Prensnegler er bløtdyr, og en familie snegler som lever i sjøvann (marine). Skallet hos disse artene er ettertraktet i samlinger og brukes i kunsthåndverk i flere steder i Asia. De finnes i Det indiske hav og Stillehavet, men mangler i Atlanterhavet.
Skallet er avlangt, tynt og ender i en spiss, opptil er 25 centimeter langt. Vanligvis rundt 13-17 centimeter. Skallet er udelt (ett skall) og høyrevridd og består hovedsakelig av kalsiumkarbonat (CaCO3). Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger.
Bare hodet og den store foten stikker ut av skallet, og danner den delen av kroppen som synes. Hodet er velutviklet med tentakler, øyne og munn. Arter som lever på svært dypt vann eller i jorden mangler øyne. Den har en tunge med små tagger, også kalt raspetunge. Med den rasper den i seg deler av planter, som er det den lever av. De har også giftkjertler, men skal ikke være farlige for mennesker.
Inne i skallet ligger kroppens indre organer oppkveilet. Det er kjønnsorganer, fordøyelsesorganet, kalt innvollsekken. Innvollssekken er usymetrisk.
Prensnegler er i tradisjonell systematikk plassert i gruppen forgjellesnegler (Prosobranchia), Forgjellesnegler er en parafyletisk gruppe og er i nyere systematikk gjerne splittet opp i andre grupperinger. Forgjellesnegler har gjellene plassert foran hjertet. Åndedrett skjer via et hull i framkanten av skallet.
Prensnegler lever i saltvann, i hav der det er varmt vann. De finnes på sandbunn og i korallrev. De lever av plantemateriale som alger, og dyr.
Denne inndelingen følger Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005..
Prensnegler er bløtdyr, og en familie snegler som lever i sjøvann (marine). Skallet hos disse artene er ettertraktet i samlinger og brukes i kunsthåndverk i flere steder i Asia. De finnes i Det indiske hav og Stillehavet, men mangler i Atlanterhavet.
