Fontenepil (Salix x pendulina eller Salix fragilis x babylonica), engelsk weeping willow, er et svært vanlig, hybrid løvtre i pilefamilien / vierfamilien (Salicaceae). Det er en krysning av artene skjørpil og tårepil, og blir opptil 12 meter høyt med karakteristiske hengende grener. Det har blitt dyrket i Europa og er naturalisert på spredte steder tilknyttet hager og parker.
Grenene er lange, hengende og smale, og det første året er kvistene hårete. Grenene brekker ikke så lett. Andre årets grener er inntil 4 mm tykke, og med brunlig eller grønnbrun bark. Knoppene er mellombrune eller grønnbrune, eggerunde og 5-7 mm lange, og utoverbøyde, og skilles fra sørgepil (Salix x sepulcralis) ved at sistnevnte har lysere brungule og ikke utoverbøyde knopper.
De matte og klargrønne eller lyst olivengrønne, svært fintannede bladene er 7-14 cm lange og lysegrønne under, bladstilk 7-17 mm med inntil 3 kjertler. Bladet er mye lengre enn det er bredt, og er bredest ved midten (ikke elliptisk) med en smal spiss og 10-12 par av gulaktige sidenerver. Bladene kan være litt hårete på unge skudd. Ørebladene er enten fraværende eller faller lett av.
Fontenepil blomstrer i mai med både hannblomster og gulaktige, bøyde hunnblomster i 3-4 cm lange rakler med litt hår ytterst på spissen. Raklene til hunnblomstene har en kort griffel og 2-3 mm lang kapsel. Den kan likne veldig på sørgepil, men skilles ved sørgepilens gulbrune knopper som er mørkere hos fontenepil. Arten vokser i hager og i fuktig mark.
Både fontenepil og sørgepil tåler bedre fuktig klima enn hva tårepil gjør, og dyrkes derfor i både Europa og Nord-Amerika.
Fontenepil (Salix x pendulina eller Salix fragilis x babylonica), engelsk weeping willow, er et svært vanlig, hybrid løvtre i pilefamilien / vierfamilien (Salicaceae). Det er en krysning av artene skjørpil og tårepil, og blir opptil 12 meter høyt med karakteristiske hengende grener. Det har blitt dyrket i Europa og er naturalisert på spredte steder tilknyttet hager og parker.
Grenene er lange, hengende og smale, og det første året er kvistene hårete. Grenene brekker ikke så lett. Andre årets grener er inntil 4 mm tykke, og med brunlig eller grønnbrun bark. Knoppene er mellombrune eller grønnbrune, eggerunde og 5-7 mm lange, og utoverbøyde, og skilles fra sørgepil (Salix x sepulcralis) ved at sistnevnte har lysere brungule og ikke utoverbøyde knopper.
De matte og klargrønne eller lyst olivengrønne, svært fintannede bladene er 7-14 cm lange og lysegrønne under, bladstilk 7-17 mm med inntil 3 kjertler. Bladet er mye lengre enn det er bredt, og er bredest ved midten (ikke elliptisk) med en smal spiss og 10-12 par av gulaktige sidenerver. Bladene kan være litt hårete på unge skudd. Ørebladene er enten fraværende eller faller lett av.
Fontenepil blomstrer i mai med både hannblomster og gulaktige, bøyde hunnblomster i 3-4 cm lange rakler med litt hår ytterst på spissen. Raklene til hunnblomstene har en kort griffel og 2-3 mm lang kapsel. Den kan likne veldig på sørgepil, men skilles ved sørgepilens gulbrune knopper som er mørkere hos fontenepil. Arten vokser i hager og i fuktig mark.
Både fontenepil og sørgepil tåler bedre fuktig klima enn hva tårepil gjør, og dyrkes derfor i både Europa og Nord-Amerika.
Fontänpil (Salix × pendulina) är vanlig i svenska parker. Den tros vara en hybrid mellan tårpil och knäckepil. Den har fått sitt svenska namn efter Molins fontän i Kungsträdgården i Stockholm, där några fontänpilar planterades 1873 samtidigt med att fontänen invigdes. Ett tidigare namn var kinesisk pil.[1]
Latinska synonymer inkluderar S. babylonica × fragilis och S. elegantissima.
Fontänpil (Salix × pendulina) är vanlig i svenska parker. Den tros vara en hybrid mellan tårpil och knäckepil. Den har fått sitt svenska namn efter Molins fontän i Kungsträdgården i Stockholm, där några fontänpilar planterades 1873 samtidigt med att fontänen invigdes. Ett tidigare namn var kinesisk pil.
Latinska synonymer inkluderar S. babylonica × fragilis och S. elegantissima.
