Surikat er et lite rovpattedyr i mungofamilien (Herpestidae). Man finner det i det sydlige Afrika, først og fremst i Botswana, Namibia, det sydvestlige Angola og Sør-Afrika. Dyret er meget sosialt og lever i flokker med mange individer. De er kjent for sine vaktposter, dyr som inntar en høyereliggende plass for å holde utkikk (vakt) på vegne av flokken. Surikatene samarbeider også med aper, fordi apene hjelper surikatene hvis det kommer et rovdyr.[trenger referanse]
Surikatene er svært sosiale rovpattedyr som kan leve i flokker på opp mot femti dyr, gjerne bestående av inntil tre separate familiegrupper. De er stort sett dagaktive og har et hiområde som ligger sentralt når det gjelder tilgang på føde. Hiene graves ut i bakken. Surikatene er kjent for å utplassere vaktposter når de leter etter mat eller oppholder seg utenfor hiet. Arbeidet som vaktpost går på rundgang mellom dyra.
En fullvoksen surikat veier normalt ca. 720-730 gram og har en total kroppslengde, fra snute til halespiss, på ca. 42,5 cm-60 cm, hvorav halen utgjør ca. 17,5 cm-25 cm. Hannen er normalt ca. ti gram tyngre enn hunnen. Hodet er kileformet og ørene små og sigdformede. Øynene er mellomstore med sorte markeringer rundt. Pelsfargen varierer med geografien. De sydligste populasjonene er normalt noe mørkere pepperfarget enn de mer nordlige populasjonene. Framlemmene er utrustet med kraftige klør for å grave i bakken.
Den gjennomsnittlige levetiden for surikater i vill tilstand er ca. 5-15 år, med ti år som et snitt. I fangenskap har surikater overlevd til de er tolv år gamle (Honolulu Zoo, 2001; Oakland Zoo, 1999).
Surikatene oppholder seg helst i åpent og tørt landskap. De finnes således på savanne og åpen sletteland, avhengig av jordsmonnet. De ser ut til å foretrekke et fast-hardt jordsmonn der de legger hiområdet.
Surikatene spiser mest insekter (ca. 82 %), men kan i en viss utstrekning også ernære seg på små virveldyr, egg og planter. Store deler av dagen går med til å jakte på føde, som de finner ved å grave i bakken, lete i gresset eller snu på steiner (van Staaden, 1994).
Hunnens drektighetstid er ca. elleve uker. Fra fangenskap er det kjent at en surikatmor fikk hele elleve kull i løpet av 31 måneder, men i vill tilstand er normalt det maksimale tre kull med tre valper i snitt pr. år. Valpene fødes blinde og med lukkede ører. Ørene åpner seg etter ca. ti dager, og øynene etter ca. 10-14 dager. Moren ammer valpene til de er ca. 49-63 dager gamle før de avvennes. Surikater regnes som kjønnsmodne når de er ett år gamle.
Surikater blir kjønnsmodne omkring ettårsalderen og kan få 1 til 5 valper i et kull, med 3 unger som den vanligste størrelsen på kullet. Ville surikater kan få opp til fire kull per år. Surikater er iteropare og kan reprodusere når som helst på året, men mest fødsler skjer i de varmere sesongene. Valpene får lov til å forlate hiet når de er tre uker gamle. Når valpene er klare til å komme ut av hiet, vil hele surikatklanen stå rundt hiet for å se. Noen av de unge kan prøve å vise seg frem for å få mer oppmerksomhet enn valpene.
Det foregår ingen paringsoppvisninger, hannen grer hunnen rituelt før hun gir seg hen til ham og paringen begynner. Hannen inntar vanligvis en sittende stilling i løpet av handlingen. Svangerskap varer omtrent 11 uker og de unge fødes i de underjordiske hiene og krever mating. Valpenes ører åpnes etter rundt 10 dager, og øynene etter 10-14 dager. De er avvent etter rundt 49-63 dager. De kommer ikke over bakken før de er minst 21 dager gamle og blir hos barnevakter i nærheten av hiet. Etter nok en uke kan de bli med de voksne på hamstringstokt.
Vanligvis forbeholder alfaparet seg retten til parring, og dreper normalt unger som ikke er sine egne for å sikre at egne avkom har best mulig sjanse til å overleve. Det dominerende paret kan også kaste ut mødrene til det fornærmende avkom. Nye surikatgrupper er ofte formet av utkastede hunner som parer seg med omflakkende hanner. Hvis medlemmene av alfagruppen er slektninger (dette har en tendens til å skje når alfahunnen dør og etterfølges av en datter) parer de seg ikke med hverandre og reproduksjon skjer ved at gruppens hunner parer seg med omflakkende hanner fra andre grupper. I denne situasjonen har gravide hunner en tendens til å drepe og spise valper født av andre hunner.
Surikatene blir selv jaktet på av andre rovpattedyr og rovfugler, og da spesielt av sjakaler, ørn og falk.
Surikater kan få rabies og kan smitte mennesker.
Noen steder har surikater vært holdt som husdyr, særlig fordi de tar slanger.
Surikat er et lite rovpattedyr i mungofamilien (Herpestidae). Man finner det i det sydlige Afrika, først og fremst i Botswana, Namibia, det sydvestlige Angola og Sør-Afrika. Dyret er meget sosialt og lever i flokker med mange individer. De er kjent for sine vaktposter, dyr som inntar en høyereliggende plass for å holde utkikk (vakt) på vegne av flokken. Surikatene samarbeider også med aper, fordi apene hjelper surikatene hvis det kommer et rovdyr.[trenger referanse]
