Småburknefamilien (latin: Aspleniaceae), med den ene slekten småburkneslekten (latin: Asplenium), er klatrende og nøysomme bregner.[1] På engelsk kalles de «spleenwort».
Bladene er særegne for bregner, de er ikke normalt flikete som på så mange bregenarter, men enten gaffelgreinete, eller parvis motstilte og egge-/nyreformede, eller grovt fingerflikete som hos selleri eller enkelte marinøkkelarter. Hjortetunge har lansettformede, uflikete blader. Mangelen på sinnrik fliking kan få dem til å se ut som unge individer av bregnearter.
Sporehushopene (sori) er linjeformede med slør (indusium) langs den ene kanten. Ofte framstår sporehushopene som rødhvite, røde eller brunrøde «streker» eller linjer under bladet – her danner de fine mønstre.
Sjelden klassifiseres denne familien som en egen orden – Aspleniales – men dette er ikke lenger vanlig. Det er trolig over 700 arter, og artene danner sjelden hybrider.
Hymenasplenium med minst 13 arter og 3 hybrider er en seksjon innenfor småburkneslekten. Den særkjenens ved at artene har 38-39 kromosomer, i stedet for 36 slik som alle arter i småburkneslekten (Asplenium) har.
Den tidligere slekten Phyllitis nå anses som helt integrert i småburkneslekten og ikke behandles selvstendig innenfor systematikken.
Småburkneartene er små eller mellomstore bregner, med kort jordstengel, og ofte klatrende på grunnfjell, i bergsprekker og i ur. De opptrer oftest i tette tuer eller «buketter». Bladene er grønne vinteren over, og mangler omtrent totalt behåring. Bladskaftene er ofte mørke, brune, rødbrune eller nesten svarte. De kan være glinsende.
Følgende er slekten og seksjonene inneofr denne, samt noen av artene innenfor denne familien:
Småburknefamilien (latin: Aspleniaceae), med den ene slekten småburkneslekten (latin: Asplenium), er klatrende og nøysomme bregner. På engelsk kalles de «spleenwort».
Bladene er særegne for bregner, de er ikke normalt flikete som på så mange bregenarter, men enten gaffelgreinete, eller parvis motstilte og egge-/nyreformede, eller grovt fingerflikete som hos selleri eller enkelte marinøkkelarter. Hjortetunge har lansettformede, uflikete blader. Mangelen på sinnrik fliking kan få dem til å se ut som unge individer av bregnearter.
Sporehushopene (sori) er linjeformede med slør (indusium) langs den ene kanten. Ofte framstår sporehushopene som rødhvite, røde eller brunrøde «streker» eller linjer under bladet – her danner de fine mønstre.