Skjegglav eller gubbeskjegg (latin: Alectoria) er en slekt av hengende lav. Plantelegemet (thallus) – som i likhet med andre lavslekter er en symbiose mellom en sopp og en fotosyntesevert (alge) – henger på grener i trær og kan bli inntil 30 cm langt.
Legg merke til at ordet skjegglav er det korrekte navn på slekten Alectoria, men arter i brunskjegg-slekten Bryoria har også navn med «-skjegg» i seg.
Skjegglav hører til gruppen busklav innenfor familien Parmeliaceae, og det er i alt 30-40 arter av hengende busklav i Norden, fordelt på slektene:
Skjegglav vokser på trær, særlig på gran i eldre skoger. Reduksjon av svovel i nedbøren i Norge har gitt økt framvekst av skjegglav og brunskjegg.[1]
I en overlevelsessituasjon kan sjegglav spises om den lutes og kokes. Den er rik på karbohydrat.
Universitetet i Oslo har registrert mer enn 90 000 arter av lav, og det er et stort antall slekter og arter også i Norge. Den taksonomiske plasseringen av slekten gjengis nedenfor:
Skjegglav eller gubbeskjegg (latin: Alectoria) er en slekt av hengende lav. Plantelegemet (thallus) – som i likhet med andre lavslekter er en symbiose mellom en sopp og en fotosyntesevert (alge) – henger på grener i trær og kan bli inntil 30 cm langt.
Legg merke til at ordet skjegglav er det korrekte navn på slekten Alectoria, men arter i brunskjegg-slekten Bryoria har også navn med «-skjegg» i seg.
Skjegglav hører til gruppen busklav innenfor familien Parmeliaceae, og det er i alt 30-40 arter av hengende busklav i Norden, fordelt på slektene:
Skjegglav (Alectoria Ach.) – 3 arter i Norge Brunskjegg (Bryoria Brodo & D. Hawksw.) – 15 arter i Norge Strylav (Usnea Dill. ex Adans.) – ca. 18 arter i Norge Ragglav (Ramalina Ach.) [Tilhører Ragglavfamilien, Ramalinaceae] – ca. 15 arter i Norge.
Skjegglav vokser på trær, særlig på gran i eldre skoger. Reduksjon av svovel i nedbøren i Norge har gitt økt framvekst av skjegglav og brunskjegg.
I en overlevelsessituasjon kan sjegglav spises om den lutes og kokes. Den er rik på karbohydrat.
