dcsimg
Image of Alpine Creeping-Cedar
Creatures » » Plants » » Clubmosses » » Club Mosses

Alpine Clubmosses

Diphasiastrum

Jamneslekten ( Norwegian )

provided by wikipedia NO
 src=
Skogjamne Diphasiastrum complanatum vokser i store deler av Norge.

Jamneslekten eller (latin: Diphasiastrum) er en slekt innenfor kråkefotfamilien. Den har 16 arter pluss hybrider, som foretrekker våte områder, først og fremst i Amerika og hele den nordlige halvkule, samt fjellområder i Stillehavet og Ny-Guinea.

Plantene er opprette og brune og grønne, med lysebrune eller grønne stilker og ledd-aktige, dels skjellaktige blader og utseende. Bldene sitter tettere på planten og ser mer ut som «skjell» enn på kråkefot- og lusegressartene.

Karsporeplanter formerer seg gjennom generasjonsveksling, og ved sporer i stedet for frø. Den ukjønnede generasjonen er den dominerende. Når sporen vokser dannes det et protallium, som er en liten kjønnet mellomgenerasjon som ikke lever lenge. Fra denne vokser det opp en langt større, kjønnsløs (ukjønnet) men langtlevende generasjon av planter, som produserer nye sporer.

Sporene sitter øverst i skuddet eller i egne aks. Plantene har bare én sporetype som er ukjønnet (homospori).

Tidligere ble den henført av mange botanikere til kråkefotslekten (Lycopodium), men regnes nå nesten universelt som en egen slekt.

Arter

Slekten består av følgende arter og utvalg av hybridformer, hvor hovednavnet i kursiv betyr at arten ikke finnes i Norge:

Eksterne lenker

botanikkstubbDenne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Det finnes mer utfyllende artikkel/artikler på .
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO

Jamneslekten: Brief Summary ( Norwegian )

provided by wikipedia NO
 src= Skogjamne Diphasiastrum complanatum vokser i store deler av Norge.

Jamneslekten eller (latin: Diphasiastrum) er en slekt innenfor kråkefotfamilien. Den har 16 arter pluss hybrider, som foretrekker våte områder, først og fremst i Amerika og hele den nordlige halvkule, samt fjellområder i Stillehavet og Ny-Guinea.

Plantene er opprette og brune og grønne, med lysebrune eller grønne stilker og ledd-aktige, dels skjellaktige blader og utseende. Bldene sitter tettere på planten og ser mer ut som «skjell» enn på kråkefot- og lusegressartene.

Karsporeplanter formerer seg gjennom generasjonsveksling, og ved sporer i stedet for frø. Den ukjønnede generasjonen er den dominerende. Når sporen vokser dannes det et protallium, som er en liten kjønnet mellomgenerasjon som ikke lever lenge. Fra denne vokser det opp en langt større, kjønnsløs (ukjønnet) men langtlevende generasjon av planter, som produserer nye sporer.

Sporene sitter øverst i skuddet eller i egne aks. Plantene har bare én sporetype som er ukjønnet (homospori).

Tidligere ble den henført av mange botanikere til kråkefotslekten (Lycopodium), men regnes nå nesten universelt som en egen slekt.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO