Hemikordater er en rekke av dyr som omfatter omkring 100 nåværende arter. Fem arter er kjent fra Norge, men Artsdatabanken antar at det egentlig er 13 arter.
Alle hemikordater er marine. Gruppen omfatter to klasser, krageormer (Enteropneusta) og fjærgjellehemikordater (Pterobranchia). En usikker art, Planctosphaera pelagica, er bare kjent fra pelagiske larver, og noen forskere foreslår å plassere den i en egen klasse. En utdødd gruppe, graptolitter, blir regnet til klassen Graptolithina, men de bør kanskje regnes til samme klasse som fjærgjellehemikordatene.
Alle hemikordater har en tredelt kropp med en snabel (prosoma), krage (mesosoma) og den egentlige kroppen (metasoma). Munnen sitter på undersiden av kragen. Gruppen har en sekundær kroppshule (coelom) og har også alle de andre kjennetegnene for deuterostomier.
Hemikordatene minner om ryggstrengdyr ved at de har en nervestreng langs ryggsiden, og de fleste har ett eller flere par gjellespalter langs metasoma. Gruppen ble derfor tidligere klassifisert som en underrekke av ryggstrengdyr, men de mangler ryggstreng og er derfor i dag regnet som en egen rekke. Larvene minner om pigghudlarver.
Artene i gruppen krageormer er enkeltlevende og ormeaktige. De finnes på bløtbunn fra fjæra ned til dyphavet. Noen arter graver i bunnsedimentene og eter detritus, mens andre er filteretere. Krageormene inkluderer også familien Torquaratoridae, dyphavsformer som inneholder hemikordatenes eneste kjente tilfelle av hermafrodittisme.[1] Fjærgjellehemikordatene danner fastsittende kolonier på steiner og er filteretere.
(sv) Hemichordater hos Dyntaxa
Hemikordater er en rekke av dyr som omfatter omkring 100 nåværende arter. Fem arter er kjent fra Norge, men Artsdatabanken antar at det egentlig er 13 arter.
Alle hemikordater er marine. Gruppen omfatter to klasser, krageormer (Enteropneusta) og fjærgjellehemikordater (Pterobranchia). En usikker art, Planctosphaera pelagica, er bare kjent fra pelagiske larver, og noen forskere foreslår å plassere den i en egen klasse. En utdødd gruppe, graptolitter, blir regnet til klassen Graptolithina, men de bør kanskje regnes til samme klasse som fjærgjellehemikordatene.
Alle hemikordater har en tredelt kropp med en snabel (prosoma), krage (mesosoma) og den egentlige kroppen (metasoma). Munnen sitter på undersiden av kragen. Gruppen har en sekundær kroppshule (coelom) og har også alle de andre kjennetegnene for deuterostomier.
Hemikordatene minner om ryggstrengdyr ved at de har en nervestreng langs ryggsiden, og de fleste har ett eller flere par gjellespalter langs metasoma. Gruppen ble derfor tidligere klassifisert som en underrekke av ryggstrengdyr, men de mangler ryggstreng og er derfor i dag regnet som en egen rekke. Larvene minner om pigghudlarver.
Artene i gruppen krageormer er enkeltlevende og ormeaktige. De finnes på bløtbunn fra fjæra ned til dyphavet. Noen arter graver i bunnsedimentene og eter detritus, mens andre er filteretere. Krageormene inkluderer også familien Torquaratoridae, dyphavsformer som inneholder hemikordatenes eneste kjente tilfelle av hermafrodittisme. Fjærgjellehemikordatene danner fastsittende kolonier på steiner og er filteretere.
