Pilormer (Chaetognatha) (gresk: chaite, «langt hår» og gnathos, «kjeve») er ei rekke av små, ormeliknende dyr.
Pilormene består av ca. 100 kjente arter som alle lever i saltvann. Lengden varierer fra 2 mm til om lag 10 cm. De har ikke organer for bevegelse, og regnes derfor som plankton. Pilormene er kjøttetere og beiter på annet dyreplankton – særlig hoppekreps og fiskelarver. De sporer byttet ved at de oppfatter vibrasjoner i vannet. De er sjøl bytte for større planktonetere.
Viktige arter i norske farvann er Eukrohnia hamata og arter av slekten Sagitta.
Hvor pilormene hører hjemme i dyrenes stamtre, er fremdeles uavklart. Man har lenge trodd at de er deuterostomier på grunnlag av embryologien, men nyere studier peker heller mot slektskap med protostomiene. [1] Rundormer har vært foreslått som mulige slektninger.[2]
Pilormer er små og bløte og det finnes ingen sikre fossiler etter dem. Det er imidlertid mulig at i alle fall noen av de mikrofossilene som vanligvis grupperes som conodonter egentlig er fossiler av pilormer.[3] Om dette er tilfelle, har pilormer en rik og godt beskrevet fossil historie.
Pilormer (Chaetognatha) (gresk: chaite, «langt hår» og gnathos, «kjeve») er ei rekke av små, ormeliknende dyr.
Pilormene består av ca. 100 kjente arter som alle lever i saltvann. Lengden varierer fra 2 mm til om lag 10 cm. De har ikke organer for bevegelse, og regnes derfor som plankton. Pilormene er kjøttetere og beiter på annet dyreplankton – særlig hoppekreps og fiskelarver. De sporer byttet ved at de oppfatter vibrasjoner i vannet. De er sjøl bytte for større planktonetere.
Viktige arter i norske farvann er Eukrohnia hamata og arter av slekten Sagitta.
