Phylloglossum er en monotypisk slægt i Ulvefod-familien. Den eneste art Phylloglossum drummondii vokser i Australien og på New Zealand. På Tasmanien vokser den kun på nordkysten.
Phyloglossum har en pærelignende rod, nogle få tynde grene med skæl-lignende og sukkulente blade i en roset ved roden. Planten er 3-7 cm høj, og de 10-12 blade er 1-2 centimeter lange.
Sporeakset sidder i toppen af en 4-5 cm lang, bladløs stilk, og er lanseformet, relativt tykt og iøjnefaldende gulbrunt. Planten har relativt mange kromosomer.
Phylloglossum er en monotypisk slægt i Ulvefod-familien. Den eneste art Phylloglossum drummondii vokser i Australien og på New Zealand. På Tasmanien vokser den kun på nordkysten.
Phylloglossum, a genus in the clubmoss family Lycopodiaceae, is a small plant superficially resembling a tiny grass plant, growing with a rosette of slender leaves 2–5 cm long from an underground bulb-like root. It has a single central stem up to 5 cm tall bearing a spore-producing cone at the apex, and was previously classified variously in the family Lycopodiaceae or in its own family the Phylloglossaceae, but recent genetic evidence demonstrates it is most closely related to the genus Huperzia and is a sister clade to the genus Phlegmariurus, which was formerly included in Huperzia.
Morphological characters, as well as molecular characters based on rbcL data, support the close relationship of Phylloglossum to Huperzia. Similarities in spore morphology, sporangial epidermis morphology, phytochemistry, and chromosome number indicate that Phylloglossum and Huperzia are closely related.[2]
A morphological character that complicates this is the presence of a perenniating tuber in Phylloglossum, which has, in the past, misled scientists to place it more closely to the genus Lycopodiella. Phylloglossum is unique within Lycopodiaceae due to this perenniating tuber, which is a reduced stem system that has developed to be considered a new organ.[2]
Its gametophyte is non-photosynthetic at first, getting its nutrients from mycorrhiza, but develops a photosynthetic crown as it matures.[3]
The only species, Phylloglossum drummondii (pygmy clubmoss), is a native of Australia (southwestern Western Australia, southern South Australia, Victoria and Tasmania) and New Zealand (North Island).
Phylloglossum, a genus in the clubmoss family Lycopodiaceae, is a small plant superficially resembling a tiny grass plant, growing with a rosette of slender leaves 2–5 cm long from an underground bulb-like root. It has a single central stem up to 5 cm tall bearing a spore-producing cone at the apex, and was previously classified variously in the family Lycopodiaceae or in its own family the Phylloglossaceae, but recent genetic evidence demonstrates it is most closely related to the genus Huperzia and is a sister clade to the genus Phlegmariurus, which was formerly included in Huperzia.
Morphological characters, as well as molecular characters based on rbcL data, support the close relationship of Phylloglossum to Huperzia. Similarities in spore morphology, sporangial epidermis morphology, phytochemistry, and chromosome number indicate that Phylloglossum and Huperzia are closely related.
A morphological character that complicates this is the presence of a perenniating tuber in Phylloglossum, which has, in the past, misled scientists to place it more closely to the genus Lycopodiella. Phylloglossum is unique within Lycopodiaceae due to this perenniating tuber, which is a reduced stem system that has developed to be considered a new organ.
Its gametophyte is non-photosynthetic at first, getting its nutrients from mycorrhiza, but develops a photosynthetic crown as it matures.
The only species, Phylloglossum drummondii (pygmy clubmoss), is a native of Australia (southwestern Western Australia, southern South Australia, Victoria and Tasmania) and New Zealand (North Island).
Phylloglossumslekten (latin: Phylloglossum) er en slekt innenfor kråkefotfamilien. Den har bare én art, Phylloglossum drummondii , som vokser i Australia og på New Zealand. På Tasmania vokser den kun på nordkysten. Planten er ikke vernet.
Noen regner den til en egen «lusegrasfamilie» (Huperziaceae), men dette gjøres ikke innenfor nordisk botanikk. Her henføres alle slekter som likner lusegras til kråkefotfamilien.
Phyloglossum har en pæreliknende rot, noen få tynne greiner med skjell-liknende, sukkulente blad i en rosett nede ved roten. Planten er 3-7 cm høy, og de opptil 10-12 bladene er 1-2 centimeter lange.
Sporeakset sitter i toppen av en 4-5 cm lang, bladløs stilk, og er lanseformet, relativt tykt og iøynefallende gulbrunt. Planten har relativt mange kromosomer.
Phylloglossumslekten (latin: Phylloglossum) er en slekt innenfor kråkefotfamilien. Den har bare én art, Phylloglossum drummondii , som vokser i Australia og på New Zealand. På Tasmania vokser den kun på nordkysten. Planten er ikke vernet.
Noen regner den til en egen «lusegrasfamilie» (Huperziaceae), men dette gjøres ikke innenfor nordisk botanikk. Her henføres alle slekter som likner lusegras til kråkefotfamilien.
Phyloglossum har en pæreliknende rot, noen få tynne greiner med skjell-liknende, sukkulente blad i en rosett nede ved roten. Planten er 3-7 cm høy, og de opptil 10-12 bladene er 1-2 centimeter lange.
Sporeakset sitter i toppen av en 4-5 cm lang, bladløs stilk, og er lanseformet, relativt tykt og iøynefallende gulbrunt. Planten har relativt mange kromosomer.
