Svampar (Porifera) er ei rekkje dyr som lever fastsitjande i havet og tropisk ferskvatn. Dei manglar både vev som nervar og musklar og eit fast symmetrisk kroppsplan, og er såleis den mest primitive fleircella dyregruppa me kjenner til. Det finst over 5000 kjende artar innanfor tre klasser, og fossil av gruppa er påvist heilt attende til over 600 millionar år sidan.
Svampar er fastsitjande, vasslevande organismar som lever av å filtrera næringsstoff frå omgjevnadane. Dette syt dei for gjennom såkalla choanocyttar; flagellceller som pumpar vatn inn og ut av kroppsholrommet og tek opp eventuelle næringspartiklar frå dette. Ein svamp kan pumpa eit tonn med vatn for å få tak i eitt gram næring.
Svampar har både kjønna og ukjønna formeiring. Dei er tvikjønna, og har ytre befruktning. Ved ukjønna formeiring brekk det av eit stykke frå foreldreorganismen, som vert ført med vassmassane til ein plass det kan gro fast og veksa til ein ny svamp, genetisk identisk med opphavet. Ved kjønna formeiring slepp alle svampane i eit område ut egg og sæd i vatnet samstundes, som regel ved fullmåne. Desse kan i nokre tilfelle danna bilateralsymmetriske larvar.
Svampar er bygd opp av tre hovudcelletypar.
Pinacocyttar dannar pinacodermen, som tilsvarar epidermis og er det næraste svampane kjem ekte vev. Dette er flate og tynne celler som naturleg nok ligg på utsida av dyret, og som hjå somme artar finst spesialisert til porocyttar – røyrforma celler som ligg i mesohyl-laget og regulerer vasstraumen inn i sjølve kroppen.
Det tidlegare nemnde mesohyl-laget er eit gele-aktig lag som ligg under pinacodermen. Her finn me mesenchymecellar eller amøbocyttar – amøboide celler som kan spesialiserast til ei rekkje funksjonar; reproduksjon, lagring og transport av næringspartiklar, reparasjon av veggar og danning av spiklar, som har ein avstivande, skjelett-aktig funksjon.
Choanocyttane dekkjer dei indre kamrane og er ansvarlege for vasstraumen i svampen. Denne syt dei for med såkalla flagellar, små ”hår” som skapar straumar med rørslene sine. Kvar choanocyttcelle har ei lita microvilli-krage som filtrerer næringspartiklar ut av vatnet flagellen pumpar inn.
Me skil mellom tre ulike oppbygnadsmodellar for svamp; ascon, sycon og leucon.
Ascon-forma førekjem berre hjå kalksvampar (klasse Calcarea), og er den enklaste og sjeldnaste varianten. Her er sjølve dyret forma som ein slags vase, med eit stort, ope holrom og tilnærma rette veggar. Choanocyttcellane er plasserte i sjølve spongocoelomet (~kroppshola), og flagellrørslane deira pumpar inn vatn gjennom ostia og ut gjennom osculum.
Sycon-forma vert funne både i Calcarea- og Hexactinellida-svampar, og har mest sannsynleg utvikla seg frå ascon-varianten. Skilnaden er at veggane i ein sycon-svamp ligg i folder, med choanocyttar i radialkanalane (dei innvendige foldane). Desse pumpar vatn inn gjennom dermalporer – små opningar i innstrøymingskanalane (dei utvendige foldane) – og ut gjennom osculum.
Den tredje og vanlegaste kroppstypen er leucon-forma, som me finn i alle tre klassane av svamp. Her består mesteparten av dyret av porøse veggar, medan spongocoelomet er redusert til ein enkel vassutstrøymingskanal. Choanocyttane ligg i eigne kammer, og har same funksjon som i ascon- og sycon-svampar: her pumpast det vatn inn gjennom dermalporene og ut gjennom osculae via utstrøymingskanalar.
Ved å sjå på korleis desse spiklane er bygd opp kan ein lett bestemma kva for klasse svampen høyrer til. I kalksvampar er dei nåleforma, tre- eller firkanta, og består av kalk. Glassvampane har på si side sekskanta spiklar av kisel, ofte arrangert i kompliserte mønster. Dei såkalla badesvampane i klassa Demospongiae har anten firkanta eller nåleforma kiselspiklar, eit proteinskjelett av spongin eller begge delar.
Svampar (Porifera) er ei rekkje dyr som lever fastsitjande i havet og tropisk ferskvatn. Dei manglar både vev som nervar og musklar og eit fast symmetrisk kroppsplan, og er såleis den mest primitive fleircella dyregruppa me kjenner til. Det finst over 5000 kjende artar innanfor tre klasser, og fossil av gruppa er påvist heilt attende til over 600 millionar år sidan.
Svamper er den mest primitive gruppe flercellede dyr. Svamper har ingen organer og lever av å filtrere næring fra vannet gjennom et system av porer, kanaler og utstrømsåpninger. De har et støtteskjelett bestående av spikler (nåler) som er kittet sammen. De ulike klassenes navn reflekterer hva nålene hos majoriteten av artene innen hver gruppe består av; kalk (kalksvampene), silisium (glassvampene), kitin og kisel (horn- og kiselsvampene).
En avvikende gruppe er familien Cladorhizidae i ordenen Poecilosclerida innen Demospongiae. Hos disse er poresystemet gått tapt, og de kan ikke lenger ernære seg av å filtrere vannet for næringsstoffer. I stedet fanger de smådyr, først og fremst hoppekreps. Fangsten skjer ved at byttet blir hengende fast så snart det berører klebrige blærer på svampen, eller det hukes på tynne og sylskarpe pigger som er spesialiserte spikler, alt avhengig av arten. Offeret dekkes deretter av et lag med celler som gror over det, før det til slutt fordøyes.
Det finnes ca. 10 000 svampearter over hele verden, både i salt- og ferskvann. I Norge er det registrert 263 arter, 5 av disse i ferskvann. Artene som lever i ferskvann er; vanlig ferskvannssvamp (Spongilla lacustris), skjørsvamp (Eunapius fragilis), elvesvamp (Ephydatia fluviatilis), myllersvamp (Ephydatia mülleri) og rydersvamp (Racekiela ryderi, også kalt Anheteromeyenia ryderi). Svamper lever i kolonier eller enkeltvis, noen lever også i symbiose med alger eller bakterier. De finnes helt fra tidevannssonen til de største dyp, og varierer i størrelse fra mindre enn 1 cm til over 2 meter.
Artsbestemmelse av svamper er vanskelig og systematikken er ikke helt ut forstått. I tidligere verker opererer man med en fjerde delgruppe, korallsvamper, men disse er nå gruppert sammen med horn- og kiselsvamper.
Svamper kan formere seg aseksuelt ved knoppskyting eller seksuelt. Eggene klekker direkte til en morula med flimmerhår som likner på nesledyrenes planulalarve. Utviklingen videre til voksent individ er direkte.
Svamper er den mest primitive gruppe flercellede dyr. Svamper har ingen organer og lever av å filtrere næring fra vannet gjennom et system av porer, kanaler og utstrømsåpninger. De har et støtteskjelett bestående av spikler (nåler) som er kittet sammen. De ulike klassenes navn reflekterer hva nålene hos majoriteten av artene innen hver gruppe består av; kalk (kalksvampene), silisium (glassvampene), kitin og kisel (horn- og kiselsvampene).
En avvikende gruppe er familien Cladorhizidae i ordenen Poecilosclerida innen Demospongiae. Hos disse er poresystemet gått tapt, og de kan ikke lenger ernære seg av å filtrere vannet for næringsstoffer. I stedet fanger de smådyr, først og fremst hoppekreps. Fangsten skjer ved at byttet blir hengende fast så snart det berører klebrige blærer på svampen, eller det hukes på tynne og sylskarpe pigger som er spesialiserte spikler, alt avhengig av arten. Offeret dekkes deretter av et lag med celler som gror over det, før det til slutt fordøyes.
Det finnes ca. 10 000 svampearter over hele verden, både i salt- og ferskvann. I Norge er det registrert 263 arter, 5 av disse i ferskvann. Artene som lever i ferskvann er; vanlig ferskvannssvamp (Spongilla lacustris), skjørsvamp (Eunapius fragilis), elvesvamp (Ephydatia fluviatilis), myllersvamp (Ephydatia mülleri) og rydersvamp (Racekiela ryderi, også kalt Anheteromeyenia ryderi). Svamper lever i kolonier eller enkeltvis, noen lever også i symbiose med alger eller bakterier. De finnes helt fra tidevannssonen til de største dyp, og varierer i størrelse fra mindre enn 1 cm til over 2 meter.
Artsbestemmelse av svamper er vanskelig og systematikken er ikke helt ut forstått. I tidligere verker opererer man med en fjerde delgruppe, korallsvamper, men disse er nå gruppert sammen med horn- og kiselsvamper.
Svamper kan formere seg aseksuelt ved knoppskyting eller seksuelt. Eggene klekker direkte til en morula med flimmerhår som likner på nesledyrenes planulalarve. Utviklingen videre til voksent individ er direkte.
