Apamea maillardi, gelegentlich auch als Geyers Alpen-Graseule bezeichnet, ist ein Schmetterling (Nachtfalter) aus der Familie der Eulenfalter (Noctuidae).
Die Flügelspannweite der Falter beträgt 41 bis 51 Millimeter.[1] Die Art ist bezüglich der Färbung ziemlich veränderlich. Die Grundfärbung der Vorderflügel variiert von rötlich braun über graubraun bis zu dunkelbraun und enthält oftmals gelbliche oder weißliche Zeichnungselemente. In erster Linie sind klimatische oder geologische Einflüsse für die farbliche Ausgestaltung verantwortlich. Nieren- und Ringmakel sind etwas verschwommen, aber erkennbar, ebenso die Quer- und Wellenlinien. Gelegentlich sind die Nierenmakeln nach außen hin weißlich überstäubt. Die Hinterflügel sind einfarbig hell graubraun.
Sehr ähnliche Arten sind Apamea zeta und Apamea michielii, wobei erstere mehr grünliche und letztere eher hellere und blassere Tönungen aufweisen. Bei zeta sind außerdem die Makeln nie deutlich zu erkennen. Eine sichere Trennung der Arten kann oftmals nur anhand von genitalmorphologischen Merkmalen erfolgen.
Die Verbreitung der Art erstreckt sich durch gebirgige Gebiete Europas, so durch die Pyrenäen, die Alpen, den Apennin sowie das Dinarische Gebirge und das Balkangebirge. Außerdem kommt sie im Bergland Norwegens, Schwedens und Finnlands vor. In den Alpen steigt sie bis auf etwa 2500 Meter Höhe.[2] Apamea maillardi ist überwiegend in kargen, bergigen Regionen anzutreffen.
Die Falter sind nachtaktiv, besuchen gerne künstliche Lichtquellen und fliegen von Juni bis September in einer Generation. Die Raupen leben überwiegend ab August, überwintern und verpuppen sich im Mai oder Juni des folgenden Jahres. Sie ernähren sich von den Halmen verschiedener Gräser, wie Alpen-Rispengras (Poa alpina) und Borstgras (Nardus stricta).[2]
Apamea maillardi ist in Deutschland nur in Bayern in unterschiedlicher Häufigkeit anzutreffen und wird auf der Roten Liste gefährdeter Arten als Art mit geographischer Restriktion geführt.[3]
Apamea maillardi, gelegentlich auch als Geyers Alpen-Graseule bezeichnet, ist ein Schmetterling (Nachtfalter) aus der Familie der Eulenfalter (Noctuidae).
Apamea maillardi is een vlinder uit de familie uilen (Noctuidae). De wetenschappelijke naam is voor het eerst geldig gepubliceerd in 1834 door Geyer.
De soort komt voor in Europa.
Bronnen, noten en/of referentiesTaxonomische informatie over Apamea maillardi bij Fauna Europaea.
Rødt fjellengfly (Apamea maillardi) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes i høyereliggende skoger i Sør-Norge, dessuten er det en bestand på Røst i Nordland.
Et middelsstort (vingespenn 42 – 46 mm), kraftig, brunrødt nattfly. Individene som flyr på Røst mangler den rødlige fargen i vingene og er mørkgrå. Arten ligner på teglrødt engfly (Apamea lateritia), men skilles fra denne på at ytterkanten av nyremerket i forvingen ikke er lys. Vingetegningene er noen ganger ganske utydelige. Forvingen er jevnt brunrød med gråbrune tegninger. Nyre- og ringmerkene har mørk kant men er ikke annerledes farget enn resten av vingen. Den har to smale tverrlinjer (mellomlinjer) som avgrenser et trapesformet midtfelt. Det innerste går i sik-sak, den ytterste går i en bue og er tannet. Langs ytterkanten går det en lys sik-saklinje (bølgelinjen). Ytterkanten er bølgete. Denne arten har ikke noen mørk lengdestrek (tappmerke) under nyre- og ringmerkene. Bakvingen er brungrå.
Arten finnes helst på lysninger i høyereliggende barskog og fjellbjørkeskog. Den kan være vanlig i høyereliggende områder i Sør-Norge. Larvene lever på røttene av ulike grasarter (Poaceae), sannsynligvis overvintrer de som andre arter i slekten Apamea. De voksne sommerfuglene flyr i juli – september.
Rødt fjellengfly er utbredt i Nord-Europa og i noen fjellområder i Sør- og Mellom-Europa (Pyreneene, Alpene og fjell på Balkan). I Norge er den vanlig i indre, høyereliggende områder i Sør-Norge og finnes dessuten på Røst i Lofoten. Det finnes dessuten et gammelt funn fra Tromsø.
Rødt fjellengfly (Apamea maillardi) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes i høyereliggende skoger i Sør-Norge, dessuten er det en bestand på Røst i Nordland.