Heliophorus ila (Hôa-gí: 紅邊黃小灰蝶) sī 1 chióng khun-thiông, phián-si̍t khoah 30 kàu 34 mm. Si̍t-kó· ê pak-tó· hit-bīn sī n̂g-sek--ê, kang--ê bú--ê lóng kâng, gōa-iân hū-kīn ū âng-sek pan-bûn; si̍t-kó· ê kha-chiah-phiaⁿ chit-bīn sī o·-sek--ê, ē-kha-si̍t ê gōa-iân hū-kīn ū âng-sek hái-éng-khoán ê pan-bûn, kang--ê téng-koân-si̍t ū tōa bīn-chek ê khóng-chí-sek kim-sio̍k ê kim-thâu, ah bú--ê téng-koân-si̍t sī âng-sek ê pan-bûn.
Sêng-thâng kui-nî-thàu-tang ū khòaⁿ--kìⁿ; seng-o̍ah tī pêⁿ-tē kàu tiong-hái-po̍at soaⁿ-khu ê chháu-châng kap chhiū-châng khoân-kéng; si̍t-si̍t-sèng khun-thâng, chia̍h si̍t-bu̍t kok pō·-ūi kap nōa--khì ê kóe-chí; tiū-hêng-sèng khun-thâng, ji̍t--sî chhut-lâi o̍ah-tāng; kah-ì hóng-būn hoe-châng.
Heliophorus ila est une espèce de lépidoptère de la famille des Lycaenidae.
De Nicéville CLA & Martin L., A List of the Butterflies of Sumatra with special Reference to the Species occuring in the North East of the Island, J. asiat. Soc. Bengal, Pt II 64(3), pp. [357-555] (1896)
Heliophorus ila est une espèce de lépidoptère de la famille des Lycaenidae.
Heliophorus ila is een vlinder uit de familie van de Lycaenidae.[1] De wetenschappelijke naam van de soort is voor het eerst geldig gepubliceerd in 1896 door De Nicéville.
Bronnen, noten en/of referenties
Heliophorus ila er en av gullvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger.
Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet.
Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.
Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot.
Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.
Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse.
Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.
Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplantens blader.
Larven lever som plantespiser på Polygonum chinese og Rumex japonicus.
Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.
Heliophorus ila tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen.
Heliophorus ila finnes ikke i Europa, men i det sørøstlige Asia, i blant annet i Kina, Burma, Thailand og Taiwan.
Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i.
Heliophorus ila er en av gullvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger.
紫日灰蝶 H. i. matsumurae
紫日灰蝶（学名：Heliophorus ila）是日灰蝶屬中的一種蝴蝶。
展翅後寬約大概3公分，背面顏色偏深黑褐色，外緣有紅色、橙色鋸齒狀斑紋。雄蝶中央有藍紫色斑，雌蝶則無[1]。
飛行時動作敏捷活潑，會吸食花蜜，也會吸食動物屍體及糞便[2]。
分布中國南部、印度北部、中南半島至蘇門答臘等東亞地區。於台灣平地至中海拔地區可見，相當普遍[2]。
雄蝶背面
雌蝶背面
