Vipe (Vanellus vanellus) er ein fugl i lofamilien.
Vipa er 28–31 cm lang, har ein lang fjørtopp på hovudet. Oversida på fuglen er grøn-svart med metall-glans, medan undersida er kvit med ein rustbrun undergump. Andletet er kvit med svarte striper. Hoa har mindre fjørtopp på hovudet sitt. Ho er lett å kjenne igjen medan ho flyg med dei breie, butte vengene sine.
Vipa finst frå Island i vest via Storbritannia og Skandinavia til det nordvestre Sibir i aust.
Vipa kan ein sjå mykje på Sørlandet, og hekkar sjeldan over 1000 moh. Frå Nordland og lenger nord, ser ein ho mest med kysten. Av alle norske vadefuglar er vipa den som ein finn mest nær jordbruk, landskap med kort gras og myrar. Dette er område som vipa blir knytt til.
Hannen er aggressiv i hekketida. Hoa rugar på egga medan hannen jagar vekk inntrengjarar. Reiret er lagt i ei grop i bakken og er bygd opp av strå. Egga blir lagde i april – mai og dei blir ruga på i om lag 1 månad. Ungane forlet reiret ganske fort. Dei blir passa nøye på til dei er 5 veker gamle. Då kan dei fly.
Vipa et mest makk, men den tek også ein god del insekt og sniglar. I fjæra finn ho kreps, muslingar og børstemark som ho tek.
I mars kan ein sjå hannen med eit akrobatiske spel, som er eit teikn på at våren har kome. Saman med tjeld og stare er vipa ein av dei fyrste som kjem tilbake til Noreg etter at alle trekkfuglane reiste til varmare strøk. På denne tida kan det vere mykje snø, og ho oppheld seg mykje i fjæra. Etter at snøen er reist kan dei begynne med fluktspelet sitt og markere territoriet sitt. I og med at vipa startar hekkinga tidleg, blir mange reir øydelagde av vatn frå snøen. Bestanden i Noreg er i all hovudsak trekkfuglar, og trekkjer til Dei britiske øyane og kontinentet i slutten av oktober.
Vipa er fylkesfugl i Rogaland fylke.
Vipe (Vanellus vanellus) er ein fugl i lofamilien.
Vipe (Vanellus vanellus) er en av 24 arter i vipeslekten (Vanellus), der den tidligere ble regnet å være monotypisk. Slekten inngår i lofamilien (Charadriidae). Vipa regnes som en kortdistansetrekkfugl.
Arten er utbredt i Palearktis og hekker i store deler av Skandinavia, også Norge, der den regnes som fylkesfugl i Rogaland. Time kommune har dessuten vipa som motiv i kommunevåpenet. Arten er også valgt til «Årets fugl» i Norge to ganger, både i 1994 og i 2012.
Vipa har status som nær truet internasjonalt,[1] men er oppjustert til sterkt truet i Norge (etter forslag fra NOF).[2][3]
Vipe blir cirka 28–31 cm lang og veier typisk omkring 128–330 g. Vingespennet utgjør cirka 82–87 cm og vingene er brede. Fjærdrakten har en glinsende grønn overside. Hodet har sorte og hvite tegninger og en karakteristisk fjærpryd som løper bakover fra bakhodet i en oppoverbøyd bue. Øvre del av brystet er mørkt bronsebrunt og underdelen hvit. Hunnen har mindre definert mønster i hodet enn hannen og hvite flekker på brystet.[4]
Vipa eter hovedsakelig små virvelløse dyr, som meitemark, og insekter, for eksempel tovinger, møll, biller, maur, sirisser og ulike larver, men også litt edderkopper og snegler.[4]
Eggleggingen foregår fra midten av mars til tidlig i juni. Senest i nord og øst. Arten regnes som sesongmonogam, men av og til er den også polygami. En undersøkelse fra Sørvestlandet i Norge viste at 23–41 prosent av hannene var polygame, med to, av og til tre og hele fire hunner. Undersøkelsen viste også at 50–77 prosent av hannene var monogame, mens hele 0–21 prosent ikke fant seg noen partner. En tilsvarende undersøkelse fra Nordøst-England viste at 30 prosent av hannene var polygame (og at spesielt hanner som var mer enn 2 år ofte hadde flere partnere).[4]
Hunnen legger typisk 2–3 egg, av og til opp mot fem, og det kan ta opp mot fem dager før selve eggleggingen er over. Inkubasjonstiden varer normalt i 21–30 dager og begge foreldrene deltar normalt i rugingen (men ikke alltid, spesielt ikke der hannen er bigam). Ungene får fjærdrakt etter cirka 33–40 dager.[4]
Vipe er utbredt i nesten hele Palearktis. I Irland, Storbritannia, Benelux-landene, Frankrike og i deler av Spania og Italia, samt i store deler av Tyrkia er vipa tilstede året rundt. Ellers regnes den som en trekkfugl i resten av utbredelsesområdet.[4]
I tillegg til områdene der arten er tilstede året rundt, hekker den fra Skandinavia og Tyskland (sør til Alpene) i vest og gjennom Russland til Mandsjuria og det det østlige Sibir ved kysten av Japanhavet i øst. I øst overvintrer vipa lenger sør, herunder i Afghanistan, Pakistan, India og det sørlige Sør-Korea og det sørlige Japan. Vestlige fugler trekker sørover til Sør-Europa, Midtøsten og Nord-Afrika.[4]
Vipe (Vanellus vanellus) er en av 24 arter i vipeslekten (Vanellus), der den tidligere ble regnet å være monotypisk. Slekten inngår i lofamilien (Charadriidae). Vipa regnes som en kortdistansetrekkfugl.
Arten er utbredt i Palearktis og hekker i store deler av Skandinavia, også Norge, der den regnes som fylkesfugl i Rogaland. Time kommune har dessuten vipa som motiv i kommunevåpenet. Arten er også valgt til «Årets fugl» i Norge to ganger, både i 1994 og i 2012.
Vipa har status som nær truet internasjonalt, men er oppjustert til sterkt truet i Norge (etter forslag fra NOF).