Svamper er den mest primitive gruppe flercellede dyr. Svamper har ingen organer og lever av å filtrere næring fra vannet gjennom et system av porer, kanaler og utstrømsåpninger. De har et støtteskjelett bestående av spikler (nåler) som er kittet sammen. De ulike klassenes navn reflekterer hva nålene hos majoriteten av artene innen hver gruppe består av; kalk (kalksvampene), silisium (glassvampene), kitin og kisel (horn- og kiselsvampene).
En avvikende gruppe er familien Cladorhizidae i ordenen Poecilosclerida innen Demospongiae. Hos disse er poresystemet gått tapt, og de kan ikke lenger ernære seg av å filtrere vannet for næringsstoffer. I stedet fanger de smådyr, først og fremst hoppekreps. Fangsten skjer ved at byttet blir hengende fast så snart det berører klebrige blærer på svampen, eller det hukes på tynne og sylskarpe pigger som er spesialiserte spikler, alt avhengig av arten. Offeret dekkes deretter av et lag med celler som gror over det, før det til slutt fordøyes.
Det finnes ca. 10 000 svampearter over hele verden, både i salt- og ferskvann. I Norge er det registrert 263 arter, 5 av disse i ferskvann. Artene som lever i ferskvann er; vanlig ferskvannssvamp (Spongilla lacustris), skjørsvamp (Eunapius fragilis), elvesvamp (Ephydatia fluviatilis), myllersvamp (Ephydatia mülleri) og rydersvamp (Racekiela ryderi, også kalt Anheteromeyenia ryderi). Svamper lever i kolonier eller enkeltvis, noen lever også i symbiose med alger eller bakterier. De finnes helt fra tidevannssonen til de største dyp, og varierer i størrelse fra mindre enn 1 cm til over 2 meter.
Artsbestemmelse av svamper er vanskelig og systematikken er ikke helt ut forstått. I tidligere verker opererer man med en fjerde delgruppe, korallsvamper, men disse er nå gruppert sammen med horn- og kiselsvamper.
Svamper kan formere seg aseksuelt ved knoppskyting eller seksuelt. Eggene klekker direkte til en morula med flimmerhår som likner på nesledyrenes planulalarve. Utviklingen videre til voksent individ er direkte.
Svamper er den mest primitive gruppe flercellede dyr. Svamper har ingen organer og lever av å filtrere næring fra vannet gjennom et system av porer, kanaler og utstrømsåpninger. De har et støtteskjelett bestående av spikler (nåler) som er kittet sammen. De ulike klassenes navn reflekterer hva nålene hos majoriteten av artene innen hver gruppe består av; kalk (kalksvampene), silisium (glassvampene), kitin og kisel (horn- og kiselsvampene).
En avvikende gruppe er familien Cladorhizidae i ordenen Poecilosclerida innen Demospongiae. Hos disse er poresystemet gått tapt, og de kan ikke lenger ernære seg av å filtrere vannet for næringsstoffer. I stedet fanger de smådyr, først og fremst hoppekreps. Fangsten skjer ved at byttet blir hengende fast så snart det berører klebrige blærer på svampen, eller det hukes på tynne og sylskarpe pigger som er spesialiserte spikler, alt avhengig av arten. Offeret dekkes deretter av et lag med celler som gror over det, før det til slutt fordøyes.
Det finnes ca. 10 000 svampearter over hele verden, både i salt- og ferskvann. I Norge er det registrert 263 arter, 5 av disse i ferskvann. Artene som lever i ferskvann er; vanlig ferskvannssvamp (Spongilla lacustris), skjørsvamp (Eunapius fragilis), elvesvamp (Ephydatia fluviatilis), myllersvamp (Ephydatia mülleri) og rydersvamp (Racekiela ryderi, også kalt Anheteromeyenia ryderi). Svamper lever i kolonier eller enkeltvis, noen lever også i symbiose med alger eller bakterier. De finnes helt fra tidevannssonen til de største dyp, og varierer i størrelse fra mindre enn 1 cm til over 2 meter.
Artsbestemmelse av svamper er vanskelig og systematikken er ikke helt ut forstått. I tidligere verker opererer man med en fjerde delgruppe, korallsvamper, men disse er nå gruppert sammen med horn- og kiselsvamper.
Svamper kan formere seg aseksuelt ved knoppskyting eller seksuelt. Eggene klekker direkte til en morula med flimmerhår som likner på nesledyrenes planulalarve. Utviklingen videre til voksent individ er direkte.
