Kjempenebbhvaler (Berardius) er ei slekt i nebbhvalfamilien (Ziphiidae) som består av kun to (kanskje tre) arter, som utbredt i henholdsvis det kalde Sørishavet og det tempererte nordlige Stillehavet. Dette er de fysisk største av nebbhvalene, som er tannhvaler (Odontoceti) med tilbakedannede tenner, som er svært fåtallige og stort sett uten betydning for artenes etefunksjoner. Slekten av kjempenebbhvaler refereres også til som firetannhvaler.
De to eksisterende artene av kjempenebbhvaler er så like at de bare kan skilles fra hverandre i sjøen på lokasjonen. Sørlig kjempenebbhval (B. arnuxii) kan bli opp mot 9,75 m lang, mens nordlig kjempenebbhval (B. bairdii) kan bli opp mot 11,1 m lang og opp til 12 tonn tung. Hannene er typisk noe mindre enn hunnene. Kalven er henholdsvis cirka 4 og 4,6 m når den blir født. Begge er i varierende grad grå til gråbrune, men det er også oppdaget en sort variant blant den nordlige arten (se taksonomi). Begge artene har et prominent snuteparti, formet som en flaskehals og gjerne referert til som et nebb (hvalnebb). Artene har dessuten en prominent pannekul, kalt en melon og assosiert med dyras biosonar (et system for ekkolokalisering).
Svært lite er kjent omkring artenes atferd, annet enn at nebbhvaler stort sett regnes som dyp-dykkere som i hovedsak livnærer seg av blekkspruter, men også eter noe dyphavsfisk og krepsdyr som de fanger (ved hjelp av ekkolokalisering) på store havdyp (nordlige kjempenebbhval typisk 800–1 200 m) i den bentiske sonen med en spesiell sugeteknikk. At disse hvalene også kalles firetannhvaler, skyldes at de kun har fire tenner i underkjeven. Tennene er uten betydning når dyra jakter og eter. Nordlig kjempenebbhval beveger seg ofte i mindre grupper på 5–20 individer, men grupper på opp mot 50 individer har blitt registrert.[1]
De to artene av kjempenebbhval er så like, at forskerne ikke har vært sikre på om det er to populasjoner av samme art eller to distinkte arter. Genetiske og geografiske forskjeller har imidlertid ført til at de nå stort sett ansees som to distinkte arter.
Mot slutten av 2016 dukket det opp ny informasjon om en sort variant, som antyder at nordlig kjempenebbhval kan være to distinkte arter. Den nordlige arten er vanligvis grå, men japanske forskere har funnet ut, at det man tidligere trodde var en sort variant, kan vise seg å være en ny og hittil uoppdaget art av kjempenebbhval, blant annet basert på forskjeller i den grå og sorte variantens mtDNA haplotyper. Japanerne kaller den sorte varianten karasu, som betyr ravn på japansk og viser til fargen. Undersøkelsen viser at den grå og sorte kjempenebbhvalen også skiller seg i størrelse, og den preliminære undersøkelsen mer enn antyder at den trolig er en distinkt art, som kan være søsterarten til de to andre kjempenebbhvalene, som altså deler en felles ane som er yngre enn den de to deler med det sorte formen.[2]
Det finnes flere måter å dele inn nebbhvalene på. En måte er å dele artene inn etter formen på nebbet, som nebbhvaler og spissnebbhvaler. En annen måte er å dele de inn etter sine biologiske slekter, slik det er gjort nedenfor.
Det har hersket en viss usikkerhet omkring hvorvidt sørlig kjempenebbhval og nordlig kjempenebbhval er samme art eller ikke. De listes her i henhold til CTDs klassifisering som to ulike arter i samme slekt, men noen forskere mener de kan tilhøre samme art. Det har dessuten vært knyttet stor usikkerhet til om den svært sjeldne longmanspisshvalen skal klassifiseres som i sin egen slakt, som Indopacetus pacificus, eller i slekten Mesoplodon. Nyere forskning viser imidlertid nå at denne hvalen bør klassifiseres i en egen slekt.[3]
Inndelingen under følger revisjon 15488 av 26. juni 2018 ved Comparative Toxicogenomics Database (CTD) og er i henhold til MDI Biological Laboratory og NC State University.[4] Inndelingen støttes også av WoRMS.[5]
Kjempenebbhvaler (Berardius) er ei slekt i nebbhvalfamilien (Ziphiidae) som består av kun to (kanskje tre) arter, som utbredt i henholdsvis det kalde Sørishavet og det tempererte nordlige Stillehavet. Dette er de fysisk største av nebbhvalene, som er tannhvaler (Odontoceti) med tilbakedannede tenner, som er svært fåtallige og stort sett uten betydning for artenes etefunksjoner. Slekten av kjempenebbhvaler refereres også til som firetannhvaler.
