dcsimg

Europäischer Bachhaft ( German )

provided by wikipedia DE

Der Europäische Bachhaft (Osmylus fulvicephalus), früher auch Wasserameisenlöwen-Jungfer genannt, ist der einzige in Mitteleuropa vorkommende Vertreter der Insektenfamilie der Bachhafte. Er kommt an naturbelassenen Gewässern mit intakter Aulandschaft vor.

Merkmale

Die Imago besitzt eine Körperlänge von bis zu 18 Millimetern bei einer Flügelspannweite von 44 bis 48 Millimetern. Der Kopf ist auffällig orangebraun gefärbt und trägt fadenförmige, rund neun Millimeter lange, schwarze Fühler. Die Facettenaugen sind ebenfalls schwarz. Die breiten Flügel sind glasklar und tragen ein variables Muster aus schwarzen und einige weißen Flecken, die weitgehend homonom und nicht miteinander verbunden sind. In Ruhestellung sind die Flügel dachförmig am Körper angelegt. Die Adern der Flügel tragen feine Borsten und sind netzartig strukturiert. Die Beine sind hell gelbbraun gefärbt. Die Männchen besitzen am Hinterleibsende zwischen dem 8. und 9. Abdominalsegment eine paarige Duftdrüse, die ausgestülpt werden kann.

Die länglichen Eier sind mit 1,7 Millimeter recht groß und hellgrau gefärbt. Sie tragen an der Längsseite eine erhabene, weiße Mikropyle. Die Junglarve sägt die Eihülle mit einem Eizahn auf.

Die drei Larvenstadien sind alle ähnlich geformt und 3,5 bis 16 Millimeter lang. Sie tragen sehr lange, kaum gekrümmte Saugzangen. Diese sind paarig und lanzenförmig und setzen sich aus Ober- und Unterkiefer zusammen. An der Spitze sitzen feine Sägezähne. Die Kiefer liegen so übereinander, dass in der Mitte ein Saugkanal offen bleibt. Am Rücken der Larve sitzen Borstenreihen auf chitinisierten Höckern. Auch die Beine tragen spitze Borsten. Am 10. Abdominalsegment sitzt ein paariger, ausstülpbarer Haftapparat, der acht Reihen spitzer Chitinhaken trägt. Damit halten sich die Larven fest, wenn sie von der Beute weggezogen zu werden drohen.

Die Puppe ist der Körperform der Imago recht ähnlich. Beim Schlupf öffnet sich die Puppenhaut am Rücken. Der Kopf verlässt die Puppenhülle als letztes.

Synonyme

Bis ins 20. Jahrhundert häufig verwendete Synonyme sind:

  • Hemerobius chrysops Sulzer, 1776
  • Osmylus maculatus Fabricius, 1787

Vorkommen

Der Europäische Bachhaft ist in praktisch ganz Europa sowie in Anatolien verbreitet. Auf der Iberischen Halbinsel und auf der Apenninhalbinsel kommen sie aber nur selten vor. Die Imagines leben von Mai bis Juli an stark bewachsenen, schattigen Bereichen strukturreicher Fließgewässer. Sie kommen mitunter in großer Anzahl vor. In Mitteleuropa findet man sie vom Flachland bis in etwa 1.000 Meter Höhe.

Lebensweise

Die Imagines ernähren sich räuberisch von anderen Uferinsekten wie zum Beispiel Eintagsfliegen. Am Tag sitzen sie an Blattunterseiten oder fliegen über dem Wasser oder im Uferdickicht.

Paarung und Entwicklung

Zur Paarung werden dunkle Bereiche, wie beispielsweise Brückendurchlässe am Bach aufgesucht. Die Männchen locken mit den Ausscheidungen ihrer Duftdrüsen Weibchen an. Die Paarung beginnt am Nachmittag: Die Paare sitzen im rechten Winkel nebeneinander und betrillern sich mit den Fühlern. In der Nacht setzen sie sich parallel, das Männchen ergreift das Weibchen mit den Mandibeln an den Hüften (Coxae) ihrer Vorderbeine. Das Weibchen zieht aus der Geschlechtsöffnung des Männchens mit ihrem Hinterleibsende eine Spermatophore. Dieser eigentliche Begattungsakt dauert zwischen fünf und 80 Minuten.

Die Entwicklungsdauer der Tiere dauert ein Jahr. Die Eier werden an der Unterseite von Uferpflanzen, insbesondere an Moos, in der Nähe des Bodens oder an Steinen zu acht bis 27 Stück in einer gekrümmten Reihe abgelegt. Ein Weibchen legt in Summe etwa 60 Eier. Nach zwei bis drei Wochen schlüpfen die Larven. Diese leben landseitig am Rand schattiger Gewässer unter Steinen und zwischen Uferpflanzen. Die Tiere dringen auch unter die Wasseroberfläche ein, sie besitzen aber keine Kiemen und können auch nicht schwimmen. Mit Hilfe von Luftblasen im Vorderdarm können sie sich wieder an die Wasseroberfläche retten. Im Waldesinneren sind sie manchmal am Rande von Regenpfützen zu finden. Die tagaktiven Larven leben räuberisch und jagen bevorzugt wenig bewegliche Insektenlarven, wie etwa die von Zuckmücken, Nymphen und Puppen. Beim Ergreifen der Beute werden die Mundwerkzeuge in die Beute gestoßen und dann scherenförmig geöffnet, um die Beute festzuhalten. Das Gift der Kieferndrüsen lähmt dann die Beute.

Die Überwinterung erfolgt im zweiten oder dritten Larvenstadium unter Moos und Blättern. Sie tolerieren dabei längere Überflutungen. Im Frühjahr erfolgt die Häutung zum dritten Larvenstadium und ab Ende April verpuppen sie sich in Moos oder feuchtem Erdreich in einem weißlichen Kokon. Der Kokonbau dauert zwei bis vier Tage, die Puppenruhe 10 bis 14 Tage.

Literatur

  • Johannes Gepp: Der Bachhaft Osmylus fulvicephalus 240 Jahre nach seiner Beschreibung durch Johannes Antonius Scopoli – Österreichs Insekt des Jahres (Osmylidae, Neuroptera). In: Carinthia II. 193./113. Jahrgang, Klagenfurt 2003, ISBN 3-85328-030-7, S. 324–334 (zobodat.at [PDF]).
  • E. Wachmann, C. Saure: Netzflügler, Schlamm- und Kamelhalsfliegen, Beobachtung, Lebensweise. Naturbuch Verlag, Augsburg 1997, ISBN 3-89440-222-9.

Weblinks

 title=
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Autoren und Herausgeber von Wikipedia
original
visit source
partner site
wikipedia DE

Europäischer Bachhaft: Brief Summary ( German )

provided by wikipedia DE

Der Europäische Bachhaft (Osmylus fulvicephalus), früher auch Wasserameisenlöwen-Jungfer genannt, ist der einzige in Mitteleuropa vorkommende Vertreter der Insektenfamilie der Bachhafte. Er kommt an naturbelassenen Gewässern mit intakter Aulandschaft vor.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Autoren und Herausgeber von Wikipedia
original
visit source
partner site
wikipedia DE

Virtakorento ( Finnish )

provided by wikipedia FI

Virtakorento (Osmylus fulvicephalus) on verkkosiipisiin kuuluva hyönteinen eli se ei ole sudenkorento. Lajia esiintyy laajalti Euroopassa.

Pohjoisimmat esiintymät on aiemmin tavattu Etelä-Ruotsissa ja Liettuassa. Suomesta ensimmäiset tavattiin Lohjan Pusulan Kärkölästä kesällä 2013.[1]

Lajin tunnistaminen on helppoa sen siivissä olevien täplien vuoksi. Se ei lennä kovin hyvin, ja se pysyttelee puron lähellä koko elinikänsä.[1] Laji on kookas. Sen siipiväli on noin 4 cm.[2]

Lähteet

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedian tekijät ja toimittajat
original
visit source
partner site
wikipedia FI

Virtakorento: Brief Summary ( Finnish )

provided by wikipedia FI

Virtakorento (Osmylus fulvicephalus) on verkkosiipisiin kuuluva hyönteinen eli se ei ole sudenkorento. Lajia esiintyy laajalti Euroopassa.

Pohjoisimmat esiintymät on aiemmin tavattu Etelä-Ruotsissa ja Liettuassa. Suomesta ensimmäiset tavattiin Lohjan Pusulan Kärkölästä kesällä 2013.

Lajin tunnistaminen on helppoa sen siivissä olevien täplien vuoksi. Se ei lennä kovin hyvin, ja se pysyttelee puron lähellä koko elinikänsä. Laji on kookas. Sen siipiväli on noin 4 cm.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedian tekijät ja toimittajat
original
visit source
partner site
wikipedia FI

Osmylus fulvicephalus ( Italian )

provided by wikipedia IT

Il crisopide dei ruscelli (Osmylus fulvicephalus (Scopoli, 1763)) è un insetto dell'ordine dei neurotteri e della famiglia degli osmilidi[1][2][5].

Descrizione

 src=
Esemplare fotografato a Piazzo, Trentino, Italia

Il corpo è quasi uniformemente nero, mentre risaltano le zampe pallide e il capo rosso-aranciato (da cui deriva il nome scientifico di fulvicephalus); le ali sono ialine, con macchie nere che, verso l'attaccatura, hanno forma vagamente quadrangolare[5][4]. Il corpo è lungo circa 15 mm, e può raggiungere un'apertura alare di 45 mm[4].

Biologia

 src=
Illustrazione tratta da Die Süsswasserfauna Deutschlands. Eine Exkursionsfauna (1909-1912) di August Brauer

L'adulto è attivo principalmente al crepuscolo, e può essere rinvenuto tra maggio e luglio[5]. Durante la stagione degli accoppiamenti, il maschio espone l'addome da cui estroflette due ghiandole odorifere, con cui attira la femmina[5].

Le uova vengono deposte sulle foglie delle piante vicino alla riva; la larva trascorre gran parte del tempo nascosta fuori dall'acqua, immergendosi occasionalmente per catturare larve di altri insetti, che trascina a riva e di cui consuma i fluidi tramite due apposite pinze succhiatrici[5][4]. Dopo circa sette mesi la larva s'impupa, avvolgendosi in un bozzolo grossomodo sferico[4].

Distribuzione e habitat

Come tutti gli osmilidi, predilige gli ambienti umidi e ombreggiati e vive quindi generalmente nei pressi dei corsi o degli specchi d'acqua[3], fino ad un'altitudine di 1500 mslm[6]. È l'unica specie di osmilide presente in Italia[6], dove è diffusa in modo discontinuo su tutto il territorio tranne in Sardegna (è incerta la sua presenza in Sicilia)[1]; vanta una buona diffusione anche nel resto d'Europa, risultando non segnalata in alcune isole (Corsica, Baleari, Islanda) e in alcuni paesi, principalmente scandinavi o esteuropei[1].

Tassonomia

Va notato che alcuni autori hanno indicato questa specie con il nome di Osmylus chrysops; tale nome venne utilizzato già da Linneo nelle sue collezioni, tuttavia la descrizione dell'insetto corrispondente a questo nome evidenzia che si trattava piuttosto di una Chrysopa[4] (nello specifico, Chrysopa perla[7]).

Note

  1. ^ a b c d (EN) Osmylus fulvicephalus (Scopoli, 1763), su Fauna Europaea. URL consultato il 12 luglio 2017.
  2. ^ a b (EN) Osmylus fulvicephalus (Scopoli, 1763), su Catalogue of Life. URL consultato il 13 luglio 2017.
  3. ^ a b Mermod-Gasser, p. 85.
  4. ^ a b c d e f McLachlan, pp. 165-166.
  5. ^ a b c d e Bellmann, p. 90.
  6. ^ a b Bo, Fenoglio, p. 5.
  7. ^ (EN) Chrysopa perla (Linnaeus, 1758), su Catalogue of Life. URL consultato il 13 luglio 2017.

Bibliografia

 title=
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Autori e redattori di Wikipedia
original
visit source
partner site
wikipedia IT

Osmylus fulvicephalus: Brief Summary ( Italian )

provided by wikipedia IT

Il crisopide dei ruscelli (Osmylus fulvicephalus (Scopoli, 1763)) è un insetto dell'ordine dei neurotteri e della famiglia degli osmilidi.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Autori e redattori di Wikipedia
original
visit source
partner site
wikipedia IT

Watergaasvlieg (soort) ( Dutch; Flemish )

provided by wikipedia NL

Insecten

De watergaasvlieg (Osmylus fulvicephalus) is een insectensoort uit de familie van de watergaasvliegen (Osmylidae), orde netvleugeligen (Neuroptera).

Beschrijving

Het insect wordt 4 tot 5 centimeter groot, de spanwijdte is 40 tot 52 millimeter. De vleugels hebben langs de randen zwarte vlekken, die echter sterk in intensiteit kunnen verschillen en soms geheel ontbreken. De kop van het dier is opvallend oranjerood.

Voorkomen

De soort is wijdverbreid in Europa, met name in bergachtiger streken. In Nederland is de soort vrij zeldzaam, in België is hij met name in de Ardennen algemener. De habitat van de watergaasvlieg is de omgeving van stromend water. Het insect is zeer gevoelig voor vervuiling.

Levenscyclus

Het dier vliegt vaak vlak boven het water of rust op een tak die boven het water hangt. Als het dier paringsbereid is, is het vaak de onderkant van blad te vinden. Ook onder bruggen groeperen ze zich dan graag. De watergaasvlieg gebruikt kleinere insecten als voedsel. Eitjes worden afgezet in de omgeving van het water, bijvoorbeeld op oeverplanten. De larven leven van andere insectenlarven, met name die van dansmuggen (Chironomidae). Ze leven veelal boven water, maar gaan onder water om voedsel te zoeken, dat ze uit het water halen en erboven opeten. De larve overwintert in het tweede of derde stadium. De soort vliegt van halverwege mei tot in augustus in één jaarlijkse generatie.

Bronnen
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia-auteurs en -editors
original
visit source
partner site
wikipedia NL

Watergaasvlieg (soort): Brief Summary ( Dutch; Flemish )

provided by wikipedia NL

De watergaasvlieg (Osmylus fulvicephalus) is een insectensoort uit de familie van de watergaasvliegen (Osmylidae), orde netvleugeligen (Neuroptera).

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia-auteurs en -editors
original
visit source
partner site
wikipedia NL

Osmylus fulvicephalus ( Norwegian )

provided by wikipedia NO


Osmylus fulvicephalus eller rødhodebekkeløve, også ofte omtalt som bare «vannmaurløve», siden den er den eneste arten som finnes i Norden. er en nettvinger som tilhører vannmaurløver. Den finnes ved bekker i skogsområder, nord til Sør-Sverige, ikke i Norge. I Europa er den utbredt i vest.

Utseende

Osmylus fulvicephalus ligner artene i familien gulløyer (Chrysopidae). Kroppen er 40-50 millimeter lang. Kroppen er grå-svart. Vingene er store og holdes taklagt bakover kroppen i hvile. Vingene er klare uten farger og har flere markerte mørke flekker. Ribbenettet et omfattende og tett slik som det er vanlig hos insekter i gruppen nettvinger. Hodet er rødlig på farge, lite og rundt og har to store fasettøyne. Munnen er nedoverrettet og antennene er lange og trådformede.

Larvene er mørke, nesten svarte.

Levevis

Osmylus fulvicephalus finnes i skogsområder med klipper (berg), ved små bekker der vannet er klart (reint). De voksne flyr i mellom mai og juli.

Larvene lever under steiner og røtter langs bredden av bekken, som rovdyr på insekter og makk. Ofte lever flere larver i grupper. De overvintrer som store larver og forpupper seg om våren, i mai, i en kokong.

Eksterne lenker

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO

Osmylus fulvicephalus: Brief Summary ( Norwegian )

provided by wikipedia NO


Osmylus fulvicephalus eller rødhodebekkeløve, også ofte omtalt som bare «vannmaurløve», siden den er den eneste arten som finnes i Norden. er en nettvinger som tilhører vannmaurløver. Den finnes ved bekker i skogsområder, nord til Sør-Sverige, ikke i Norge. I Europa er den utbredt i vest.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO

Strumycznik zwyczajny ( Polish )

provided by wikipedia POL
Osmylus fulvicephalus (Scopoli, 1763) Strumycznik zwyczajny Systematyka Domena eukarionty Królestwo zwierzęta Typ stawonogi Gromada owady Podgromada owady uskrzydlone Rząd sieciarki Rodzina strumycznikowate Rodzaj Osmylus Gatunek strumycznik zwyczajny

Strumycznik zwyczajny (Osmylus fulvicephalus) – gatunek sieciarki z rodziny strumycznikowatych (Osmylidae). Występuje w strefie umiarkowanej i ciepłej Europy. Jest jedynym występującym w Europie przedstawicielem tej rodziny. W Polsce jest rozprzestrzeniony na obszarze całego kraju.

Dorosłe owady kształtem przypominają złotooki (Chrysopidae), lecz są zupełnie innego koloru. Ich skrzydła są przezroczyste z czarnymi plamkami, ciało czarne, głowa jasnobrązowa. Długość około 20 mm, a rozpiętość skrzydeł 50 mm.

 src=
Larwa

Imagines pojawiają się od maja do lipca. Są aktywne o zmroku i w nocy. Samice tego gatunku żyją do kilku miesięcy, natomiast samce zaledwie kilka tygodni.

Strumycznik zwyczajny preferuje gęsto porośnięte tereny zalesione przy brzegach strumieni, starorzeczy, mniejszych rzek oraz inne tego typu siedliska. Zarówno larwy, jak i owady dorosłe są drapieżne. Żywią się małymi bezkręgowcami, głównie ich larwami.

Zobacz też

Bibliografia

  • Tajemnice Polskiej Przyrody – wydawnictwo De Agostini.
  • Fauna Polski - charakterystyka i wykaz gatunków. Bogdanowicz W., Chudzicka E., Pilipiuk I. i Skibińska E. (red.). T. II. Warszawa: Muzeum i Instytut Zoologii PAN, 2007, s. 287. ISBN 978-83-881470-7-4.
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Autorzy i redaktorzy Wikipedii
original
visit source
partner site
wikipedia POL

Strumycznik zwyczajny: Brief Summary ( Polish )

provided by wikipedia POL

Strumycznik zwyczajny (Osmylus fulvicephalus) – gatunek sieciarki z rodziny strumycznikowatych (Osmylidae). Występuje w strefie umiarkowanej i ciepłej Europy. Jest jedynym występującym w Europie przedstawicielem tej rodziny. W Polsce jest rozprzestrzeniony na obszarze całego kraju.

Dorosłe owady kształtem przypominają złotooki (Chrysopidae), lecz są zupełnie innego koloru. Ich skrzydła są przezroczyste z czarnymi plamkami, ciało czarne, głowa jasnobrązowa. Długość około 20 mm, a rozpiętość skrzydeł 50 mm.

 src= Larwa

Imagines pojawiają się od maja do lipca. Są aktywne o zmroku i w nocy. Samice tego gatunku żyją do kilku miesięcy, natomiast samce zaledwie kilka tygodni.

Strumycznik zwyczajny preferuje gęsto porośnięte tereny zalesione przy brzegach strumieni, starorzeczy, mniejszych rzek oraz inne tego typu siedliska. Zarówno larwy, jak i owady dorosłe są drapieżne. Żywią się małymi bezkręgowcami, głównie ich larwami.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Autorzy i redaktorzy Wikipedii
original
visit source
partner site
wikipedia POL

Vattenmyrlejonslända ( Swedish )

provided by wikipedia SV

Vattenmyrlejonslända (Osmylus fulvicephalus) är en art i insektsordningen nätvingar som tillhör familjen vattenrovsländor.

Kännetecken

Vattenmyrlejonsländan har mörk grundfärg på kroppen med rödaktigt huvud, gröna ögon, långa antenner och ljusa ben med mörkare tars.

De genomskinliga vingarna är mönstrade med svarta fläckar längs kanterna. Jämfört med andra nätvingar i Sverige är vattenmyrlejonsländan en stor slända, med en vingbredd på 42 till 48 millimeter. Som larv är den mörkbrun och har en kroppslängd på cirka 20 millimeter.[1]

Utbredning

Vattenmyrlejonsländan finns i Europa, huvudsakligen i ett band från England till Grekland. Fynd har också gjorts av den i Spanien, Danmark och Baltikum. I Sverige har den hittats i Skåne, Blekinge, Bohuslän och Östergötland.[1]

Status

Vattenmyrlejonsländan är den enda arten i sin familj i Sverige. Den är klassad som nära hotad ("NT") av Artdatabanken och hotas särskilt av att dess livsmiljöer, som är vattendrag, drabbas av övergödning och andra för arten ogynnsamma förändringar i livsbetingelserna, som nedhuggning av omgivande träd.[1]

Levnadssätt

Vattenmyrlejonsländans habitat är bäckraviner bevuxna med lövskog. Fullvuxna vattenmyrlejonsländor flyger i början på sommaren. De är rovdjur som tar andra, mindre insekter som bladlöss. Ofta samlas de för att vila på något skuggigt ställe, som i buskar eller under bryggor. Efter parningen läggs äggen på stenar eller blad nära vattnet. Larven har ett hygropetriskt levnadssätt, det vill säga att de kan leva både i och ovanför vattnet. Även larverna är rovdjur, som tar olika små insekter med tunn hud, till exempel fjädermyggslarver.[1]

Referenser

  1. ^ [a b c d e] Hugo Andersson och Ulf Bjelke (1993, 2007, 2015). Osmylus fulvicephalus Vattenmyrlejonslända”. Artdatabanken. https://artfakta.artdatabanken.se/taxon/101480. Läst 31 juli 2017.
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia författare och redaktörer
original
visit source
partner site
wikipedia SV

Vattenmyrlejonslända: Brief Summary ( Swedish )

provided by wikipedia SV

Vattenmyrlejonslända (Osmylus fulvicephalus) är en art i insektsordningen nätvingar som tillhör familjen vattenrovsländor.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia författare och redaktörer
original
visit source
partner site
wikipedia SV

Osmylus fulvicephalus ( Vietnamese )

provided by wikipedia VI

Osmylus fulvicephalus là một loài côn trùng trong họ Osmylidae thuộc bộ Neuroptera. Loài này được Scopoli miêu tả năm 1763.[1]

Hình ảnh

Chú thích

Tham khảo


Hình tượng sơ khai Bài viết liên quan đến Bộ Cánh gân này vẫn còn sơ khai. Bạn có thể giúp Wikipedia bằng cách mở rộng nội dung để bài được hoàn chỉnh hơn.
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia tác giả và biên tập viên
original
visit source
partner site
wikipedia VI

Osmylus fulvicephalus: Brief Summary ( Vietnamese )

provided by wikipedia VI

Osmylus fulvicephalus là một loài côn trùng trong họ Osmylidae thuộc bộ Neuroptera. Loài này được Scopoli miêu tả năm 1763.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia tác giả và biên tập viên
original
visit source
partner site
wikipedia VI