dcsimg

Neognathae ( Norwegian )

provided by wikipedia NN

Neognathae er fuglar av underklassen Neornithes i klassen Aves. Neognathae femnar om praktisk talt alle nolevande moderne fuglar. Nolevande artar utanfor Neognathae er dei i systertaksonet Paleognathae, det vil seie struts og strutseliknande fuglar samt dei flygedyktige tinamufuglar.

Neognathae har samansmelta handflate, metacarpal, ein forlenga tredje finger, og 13 eller færre ryggvirvlar. Dei skil seg frå Paleognathae i eigenskapar som kjevestrukturen. Neognathae tyder 'ny kjeve', men ironisk nok synast det som «dei eldre» Paleognath-kjevane er blant dei få apomorfe trekk, det vil seie «meir avanserte» i Paleognathae samanlikna med Neognathae.

Det er over 10 000 artar av Neognathae. Sidan slutten av krittida, frå dei tidlegaste fossila er kjende, har dei oppnådd eit forundrande mangfald av utforming, spesielt av nebb og føter, funksjon og åtferd som vi ser i dag. Passeriformes, sporvefuglar, er den største ordenen av landvirveldyr, han inneheld rundt 60 % av nolevande fuglar. Kladen sporvefuglar har dobbelt så mykje diversitet som gnagarar og ca. fem gonger mangfaldet av ordenen flaggermus, den største ordenen av pattedyr. Samtidig finst det særs små ordenar av fuglar, vanlegvis artar med uklåre slektstilhøve til andre, som til dømes den rare hoatzin.

Kjelder

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia authors and editors
original
visit source
partner site
wikipedia NN

Neognathae: Brief Summary ( Norwegian )

provided by wikipedia NN

Neognathae er fuglar av underklassen Neornithes i klassen Aves. Neognathae femnar om praktisk talt alle nolevande moderne fuglar. Nolevande artar utanfor Neognathae er dei i systertaksonet Paleognathae, det vil seie struts og strutseliknande fuglar samt dei flygedyktige tinamufuglar.

Neognathae har samansmelta handflate, metacarpal, ein forlenga tredje finger, og 13 eller færre ryggvirvlar. Dei skil seg frå Paleognathae i eigenskapar som kjevestrukturen. Neognathae tyder 'ny kjeve', men ironisk nok synast det som «dei eldre» Paleognath-kjevane er blant dei få apomorfe trekk, det vil seie «meir avanserte» i Paleognathae samanlikna med Neognathae.

Det er over 10 000 artar av Neognathae. Sidan slutten av krittida, frå dei tidlegaste fossila er kjende, har dei oppnådd eit forundrande mangfald av utforming, spesielt av nebb og føter, funksjon og åtferd som vi ser i dag. Passeriformes, sporvefuglar, er den største ordenen av landvirveldyr, han inneheld rundt 60 % av nolevande fuglar. Kladen sporvefuglar har dobbelt så mykje diversitet som gnagarar og ca. fem gonger mangfaldet av ordenen flaggermus, den største ordenen av pattedyr. Samtidig finst det særs små ordenar av fuglar, vanlegvis artar med uklåre slektstilhøve til andre, som til dømes den rare hoatzin.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia authors and editors
original
visit source
partner site
wikipedia NN

Moderne nåtidsfugler ( Norwegian )

provided by wikipedia NO

Moderne nåtidsfugler (Neognathae) består av alle andre grupper med fugler enn strutsefugler og tinamuer. Fellesnevneren hos disse artene er at de ikke har samme primitive trekk som gjør seg gjeldende hos primitive nåtidsfugler.

Evolusjon

Neornithes separerte i to linjer for cirka 98,4 (± 5,1) millioner år siden. Den ene førte til dannelsen av Neognathae (moderne nåtidsfugler), den andre til Paleognathae (primitive nåtidsfugler).

For omkring 89,8 (± 3,5) millioner år siden separerte Neognathae i to linjer. Den ene førte til dannelsen av Neoaves (moderne fugler), den andre ledet til Galloanserae (ande- og hønsefugler).[1].[2]

Fylogeni

Nåtidsfuglenes basale klader i etterkomertreet under er i henhold til Sibley & Ahlquist (1990)[3]. Inndelingen støttes i hovedtrekk av nyere forskning med genom, jfr. Jarvis et al. (2014). Det er imidlertid uklart om Tinamidae (tinamufamilien) og flere andre familier skal inkluderes i selvstendige ordener under Paleognathae (primitive nåtidsfugler) eller som familier under Struthioniformes (strutsefugler). Det siste støttes av HBW Alive.

Aves/Neornithes Palaeognathae

Struthioniformes



(Tinamiformes?)



Neognathae

Neoaves


Galloanserae

Anseriformes



Galliformes






Etterkommertre

Kladogrammet under er i henhold til Jarvis m.fl. (2014)[4], med noen kladenavn etter Yury m.fl. (2013).[5]

Neognathae

Galloanserae (ande- og hønsefugler)


Neoaves Columbea

Mirandornithes (flamingoer og lappedykkere)


Columbimorphae

Columbiformes (duefugler)




Mesitornithiformes (mesitter)



Pteroclidiformes (sandhøns)





Passerea Otidae

Cypselomorphae (seilere og kolibrier, uglesvaler, og nattravnfugler)


Otidimorphae

Cuculiformes (gjøkefugler)




Otidiformes (trapper)



Musophagiformes (turakoer)






Gruae

Opisthocomiformes (hoatsiner)


Gruimorphae

Gruiformes (tranefugler)



Charadriiformes (vade-, måse- og alkefugler)





Ardeae

Aequornithes (lommer, pingviner og stormfugler, storkefugler, sulefugler, og pelikanfugler)


Eurypygimorphae

Eurypygiformes (kaguer og solrikse)



Phaethontiformes (tropikfugler)




Telluraves Afroaves Accipitrimorphae

Cathartiformes (kondorer)



Accipitriformes (haukefugler)





Strigiformes (ugler)


Coraciimorphae

Coliiformes (musfugler)


Eucavitaves

Leptosomatiformes (kuroler)


Cavitaves

Trogoniformes (trogoner)


Picocoraciae

Bucerotiformes (hornfugler, hærfugler og kakelarer)


Picodynastornithes

Coraciformes (råkefugler)



Piciformes (spettefugler)









Australaves

Cariamiformes (seriemaer)


Eufalconimorphae

Falconiformes (falkefugler)


Psittacopasserae

Psittaciformes (papegøyefugler)



Passeriformes (spurvefugler)











Inndeling

De nålevende fuglenes innbyrdes inndeling regnes ikke som endelig klarlagt, selv om det hersker enighet om de basale forgreningene i fuglenes stamtre. Inndelingen under følger HBW Alive og er i henhold til del Hoyo et al. (2016).[6]

Treliste

Tinamufugler (Tinamiformes) regnes ikke som en selvstendig orden, men inngår som en familie under strutsefugler (Struthioniformes). Seilerfugler (Apodiformes) regnes ikke som en selvstendig orden, men inngår som en familie under nattravner (Caprimulgiformes). Mer enn halvparten av alle fugler hører til spurvefuglene.

Referanser

  1. ^ A.J.Baker, S.L.Pereira, O.P.Haddrath and K.A.Edge. 2006. Multiple gene evidence for expansion of extant penguins out of Antarctica due to global cooling. Proc Biol Sci. vol. 273, issue 1582, pp. 11–17
  2. ^ Slack, K.E., Jones, C.M., Ando, T., Harrison G.L., Fordyce R.E., Arnason, U. and Penny, D. (2006). "Early Penguin Fossils, plus Mitochondrial Genomes, Calibrate Avian Evolution." Molecular Biology and Evolution, 23(6): 1144-1155. doi:10.1093/molbev/msj124 PDF fulltext Supplementary Material Arkivert 16. desember 2009 hos Wayback Machine.. Besøkt 2012-08-03
  3. ^ Sibley, C. G., och J. Ahlquist. 1990. Phylogeny and classification of birds. Yale University Press, New Haven, Conn.
  4. ^ Jarvis, E. D.; Mirarab, S.; Aberer, A. J.; m.fl. (2014). «Whole-genome analys,es resolve early branches in the tree of life of modern birds». Science. 346 (6215): 1320–1331. doi:10.1126/science.1253451.CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl. (link)
  5. ^ Yuri, T. et al. (2013) Parsimony and Model-Based Analyses of Indels in Avian Nuclear Genes Reveal Congruent and Incongruent Phylogenetic Signals. Biology, 2(1):419-444. doi:10.3390/biology2010419
  6. ^ del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.) (2016). Caprimulgiformes. Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.

Litteratur

Eksterne lenker

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO

Moderne nåtidsfugler: Brief Summary ( Norwegian )

provided by wikipedia NO

Moderne nåtidsfugler (Neognathae) består av alle andre grupper med fugler enn strutsefugler og tinamuer. Fellesnevneren hos disse artene er at de ikke har samme primitive trekk som gjør seg gjeldende hos primitive nåtidsfugler.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO