авторы и редакторы Википедии

    Ленточник голубоватый: Brief Summary ( Russian )

    provided by wikipedia русскую Википедию

    Ленточник голубоватый (лат. Limenitis reducta) — дневная бабочка из семейства нимфалид.

    license
    cc-by-sa-3.0
    copyright
    Авторы и редакторы Википедии