Pulcuqayaqlar (lat. Pygopodidae) — Pulcuqlular dəstəsinə aid fəsilə.
De finnefodede øgler (latin: Pygopodidae) er en familie blandt krybdyrene, der hovedsagelig forekommer i Australien. De har ingen egentlige ben.
Pygopodidae Familien
De finnefodede øgler (latin: Pygopodidae) er en familie blandt krybdyrene, der hovedsagelig forekommer i Australien. De har ingen egentlige ben.
Die Flossenfüße (Pygopodidae) bilden eine Familie in der Klasse der Reptilien (Reptilia). Sie sind in Australien, Tasmanien und mit zwei Arten in Neuguinea endemisch. Sie bewohnen Erdhöhlen an der Oberfläche oder graben tiefere Wohnhöhlen und sind nachtaktiv.
Alle 44 Arten der Flossenfüße ähneln im Erscheinungsbild mit ihren langgestreckten Körpern und den zu verschuppten Fortsätzen oder zu nur einer Kralle zurückgebildeten Hinterbeinen den Schlangen. Die Vorderbeine fehlen ganz. Je nach Art ist der Schwanz genau so lang bis viermal so lang wie die Kopf-Rumpf-Länge. Der Kopf ist kaum vom Körper abgesetzt und konisch zugespitzt. Einige Flossenfüße erreichen nur eine Größe von sieben Zentimetern, die größte Art, der Neuguinea-Flossenfuß (Lialis jicari) wird 75 Zentimeter lang. Flossenfüße häuten sich wie alle Schuppenkriechtiere und streifen die alte Haut im ganzen ab.
In ihrer Anpassung an den Lebensraum lassen sich die Flossenfüße in zwei Gruppen unterteilen. Die erste lebt eher auf der Bodenoberfläche. Angehörige dieser Gruppe haben einen langen Schwanz, von außen sichtbare Gehörgänge und oft einen stark zugespitzten Kopf. Die zweite Gruppe lebt wühlend im Bodengrund. Bei ihnen sind die Hinterbeine noch stärker reduziert, der Schwanz ist kürzer, der Kopf kegelförmig und die Gehörgänge sind nicht sichtbar.
Flossenfüße ernähren sich von Insekten, Spinnen, kleinen Echsen und Schlangen. Die Gattung der Neuguinea-Flossenfüße (Lialis) hat sich auf Skinke spezialisiert.
Manche Arten aus der Gattung Glattschuppen-Flossenfüße (Delma) haben eine erstaunliche Strategie zur Verteidigung. Bei Gefahr stellen sie sich auf ihren schlanken aber kräftigen Schwanz und springen unter Zuhilfenahme ihrer Schwanzmuskeln mehrmals hintereinander in die Luft, um den Feind zu verunsichern. Zudem wird bei jedem Abheben vom Boden die Richtung geändert. Einige australische Arten sehen jungen Giftnattern (Elapidae) täuschend ähnlich (Mimikry).
Alle Arten legen zwei pergamentschalige Eier.
Flossenfüße sind eng mit den Geckos (Gekkonidae) verwandt, mit denen sie zahlreiche gemeinsame Merkmale, hauptsächlich im Aufbau des Schädels, haben. Sie sind, wie viele Geckoarten, in der Lage Töne zu erzeugen, säubern wie diese regelmäßig ihre Augen mit der fleischigen Zunge und ihre unteren durchsichtigen Augenlider sind mit den oberen verwachsen. Sie sind die Schwestergruppe der Doppelfingergeckos (Diplodactylidae), die in Australien und im südwestpazifischen Raum endemisch sind.
Die Familie Pygopodidae umfasst derzeit 46 Arten aus 7 Gattungen:[1]
Die Flossenfüße (Pygopodidae) bilden eine Familie in der Klasse der Reptilien (Reptilia). Sie sind in Australien, Tasmanien und mit zwei Arten in Neuguinea endemisch. Sie bewohnen Erdhöhlen an der Oberfläche oder graben tiefere Wohnhöhlen und sind nachtaktiv.
Ang Pygopodidae na karaniwang tinatawag na mga butiking walang hita, mga ahas-butiki o mga butiking may paang pagaspas ay isang pamilya ng Squamata na may nabawasan o kumpletong walang mga biyas(hita). Ito ay nauugnay sa mga tuko(gecko). May hindi bababa sa 35 espesye nito sa dalawang mga subpamilya at walong henera. Ang mga ito ay may hindi karaniwang mahaba at payat na mga katawan na nagbibigay rito ng malakas na pagkakahawig sa mga ahas. Tulad ng karamihan ng mga ahas at karamihan ng mga tuko, ang mga ito ay walang takipmata(salungat sa ibang mga butiki) ngunit hindi tulad ng mga ahas, ang mga ito ay may panlabas na bukasan ng tenga at isang patag at hindi nahahati sa dalawang linyang dila. [1] Ang mga ito ay katutubo sa Australia at New Guinea. Ang mga kasapi nito ay walang harapang biyas ngunit mayroong mga bestihiyal na likurang biyas sa anyo ng maliliit at patag na mga pagaspas.[1] Ang mga ito ay maaaring may ilang papel sa panliligaw at pag-aasal na pagtatanggol at maaari ring nakakatulong sa lokomosyon sa halamanan. [1]. Ang mga pygopod ay maaaring makarinig ng mga tonong mas mataas kesa sa ibang mga reptilya. Ang mga nasa espesyeng Delma pax ay maaaring tumugon sa isang tunog na 60 decibel na may prekwensiyang 11,100 Hz na higit sa isang oktabong mas mataaas sa pinakamataas na nota sa pamantayang piyano.[2]
Pamilyang PYGOPODIDAE
Ang Pygopodidae na karaniwang tinatawag na mga butiking walang hita, mga ahas-butiki o mga butiking may paang pagaspas ay isang pamilya ng Squamata na may nabawasan o kumpletong walang mga biyas(hita). Ito ay nauugnay sa mga tuko(gecko). May hindi bababa sa 35 espesye nito sa dalawang mga subpamilya at walong henera. Ang mga ito ay may hindi karaniwang mahaba at payat na mga katawan na nagbibigay rito ng malakas na pagkakahawig sa mga ahas. Tulad ng karamihan ng mga ahas at karamihan ng mga tuko, ang mga ito ay walang takipmata(salungat sa ibang mga butiki) ngunit hindi tulad ng mga ahas, ang mga ito ay may panlabas na bukasan ng tenga at isang patag at hindi nahahati sa dalawang linyang dila. Ang mga ito ay katutubo sa Australia at New Guinea. Ang mga kasapi nito ay walang harapang biyas ngunit mayroong mga bestihiyal na likurang biyas sa anyo ng maliliit at patag na mga pagaspas. Ang mga ito ay maaaring may ilang papel sa panliligaw at pag-aasal na pagtatanggol at maaari ring nakakatulong sa lokomosyon sa halamanan. . Ang mga pygopod ay maaaring makarinig ng mga tonong mas mataas kesa sa ibang mga reptilya. Ang mga nasa espesyeng Delma pax ay maaaring tumugon sa isang tunog na 60 decibel na may prekwensiyang 11,100 Hz na higit sa isang oktabong mas mataaas sa pinakamataas na nota sa pamantayang piyano.
Pygopodidae, commonly known as legless lizards, snake-lizards, or flap-footed lizards, is a family of squamates with reduced or absent limbs, and are a type of gecko.[2] At least 35 species are placed in two subfamilies and eight genera. They have unusually long, slender bodies, giving them a strong resemblance to snakes. Like snakes and most geckos, they have no eyelids, but unlike snakes, they have external ear holes and flat, unforked tongues.[3] They are native to Australia and New Guinea.[4]
Pygopodids have no fore limbs at all, but they do possess vestigial hind limbs in the form of small, flattened flaps.[3] These may have some role in courtship and defensive behaviour, and may even aid in locomotion through vegetation. Some species are insectivorous burrowing animals, but others are adapted to moving through dense spinifex or other vegetation.
The pygopodids and other geckos share a number of characteristics:
Legless lizards are often killed due to their similar appearance to snakes.[6] A number of external characteristics can be used to distinguish legless lizards (including the hooded scaly-foot) from snakes:[8][6][7]
Pygopodids can hear tones higher than any other reptiles. Individuals in the species Delma pax can respond to a 60-decibel sound with a frequency of 11,100 Hz, more than an octave above the highest note on a standard piano.[9]
Pygopodidae is one of several taxonomic families of geckos, and is most closely related to two other Australian gecko families Carphodactylidae and Diplodactylidae.[5][6][4]
FAMILY PYGOPODIDAE
Pygopodidae, commonly known as legless lizards, snake-lizards, or flap-footed lizards, is a family of squamates with reduced or absent limbs, and are a type of gecko. At least 35 species are placed in two subfamilies and eight genera. They have unusually long, slender bodies, giving them a strong resemblance to snakes. Like snakes and most geckos, they have no eyelids, but unlike snakes, they have external ear holes and flat, unforked tongues. They are native to Australia and New Guinea.
Pygopodids have no fore limbs at all, but they do possess vestigial hind limbs in the form of small, flattened flaps. These may have some role in courtship and defensive behaviour, and may even aid in locomotion through vegetation. Some species are insectivorous burrowing animals, but others are adapted to moving through dense spinifex or other vegetation.
Los pigopódidos (Pygopodidae), conocidos como lagartos de pies de aleta, es una familia de lagartos escamosos del suborden de los gecos. Se caracterizan por carecer de extremidades anteriores, y extremidades posteriores vestigiales.[1] Se distribuyen en Australia y Nueva Guinea.
Se reconocen 46 especies incluidas en los siguientes siete géneros:[2]
Los pigopódidos (Pygopodidae), conocidos como lagartos de pies de aleta, es una familia de lagartos escamosos del suborden de los gecos. Se caracterizan por carecer de extremidades anteriores, y extremidades posteriores vestigiales. Se distribuyen en Australia y Nueva Guinea.
Pygopodidae Gekkota narrasti taldearen barruan sailkatutako narrasti familia bat da. Australian eta Indonesian bizi dira.
Pygopodidae Gekkota narrasti taldearen barruan sailkatutako narrasti familia bat da. Australian eta Indonesian bizi dira.
Eväjalkaliskot (Pygopodidae) on suomumatelijoiden heimo. Eväjalkaliskot muistuttavat käärmeitä johtuen pitkästä, kapeasta ruumiistaan. Käärmeistä eväjalkaliskot erottaa kuitenkin ulkoisista korvarei’istä sekä ei-haarautuneesta, tasaisesta kielestä. Eväjalkaliskojen levinneisyysalue on Australia ja Uusi-Guinea.
Eväjalkaliskot (Pygopodidae) on suomumatelijoiden heimo. Eväjalkaliskot muistuttavat käärmeitä johtuen pitkästä, kapeasta ruumiistaan. Käärmeistä eväjalkaliskot erottaa kuitenkin ulkoisista korvarei’istä sekä ei-haarautuneesta, tasaisesta kielestä. Eväjalkaliskojen levinneisyysalue on Australia ja Uusi-Guinea.
Tämä matelijoihin liittyvä artikkeli on tynkä. Voit auttaa Wikipediaa laajentamalla artikkelia.
Tämä artikkeli tai sen osa on käännetty tai siihen on haettu tietoja muunkielisen Wikipedian artikkelista. Les Pygopodidae sont une famille de geckos. Elle a été créée par George Albert Boulenger en 1884.
Les espèces de cette famille se rencontrent en Australie et en Indonésie.
Ce sont des reptiles dont l'apparence est proche des serpents, avec des pattes absentes (à part un vestige osseux de bassin), et pouvant atteindre un peu plus d'une vingtaine de centimètres pour les plus grandes espèces. Ils sont diurnes (bien que parfois actifs le soir), ovipares, et consomment divers arthropodes et de petits reptiles.
Selon Reptarium Reptile Database (5 février 2013)[1] :
Selon Gamble, Bauer, Greenbaum, & Jackman, 2008[2] et Vidal & Hedges, 2009[3].
o Gekkota │ ├─o Pygopodoidea │ ├─o Carphodactylidae │ ├─o Diplodactylidae │ └─o Pygopodidae │ ├─o Eublepharoidea │ └─o Eublepharidae │ └─o Gekkonoidea ├─o Gekkonidae ├─o Sphaerodactylidae └─o Phyllodactylidae
Les Pygopodidae sont une famille de geckos. Elle a été créée par George Albert Boulenger en 1884.
Pygopodidae (-arum, m.pl.; nomen a Boulenger anno 1884 statutum) sunt familia Squamatorum apodorum.
Haec stipula ad reptile spectat. Amplifica, si potes! Pygopodidae (-arum, m.pl.; nomen a Boulenger anno 1884 statutum) sunt familia Squamatorum apodorum.
Finnefotøgler er en gruppe øgler. De finnes i hele Australia, unntatt Tasmania. Slekten Lialis forekommer også på Ny-Guinea, New Britain og Aruøyene. Alle artene har en slangelignende kropp uten forbein, og svært reduserte bakbein, som ligner på fiskefinner. Lengden varierer fra 63 mm (Delma torquata) til 314 mm (Lialis jicari).
Slektene Aprasia og Ophidiocephalus har et gravende levevis. Lialis har spesialisert seg på å jakte på skinker, og har spesielle tenner for å kunne holde på det glatte byttet. Aprasia eter for det meste larver og pupper av maur. Finnefotøglene blir av noen regnet som et økologisk motstykke til snokene, som har få arter i Australia.
Tradisjonelt er finnefotøglene og gekkoene regnet som søstergrupper. Nyere forskning viser derimot at finnefotøglene er en delgruppe av gekkoene, og at familiene Diplodactylidae og Carphodactylidae er de nærmeste slektningene. Likhetsstrekk med gekkoer er blant annet at øyelokkene er sammenvokste og gjennomsiktige, at de bruker tunga til å vaske ansiktet, og at de alltid legger to egg om gangen.
Finnefotøgler er en gruppe øgler. De finnes i hele Australia, unntatt Tasmania. Slekten Lialis forekommer også på Ny-Guinea, New Britain og Aruøyene. Alle artene har en slangelignende kropp uten forbein, og svært reduserte bakbein, som ligner på fiskefinner. Lengden varierer fra 63 mm (Delma torquata) til 314 mm (Lialis jicari).
Slektene Aprasia og Ophidiocephalus har et gravende levevis. Lialis har spesialisert seg på å jakte på skinker, og har spesielle tenner for å kunne holde på det glatte byttet. Aprasia eter for det meste larver og pupper av maur. Finnefotøglene blir av noen regnet som et økologisk motstykke til snokene, som har få arter i Australia.
Tradisjonelt er finnefotøglene og gekkoene regnet som søstergrupper. Nyere forskning viser derimot at finnefotøglene er en delgruppe av gekkoene, og at familiene Diplodactylidae og Carphodactylidae er de nærmeste slektningene. Likhetsstrekk med gekkoer er blant annet at øyelokkene er sammenvokste og gjennomsiktige, at de bruker tunga til å vaske ansiktet, og at de alltid legger to egg om gangen.
Multimedia w Wikimedia Commons Płatonogowate[2], płatonogi (Pygopodidae) – rodzina jaszczurek zaliczanych do Gekkota z rzędu łuskonośnych (Squamata), blisko spokrewnionych z gekonami.
Rodzina obejmuje gatunki występujące w Australia, a gatunki z rodzaju Lialis również w Indonezji[3].
Długość od 15 do 80 cm. Głowa mała, z przodu ostro zakończona, przystosowana do rycia w ziemi, słabo oddzielona od walcowatego tułowia, pokryta dużymi i regularnymi tarczkami. Budowa ciała smukła i wężowata. Ciało pokryte jest małymi łuskami ułożonymi w skośne rzędy. Oczy z przezroczystymi "okularami", utworzonymi ze zrośniętych powiek, i pionowymi źrenicami. Otwory uszne niewielkie lub brak ich wcale. Ubarwienie w różnych odcieniach brązu z ciemnymi plamkami lub paskami. Charakteryzują się brakiem przednich kończyn, namiastką kończyn tylnych są po obu stronach szpary kloakalnej szczątkowe tylne wyrostki przypominające płaty pokryte łuskami. U największych gatunków wynoszą one kilka milimetrów, a u małych są to niekiedy tylko dwie łuski z twardym kolcem.
Płatonogowate zamieszkują środowiska o umiarkowanej suchości np: lasy. Żywią się owadami, pająkami, skorpionami i innymi małymi zwierzętami. Prowadzą nocny tryb życia. Ryją w ziemi korytarze. Są jajożyworodne. Samice większości gatunków składają 2 jaja.
Do rodziny zaliczane są następujące rodzaje[3]:
Płatonogowate, płatonogi (Pygopodidae) – rodzina jaszczurek zaliczanych do Gekkota z rzędu łuskonośnych (Squamata), blisko spokrewnionych z gekonami.
Pygopodidae é uma família de répteis Squamata incluída na Infraordem Gekkota. São conhecidas 46 espécies, divididas em 7 gêneros. Os lagartos dessa família possuem corpo alongado e delgado, com patas reduzidas ou ausentes. O corpo serpentiforme os fazem parecer com uma serpente. Entretanto, diferentemente das cobras, possuem membrana timpânica externa e língua achatada e não bífida. São encontrados na Austrália e Nova Guiné.
Pygopodidae é uma família de répteis Squamata incluída na Infraordem Gekkota. São conhecidas 46 espécies, divididas em 7 gêneros. Os lagartos dessa família possuem corpo alongado e delgado, com patas reduzidas ou ausentes. O corpo serpentiforme os fazem parecer com uma serpente. Entretanto, diferentemente das cobras, possuem membrana timpânica externa e língua achatada e não bífida. São encontrados na Austrália e Nova Guiné.
Pygopodidae este o familie de șopârle.
Acest articol referitor la subiecte din zoologie este un ciot. Puteți ajuta Wikipedia prin completarea sa.
Pygopodidae este o familie de șopârle.
뱀붙이도마뱀과(Pygopodidae)는 레그리스 리자드(legless lizards), 스네이크리자드(snake-lizards), 플랩풋 리자드(flap-footed lizards)라고 불리며, 뱀목에 속하는 파충류 과이다.[1] 2개 아과, 8개 속에 최소 35종을 포함하고 있다. 오스트레일리아와 뉴기니섬의 토착종이다. 도마뱀붙이류의 일종이다.[2] 이 녀석들은 특이하게 길고 마른 몸뚱이를 가지고 있어서 뱀과 굉장히 유사하게 보인다. 뱀과 거의 대부분의 도마뱀붙이류처럼 눈꺼풀이 없지만, 뱀과는 달리 귓구멍을 바깥에서 볼 수 있고, 혓바닥은 통통하며 갈라지지 않았다.[3] 호주, 뉴기니에 토착한다.
뱀붙이도마뱀과는 사지가 없지만, 납작한 덮개 형태의 뒷다리가 흔적기관(en:Vestigiality)으로 남아있다.[3] 이는 짝찟기, 방어행동(:en:defensive behaviour), 수풀 사이를 이동할 때에 몇 가지 쓸모가 있다. 몇몇 종들은 굴을 파서 생활하는 충식동물(en:insectivore)이지만, 나머지는 빽빽한 스피니펙스(:en:Triodia (grass)) 따위의 초목을 헤치고 지나가는 데 적응했다. 뱀붙이도마뱀과는 도마뱀붙이류처럼 한 번에 두 개의 알을 낳으며[3] 둥지를 공동으로 쓴다. 몇몇 둥지에서는 30개까지의 알이 발견되기도 했다. 또한 다른 도마뱀붙이류처럼 뀍뀍대는 목소리를 낼 수 있는데, 뱀이 가지지 못한 능력이다.
뱀붙이도마뱀과는 파충류 중에서 들을 수 있는 음역대의 상한선이 제일 높다. 평화델마도마뱀(:en:Delma pax)은 60 데시벨의 크기로 들리는 11,100 Hz에 이르는 음역대의 소리에 반응할 수 있으며, 이는 표준 피아노의 오른쪽 맨 끝 건반이 내는 소리보다 1옥타브 이상 높다.[4]
뱀붙이도마뱀과(Pygopodidae)는 레그리스 리자드(legless lizards), 스네이크리자드(snake-lizards), 플랩풋 리자드(flap-footed lizards)라고 불리며, 뱀목에 속하는 파충류 과이다. 2개 아과, 8개 속에 최소 35종을 포함하고 있다. 오스트레일리아와 뉴기니섬의 토착종이다. 도마뱀붙이류의 일종이다. 이 녀석들은 특이하게 길고 마른 몸뚱이를 가지고 있어서 뱀과 굉장히 유사하게 보인다. 뱀과 거의 대부분의 도마뱀붙이류처럼 눈꺼풀이 없지만, 뱀과는 달리 귓구멍을 바깥에서 볼 수 있고, 혓바닥은 통통하며 갈라지지 않았다. 호주, 뉴기니에 토착한다.
뱀붙이도마뱀과는 사지가 없지만, 납작한 덮개 형태의 뒷다리가 흔적기관(en:Vestigiality)으로 남아있다. 이는 짝찟기, 방어행동(:en:defensive behaviour), 수풀 사이를 이동할 때에 몇 가지 쓸모가 있다. 몇몇 종들은 굴을 파서 생활하는 충식동물(en:insectivore)이지만, 나머지는 빽빽한 스피니펙스(:en:Triodia (grass)) 따위의 초목을 헤치고 지나가는 데 적응했다. 뱀붙이도마뱀과는 도마뱀붙이류처럼 한 번에 두 개의 알을 낳으며 둥지를 공동으로 쓴다. 몇몇 둥지에서는 30개까지의 알이 발견되기도 했다. 또한 다른 도마뱀붙이류처럼 뀍뀍대는 목소리를 낼 수 있는데, 뱀이 가지지 못한 능력이다.
뱀붙이도마뱀과는 파충류 중에서 들을 수 있는 음역대의 상한선이 제일 높다. 평화델마도마뱀(:en:Delma pax)은 60 데시벨의 크기로 들리는 11,100 Hz에 이르는 음역대의 소리에 반응할 수 있으며, 이는 표준 피아노의 오른쪽 맨 끝 건반이 내는 소리보다 1옥타브 이상 높다.
_(9391248832).jpg)
_(9388428685).jpg)
_(9105308465).jpg)
_(9388534051).jpg)
