Brooks halvfingergekko er en gekko som kan påtreffes i mange land med tropisk klima. Den trives i bebyggelse, og den store utbredelsen skyldes at den har reist som blindpassasjer med skip.
Carranza & Arnold publiserte i 2006 en studie av mitokondrielt DNA i slekten Hemidactylus.[1] Det viste seg at de afrikanske og asiatiske populasjonene av Brooks halvfingergekko tilhører to ulike klader innenfor halvfingergekkoene. Den afrikanske formen blir derfor nå kalt afrikansk husgekko (H. angulatus), mens H. brookii bare skal brukes om de asiatiske formene.
Utbredelsen til H. brookii i snever betydning omfatter dermed Sør- og Sørøst-Asia fra Pakistan til Filippinene. Nyere forskning viser at H. parvimaculatus fra Kerala i sørvestre India, Sri Lanka, Maskarenene og Komorene, og H. tenkatei fra Timor må skilles som egne arter. H. brooki i Sørøst-Asia viser liten genetisk variasjon, noe som tyder på at arten opprinnelig hører hjemme i India.[2][3]
Brooks halvfingergekko er en gekko som kan påtreffes i mange land med tropisk klima. Den trives i bebyggelse, og den store utbredelsen skyldes at den har reist som blindpassasjer med skip.
Carranza & Arnold publiserte i 2006 en studie av mitokondrielt DNA i slekten Hemidactylus. Det viste seg at de afrikanske og asiatiske populasjonene av Brooks halvfingergekko tilhører to ulike klader innenfor halvfingergekkoene. Den afrikanske formen blir derfor nå kalt afrikansk husgekko (H. angulatus), mens H. brookii bare skal brukes om de asiatiske formene.
Utbredelsen til H. brookii i snever betydning omfatter dermed Sør- og Sørøst-Asia fra Pakistan til Filippinene. Nyere forskning viser at H. parvimaculatus fra Kerala i sørvestre India, Sri Lanka, Maskarenene og Komorene, og H. tenkatei fra Timor må skilles som egne arter. H. brooki i Sørøst-Asia viser liten genetisk variasjon, noe som tyder på at arten opprinnelig hører hjemme i India.
