Kålsommarfuglar (Pieris) er ei slekt av dagsommarfuglar som er kjenneteikna ved kvit eller kvitaktig grunnfarge og svarte flekkar. Dei to artane av kålsommarfugl som finst i Noreg er stor kålsommarfugl (Pieris brassicae) og liten kålsommarfugl (Pieris rapae). Andre kålsommarfuglartar er Pieris canidia, Pieris cheiranthi og Pieris napi.
Kålsommarfuglar (Pieris) er ei slekt av dagsommarfuglar som er kjenneteikna ved kvit eller kvitaktig grunnfarge og svarte flekkar. Dei to artane av kålsommarfugl som finst i Noreg er stor kålsommarfugl (Pieris brassicae) og liten kålsommarfugl (Pieris rapae). Andre kålsommarfuglartar er Pieris canidia, Pieris cheiranthi og Pieris napi.
Pieris er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger.
Pieris er en gruppe med mellomstore og store hvitvinger. De har vanligvis hvite vinger, med mørk spiss på framvingene. Hunnene har også gjerne en eller flere runde mørke flekker i ytre del av forvingene. Undersiden av bakvingen er oftest gulaktig eller grågul, det kabn være striper av grå eller grønnlige skjell som følger vingeårene. De flyr ganske langsomt og i en rett linje. Larvene er lange og sylindriske med korte hår, mer eller mindre grønnlige på farge.
Disse artene har vanligvis larver som lever mer eller mindre selskapelig på planter i korsblomstfamilien (Brassicaceae), inkludert dyrkede arter som kål, raps og sennep. Hunnene blir tiltrukket av sennepsoljer som disse plantene skiller ut, dette er stoffer som virker frastøtende på de fleste andre insekter. Pieris-artene lever i åpne områder, ofte i kulturlandskap men også for eksempel i fjellet. Flere av artene, blant annet stor kålsommerfugl, kan foreta lange vandringer. De har gjerne flere generasjoner hvert år, i Norge oftest to.
Slekten har en holarktisk utbredelse og én eller flere arter forekommer nesten over alt i Nord-Afrika, Europa, Nord-Asia og Nord-Amerika. I tillegg er liten kålsommerfugl innført til Australia.
Noen av artene lever i larvestadiene på kålplanter og regnes blant de mest alvorlige skadedyr i jordbruket. Problemet er størst i varmere strøk, i Norge er stor kålsommerfugl (P. rapae) og liten kålsommerfugl (P. brassicae) forholdsvis sjelden i store deler av landet. De finnes stort sett bare lengst sør. Den svært like og den vanligste arten i Norge er rapssommerfuglen (P. napi), som finnes over hele landet.
Det latinske navnet, kommer av det greske ordet Pieris, og betyr «musa», som har med navnet på stedet Pieria, ved Olympus.
Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje.
Pieris er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger.
.jpg)
