Thelypteridaceae és una família de falgueres amb unes 900 espècies.[1]
Són falgueres terrestres i, com a excepció, creixen a les roques.[2] La majoria de les espècies són tropicals però també n'hi de clima temperat.
Tenen un rizoma reptant, les frondes són simples i pinnades a pinnades pinatifides. Poden no tenir dimorfisme foliar (fulles fèrtils i infèrtils similars) o un lleuger dimorfisme.
Inicialment totes les falgueres thelypteridaceae es van incloure en el gènere dryopteris[3] a causa de la seva forma de sorus. No obstant això, hi ha un gran nombre de diferències entre els grups, i aquestes plantes estan actualment segregades en la seva pròpia família.[1]
Thelypteridaceae és una família de falgueres amb unes 900 espècies.
Són falgueres terrestres i, com a excepció, creixen a les roques. La majoria de les espècies són tropicals però també n'hi de clima temperat.
Tenen un rizoma reptant, les frondes són simples i pinnades a pinnades pinatifides. Poden no tenir dimorfisme foliar (fulles fèrtils i infèrtils similars) o un lleuger dimorfisme.
Kapradiníkovité (Thelypteridaceae) je čeleď kapradin z řádu osladičotvaré (Polypodiales). Jsou to spíše nenápadné kapradiny, rozšířené především v nížinách tropů. V České republice roste kapradiník bažinný, pérovník pštrosí a bukovinec osladičovitý.
Zástupci čeledi kapradiníkovité jsou povětšině pozemní kapradiny, výjimečně rostou na skalách nebo v rychle proudící vodě. Kořeny jsou černavé, drátovité. Oddenky jsou spíše nevětvené, krátce či dlouze plazivé nebo vzpřímené, s kopinatými plevinami. Mladé listy jsou zelené, řidčeji červenavé, někdy pokryté slizem. Sterilní a fertilní listy jsou tvarově shodné nebo jen poněkud rozdílné. U některých druhů se na listech vytvářejí rozmnožovací hlízky. Listy jsou jednoduché a celistvé až 3x zpeřené. Čepel listů je bylinná až kožovitá, téměř vždy s bílými až průhlednými jednoduchými jehlicovitými chlupy, řidčeji jsou chlupy vidličnaté, hvězdovité nebo i žláznaté chlupy. Řapíky jsou zelené nebo slámově žluté, s nezvětšenou bází. V bázi řapíku jsou 2 cévní svazky, v opačné části se spojující do jednoho svazku ve tvaru písmene U. Žilky jsou volné nebo se různým způsobem spojují, vzniklé areoly pak neobsahují další volné žilky, končící na okraji listu nebo před ním.
Výtrusné kupky jsou okrouhlé nebo protáhlé, tvoří se na vrcholu žilek, na nízkém lůžku, o ostěrou nebo nekryté. Ostěra je ledvinitá, postranní, někdy pýřitá nebo žláznatá. Výtrusnice mají ve střední části tkáň z více než 1 řady buněk. Spory jsou obvykle monoletní, řidčeji (u rodu Cyclosorus) triletní. Gametofyt je zelený, nadzemní, většinou chlupatý nebo žláznatý.[1][2]
Kapradiníkovité jsou velká a dosti rozrůzněná čeleď kapradin, obvykle však může být rozpoznána podle charakteristických bělavých nebo průhledných jehlicovitých, většinou jednobuněčných chlupů na listech. Podobné chlupy bývají přítomny i na okraji a ploše plevin na oddenku.[1] Od podobné čeledi kapraďovité (Dryopteridaceae) se kapradiníkovité liší zejména 2 cévními svazky v řapíku, průhlednými jehlicovitými chlupy a nepřítomností plevin na listech. Listy jsou často jen jednoduše zpeřené s celistvými nebo peřeně členěnými úkrojky a žilky se v posledních segmentech listů jen zřídka dělí.[2]
Čeleď kapradiníkovité je vcelku dobře vymezená a s nástupem molekulárních metod nedoznala výraznějších změn. Pojetí rodů je naopak poměrně neustálené a pohybuje se v rozmezí od 1 do 30.[2] Ve studii z roku 2011 byl počet rodů zredukován na 5, přičemž do rodu kapradiník (Thelypteris) byly vřazeny rody Amauropelta, Coryphopteris, Metathelypteris, Oreopteris, Parathelypteris a Wagneriopteris a do rodu Cyclosorus rody Amblovenatum, Ampelopteris, Amphineuron, Chingia, Christella, Cyclogramma, Cyclosorus, Glaphyropteridopsis, Goniopteris, Meniscium, Menisorus, Mesophlebion, Mesopteris, Plesioneuron, Pneumatopteris, Pronephrium, Pseudocyclosorus, Sphaerostephanos, Stegnogramma, Steiropteris a Trigonospora.[1]
V minulosti byly kapradiníkovité řazeny do blízkosti čeledi kapraďovité (Dryopteridaceae), podle molekulárních studií však nejsou blízce příbuzné.[2] Podle kladogramů současné taxonomie náležejí kapradiníkovité do vývojové větve leptosporangiátních kapradin nazývané 'Eupolypods II' a zahrnující čeledi sleziníkovité (Aspleniaceae), papratkovité (Athyriaceae), kapradinkovité (Woodsiaceae), žebrovicovité (Blechnaceae) a další.[1]
Čeleď kapradiníkovité zahrnuje asi 950 druhů v 5 rodech.[1] Je rozšířena především v tropech a subtropech, kde se vyskytuje spíše v nižších nadmořských výškách. Do mírného pásu zasahuje poměrně málo.[3] V květeně ČR se vyskytují 3 druhy: pérnatec horský (Thelypteris limbosperma, syn. Lastrea limbosperma), kapradiník bažinný (Thelypteris palustris) a bukovinec osladičovitý (Phegopteris connectilis).[4] V Evropě se vyskytují mimo to ve Středomoří lokálně Cyclosorus dentatus (syn. Christella dentata) a v Pyrenejích Cyclosorus pozoi (Stegnogramma pozoi).[5]
Cyclosorus, Macrothelypteris, Phegopteris, Pseudophegopteris, Thelypteris[1]
Kapradiníkovité (Thelypteridaceae) je čeleď kapradin z řádu osladičotvaré (Polypodiales). Jsou to spíše nenápadné kapradiny, rozšířené především v nížinách tropů. V České republice roste kapradiník bažinný, pérovník pštrosí a bukovinec osladičovitý.
Dunbregne-familien (Thelypteridaceae) er en familie af bregner, som rummer 30 slægter (eller betydeligt færre, afhængigt af forfatteren) med flere end 1000 arter, hvad der gør familien til én af de største blandt bregnerne. Den har dog været genstand for talrige taxonomiske forandringer, og kun de igangværende DNA-undersøgelser kan bringe endegyldig orden på den. Familien er mest tropisk, og den findes på alle kontineter med tropisk klima. Dertil kommer, at nogle slægter og arter er trængt frem til tempererede egne af Europa, Asien og Nordamerika.
Familien består af bregner, der enten har en krybende jordstængel og spredte blade eller også en lodret jordstængel og rosetstillede blade. Bladene er dobbelt fjersnitdelte med afsnit, som er helrandede eller rundtakkede. Bladenes oversider er forsynet med spidse hår langs midterribben. Sporehushobene (sori) sidder på undersiden af bladene.
SlægterOpdelingen følger ITIS.
Opdelingen følger ITIS.
Die Sumpffarngewächse (Thelypteridaceae) sind eine Familie in der Ordnung Tüpfelfarnartige (Polypodiales)[1] der Echten Farne (Polypodiopsida).
Es sind ausdauernde krautige Pflanzen. Die Rhizome sind kriechend, aufsteigend oder aufrecht und besitzen an der Spitze Schuppen. Die Blattwedel sind in Blattstiel und Blattspreite gegliedert. Die Blattstiele zeigen im Querschnitt zwei längliche oder halbmondförmige Leitbündel, am distalen Ende vereinigen sich die beiden zu einem dachrinnenförmigen Leitbündel. Die Blattspreiten sind meist gefiedert oder fiederschnittig. Die Blattverven sind fiederig verzweigt, enden frei oder anastomosieren. Die Spreiten sind mit nadelförmigen Haaren besetzt.
Die Sori stehen an der Blattunterseite, sind rund bis länglich, selten lang, und stehen an den Adern. Das Indusium ist nierenförmig oder fehlt. Die Sporangien haben einen dreireihigen, kurzen bis langen Stiel. Die Sporen sind ellipsoidisch, monolet (haben eine Narbe). Die Perine ist geflügelt bis gestachelt.
Die Chromosomengrundzahl beträgt x = 27 oder 36.
Die Arten der Familie Thelypteridaceae wachsen meist terrestrisch, selten lithophytisch.
Die Familie Thelypteridaceae wurde 1970 durch Ren Chang Ching in Rodolfo Emilio Giuseppe Pichi-Sermolli: Webbia, Volume 24, Seite 711 aufgestellt. Typusgattung ist Thelypteris Schmidel.[2] Synonyme für Thelypteridaceae Ching ex Pic.Serm. sind: Aspidiaceae subfam. Thelypteridoideae (C.Chr.) C.F.Reed, Polypodiaceae tribe Thelypterideae C.Chr.[3]
Die Familie Thelypteridaceae ist pantropisch verbreitet, wenige Arten kommen auch in gemäßigten Gebieten vor. Von den etwa 32 Gattungen kommt die eine Hälfte in der Neuen Welt und die andere in der Alten Welt vor.[4]
Die Familie Thelypteridaceae ist monophyletisch.[5] Nach Smith et al. 2006 waren es nur etwa fünf Gattungen.[5] Die Gliederung dieser Familie änderte sich immer wieder. Der Umfang der Gattungen wird kontrovers diskutiert.[6]
Die Pteridophyte Phylogeny Group gliederte 2016 (PPG I) die Familie Thelypteridaceae in die zwei Unterfamilien Phegopteridoideae sowie Thelypteroideae.[1] Die Arten der Gattung Thelypteris s. l. wurden in etwa 30 Gattungen aufgeteilt.
Die Pteridophyte Phylogeny Group akzeptiert 2016 (PPG I) etwa 32 Gattungen mit etwa 950 Arten:[1][4]
Die Sumpffarngewächse (Thelypteridaceae) sind eine Familie in der Ordnung Tüpfelfarnartige (Polypodiales) der Echten Farne (Polypodiopsida).
Thelypteridaceae is a family of about 900[2] species of ferns in the order Polypodiales.[3][4][5] In the Pteridophyte Phylogeny Group classification of 2016 (PPG I), it is placed in the suborder Aspleniineae.[3] Alternatively, the family may be submerged in a very broadly defined family Aspleniaceae as the subfamily Thelypteridoideae.[6]
The ferns are terrestrial, with the exception of a few which are lithophytes (grow on rocks).[5] The bulk of the species are tropical, although there are a number of temperate species.[5]
These ferns typically have creeping rhizomes. The fronds are simply pinnate to pinnate-pinnatifid. There is either no frond dimorphism or only mild dimorphism, either open venation or very simple anastomosing. The sori are mostly reniform in shape and have indusia, except for the Phegopteris group.
During the early and mid 1900's[7] all thelypterioid ferns were included in the genus Dryopteris because of the sorus shape. However, there are a great many differences between the groups, and these plants are now segregated in their own family.[2][3] Genetic evidence shows that the family is clearly monophyletic.[3]
The following cladogram for the suborder Aspleniineae (as eupolypods II), based on Lehtonen (2011),[8] and Rothfels & al. (2012),[9] shows a likely phylogenetic relationship between the Thelypteridaceae and the other families of the clade.
Aspleniineae (eupolypods II)The family can be divided into two major clades, which the Pteridophyte Phylogeny Group classification of 2016 (PPG I) recognizes as two subfamilies, Phegopteridoideae and Thelypteroideae.[3] Their division into genera has been described as "highly controversial and fluctuating".[10] The family includes several complexes of species that are difficult to distinguish, and seem to represent a remarkable evolutionary radiation. Some researchers include the entire family Thelypteridaceae in the genus Thelypteris; others divide the family into as many as 30 genera.[10] An intermediate position is to place the bulk in Thelypteris (which can then be divided into subgenera and sections corresponding to the genera of other authors) but to separate out Phegopteris and Macrothelypteris.[2] Another choice is to divide the family into a half a dozen or so genera.[5]
Phylogeny of Thelypteriaceae[11][12]
Phegopteridoideae Thelypteridoideae Thelypterideae Amauropelteae Leptogrammeae MeniscieaeSteiropteris species-group 2
Goniopteridinae Menisciinae PseudocyclosorinaePelazoneuron species-group 2
The Pteridophyte Phylogeny Group classification of 2016 (PPG I) accepts 30 genera:[3]
Some species of Pronephrium were split off into other genera in 2021 as a result of a phylogenetic study of the family Thelypteridaceae:[15][16]
The extinct genus Holttumopteris from the Cenomanian aged Burmese amber has been suggested to have affinities with the family, but several important diagnostic characters are not preserved.[17]
Thelypteridaceae is a family of about 900 species of ferns in the order Polypodiales. In the Pteridophyte Phylogeny Group classification of 2016 (PPG I), it is placed in the suborder Aspleniineae. Alternatively, the family may be submerged in a very broadly defined family Aspleniaceae as the subfamily Thelypteridoideae.
The ferns are terrestrial, with the exception of a few which are lithophytes (grow on rocks). The bulk of the species are tropical, although there are a number of temperate species.
These ferns typically have creeping rhizomes. The fronds are simply pinnate to pinnate-pinnatifid. There is either no frond dimorphism or only mild dimorphism, either open venation or very simple anastomosing. The sori are mostly reniform in shape and have indusia, except for the Phegopteris group.
Las Telipteridáceas (nombre científico Thelypteridaceae) son una familia de helechos del clado Eupolipoides II dentro del orden Polypodiales, que en la moderna clasificación de Rothfels et al. 2012[1] se circunscribe como en su predecesora de Christenhusz et al. 2011[2][3][4] y su antepredecesora de Smith et al. (2006).[5] La familia está bien definida y reconocida desde hace un tiempo, la división en géneros dentro de ella es aún pobremente conocida y sólo tentativa.
La clasificación más actualizada es la de Rothfels et al. 2012[1] (que decide mantener la aún fluctuante clasificación en géneros tal como la dejó Smith et al. 2006:[5]):
La clasificación predecesora es la de Christenhusz et al. 2011[2][3][4] (basada en Smith et al. 2006,[5] 2008);[6] que también provee una secuencia lineal de las licofitas y monilofitas.
La antepredecesora es la de Smith et al. 2006:[5]
Sinónimos: Thelipteroides o thelipteridoides.
Incluyendo "Sphaerostephanaceae".
30 géneros, dependiendo del punto de vista taxonómico. Comúnmente aceptados:
La familia es distintiva pero la clasificación en géneros aún está en fluctuación. Otras clasificaciones:
Según APWeb: 4 de enero de 2011:
Según NCBI: 4 de enero de 2011:
Según ITIS 4 de enero de 2011:
Para una discusión sobre los géneros ver Holttum 1971, Smith y Cranfill 2002.
Cerca de 950 especies.
Rothfels et al. 2012:[1] Esta grande familia es morfológicamente cohesiva y ha sido reconocida como tal, en la circunscripción actual (pero comparar con Hennipman 1996). Dentro de Thelypteridaceae, sin embargo, las clasificaciones en géneros varían ampliamente, y sólo dos estudios filogenéticos que incluyen datos moleculares han incluido una representación sustancial de la familia (aproximadamente 30 especies cada uno, Smith y Cranfill 2002, Schuettpelz y Pryer 2007). Nuestra circunscripción es idéntica a la de Smith et al. (2006), quienes discuten esta familia en más detalle.
Smith et al. 2006:[5] Monofilético (Hasebe et al. 1995, Smith y Cranfill 2002, Yatabe et al. 2002). Hennipman (1996) también incluyó a Blechnaceae y los helechos athyrioides en esta familia, una definición que hubiera hecho que Thelypteridaceae fuera dificultosa o imposible de definir a través de sus caracteres morfológicos.
Smith et al. 2006:[5] Terrestres, raramente epipétricas. Pantropicales, unas pocas de clima templado.
Con las características de Pteridophyta.
Descripción, según Rothfels et al. 2012:[1] Plantas terrestres, a veces epipétricas o reofíticas (rheophytic), raramente escandentes (Thelypteris subg. Amauropelta sect. Lepidoneuron A.R. Sm.); raíces negruzcas, wiry, insertas radialmente, no proliferativas, rizomas no usualmente ramificados, corta- a largamente rastreros, suberectos, o erectos, raramente sub-arborescentes, portando escamas, escamas de los rizomas lanceoladas, no clatradas, grisáceas a bronceadas (tan) o marrones (brown), enteras o dentadas, los márgenes y muchas veces las superficies usualmente portando una pubescencia distintiva similar a la de las hojas; las hojas usualmente grisáceas en todos los estadios, ocasionalmente rojizas cuando jóvenes (por ejemplo algunas especies de Cyclosorus tratadas en Mesophlebion y Pronephrium, posiblemente otras), a veces cubiertas en mucílago cuando jóvenes, usualmente monomóficas, a veces sub-dimórficas, arregladas en espiral, espaciadas cercana- a distantemente, ocasionalmente bulbíferas, los bulbillos usualmente en la parte distal o apical de la hoja, escamosos o no, casi siempre pubescentes, los tricomas blancuzcos o hialinos, aciculares, o a veces divididos (forked), estrellados, o estrellados con pie, o hamados (hamate), también muchas veces provistos con glándulas sésiles o con pie, pecíolos verduzcos a estramíneos, a veces más oscuros que eso, las bases no están articuladas al rizoma, no expandidas en la base, y generalmente no persistentes en el rizoma; el pecíolo con dos haces vasculares (raramente más), los haces con xilema hipocampiforme, que en la parte distal se unen para forman un único haz con forma de U; lámina delgada-herbácea a coriácea, simples y enteras a 3-pinada-pinatifidas, en hojas divididas, la base con o sin una serie de pinas reducida, el ápice conforme (conform) o no conforme, las células del margen de la hoja no claramente diferenciadas; los ejes de las pinas no articulados, la base de las pinas muchas veces con un aeróforo conspicuo, éstas usualmente apareciendo como una protuberancia baja elongada u orbicular, o erecta y vermiforme, hasta de 1 cm de largo; los ejes del raquis sulcados adaxialmente o no, cuando presentes los sulcos no continuos hasta el siguiente orden, sin una costilla libre central; venas que llegan hasta el margen de la hoja o se terminan antes de llegar, libres, conniventes en o debajo del sinus en pinas lobadas, o anastomosándose en patrones variados, las areolas sin venillas libres inclusas, los finales de las venas expandidos o no diferenciados; los soros circulares o elongados, encima de las venas, no terminales, indusiados o exindusiados; el receptáculo del soro plano; indusio lateral, reniforme, a veces pubescente y o glandular; esporangio con pies de más de una célula de espesor a la mitad del pie, muchas veces con tricomas o glándulas (parafisos); esporas usualmente monolete, a veces trilete (Cyclosorus tratado como Trigonospora), no clorofíceos, la perispora marrón, muchas veces con crestas agudas, o reticulada o equinulada, número base de cromosomas x=27 (por ejemplo en Amauropelta; Walker 1985), 30 (por ejemplo en Phegopteris, Mitui 1975), 31 (por ejemplo en Lastrea, Macrothelypteris, Pseudophegopteris, Wagneriopteris, Mitui 1975, Loyal 1991, Tindale y Roy 2002), 34 (por ejemplo Oreopteris, Holttum 1981, Manton 1950), 35 (por ejemplo Metathelypteris, Psudocyclosorus, Thelypteris, Mitui 1975, Loyal 1991, Walker 1985), o 36 (por ejemplo Abacopteris, Ampelopteris, Amphineuron, Christella, Cyclogramma, Cyclosorus, Dictyocline, Goniopteris, Lastrea, Leptogramma, Meniscium, Pronephrium, Stenogramma, Mitui 1975, Walker 1985, Loyal 1991, Tindale y Roy 2002).
Diagnóstico, según Rothfels et al. 2012:[1] Thelypteridaceae es una familia larga y diversa, sin embargo, usualmente puede ser reconocida por la presencia de pelos aciculares distintivos. Esos pelos son blancuzcos o hialinos, y usualmente de una sola célula. Además del hecho de estar en las hojas, estos pelos además regularmente aparecen en los márgenes y caras (faces) de las escamas del rizoma. Mientras las escamas dentadas o ciliadas son comunes, hasta donde sabemos, no hay otra familia dentro de Eupolipoides II con escamas de rizoma que lleve pelos similares a estos en las hojas. Pelos hamados, divididos (forked) y estrellados también ocurren en Thelypteridaceae, lo cual es poco común en Eupolypoides, por lo que también son caracteres diagnósticos. Thelypteridaceae también frecuentemente tienen conspicuos aeróforos en las bases de sus pinas. Estos usualmente difieren en color y textura del tejido circundante, y son frecuentemente elevados (raised). En algunos casos, están presentes aeróforos elongados vermiformes, estos frecuentemente aparecen en especies en las que los crosiers y las hojas jóvenes están rodeadas de mucílago espeso.
Smith et al. 2006:[5] Rizomas rastreros, ascendentes o erectos. Con escamas no clatradas en los ápices. Usualmente con pelos aciculares. Pecíolos con 2 haces vasculares que en un corte transversal se ven con forma elongada o creciente, enfrentados el uno al otro, y que en la parte distal se unen de forma que en un corte transversal se ven con forma de alcantarilla ("gutter-shape"). Láminas monomórficas, u ocasionalmente dimórficas. Pinadas o pinado-pinatifidas. Venas finadas, de libres a varias veces (y usualmente muy regularmente) anastomosadas, sin o con venillas inclusas. Indumento de pelos aciculares hyalinos en láminas y escamas del rizoma. Soros abaxiales, redondeados a oblongos, raramente elongados a lo largo de las venas. Con indusio reniforme o sin indusio (perdido independientemente en muchas ramas de la familia). Esporangios con pies de 3 filas de células. Pie corto a largo. Esporas elipsoides, monolete. Perina alada a espinulosa. Número de cromosomas: x = 27, 36.
Las Telipteridáceas (nombre científico Thelypteridaceae) son una familia de helechos del clado Eupolipoides II dentro del orden Polypodiales, que en la moderna clasificación de Rothfels et al. 2012 se circunscribe como en su predecesora de Christenhusz et al. 2011 y su antepredecesora de Smith et al. (2006). La familia está bien definida y reconocida desde hace un tiempo, la división en géneros dentro de ella es aún pobremente conocida y sólo tentativa.
Soosõnajalalised (Thelypteridaceae) on sõnajalgtaimede sugukond.
Soosõnajalalised (Thelypteridaceae) on sõnajalgtaimede sugukond.
Les Thelypteridaceae sont une famille de fougères.
Selon Angiosperm Phylogeny Website (4 janv. 2011)[1] :
Selon NCBI (4 janv. 2011)[2] :
Selon ITIS (4 janv. 2011)[3] :
Thelypteridaceae, biljna porodica papratnjača u redu osladolike ( Polypodiales) koja ime dobiva po rodu telipteris (Thelypteris). Porodica se sastoji od 31 roda sa preko 1 200 vrsta trajnica.[1]
Thelypteridaceae, biljna porodica papratnjača u redu osladolike ( Polypodiales) koja ime dobiva po rodu telipteris (Thelypteris). Porodica se sastoji od 31 roda sa preko 1 200 vrsta trajnica.
Thelypteridaceae merupakan salah satu suku anggota tumbuhan paku (Pteridophyta) yang tergolong dalam bangsa paku sejati yang terbesar (Polypodiales). Suku ini beranggotakan tujuh marga.
Artikel bertopik tumbuhan ini adalah sebuah rintisan. Anda dapat membantu Wikipedia dengan mengembangkannya.De moerasvarenfamilie (Thelypteridaceae) is een wereldwijd voorkomende familie van terrestrische varens met naargelang de gevolgde indeling één tot drieëntwintig geslachten en negenhonderd tot twaalfhonderd soorten, waarvan twee of drie ook in België en Nederland voorkomen.
De botanische naam Thelypteridaceae is overgenomen van het geslacht Thelypteris en is samenstelling van Oudgrieks θῆλυς, thēlus (= 'vrouwelijk') en πτερίς, pteris (= 'varen').
De varens van de moerasvarenfamilie hebben allen een kruipende of rechtstaande wortelstok met harige of beklierde schubben. Ook de steel is beschubt of behaard en heeft aan de voet twee vaatbundels, die hogerop overgaan in één U-vormige vaatbundel. De bladen of veren zijn enkel of dubbel geveerd.
De sporenhoopjes zitten op de onderzijde van de bladen, zijn klein en rond en afgedekt met een dekvliesje, behalve bij de beukvarens (Phegopteris).
Lange tijd zijn de leden van deze groep, wegens de vorm van de sporenhoopjes, opgenomen geweest bij de niervarens (geslacht Dryopteris). Omwille van andere morfologische verschillen zijn ze nu afgesplitst en in een aparte familie geplaatst.
Desondanks is er nog steeds discussie over de indeling van deze familie, waarbij het aantal geslachten naargelang van de bron varieert van één tot dertig. De familie omvat verschillende groepen van zeer gelijkende soorten, wat wijst op een adaptieve radiatie.
Recente studies naar de DNA-sequenties van de leden hebben aangetoond dat de familie op zich een monofyletische eenheid vormt, en dat het geslacht Phegopteris, samen met de zustergeslachten Pseudophegopteris en Macrothelypteris, daarin een duidelijk afgescheiden clade vormen, die de basis van de fylogenetische stamboom van deze familie vormen.
Volgens de taxonomische beschrijving van Smith et al. (2006)[1] omvat de familie nog slechts vijf geslachten.
Tot de moerasvarenfamilie behoren drie geslachten en drie soorten die in België en Nederland gevonden worden:
Familie: Moerasvarenfamilie (Thelypteridaceae)
Geslachten Cyclosorus (incl. Ampelopteris, Amphineuron, Chingia, Christella, Cyclogramma, Glaphyropteridopsis, Goniopteris, Meniscium, Menisorus, Mesophlebion, Pelazoneuron, Plesioneuron, Pneumatopteris, Pronephrium, Pseudocyclosorus, Sphaerostephanos, Stegnogramma, Steiropteris, Trigonospora) · Macrothelypteris · Oreopteris · Phegopteris · Pseudophegopteris · Thelypteris (Moerasvaren) (incl. Amauropelta, Coryphopteris, Metathelypteris, Oreopteris, Parathelypteris)
De moerasvarenfamilie (Thelypteridaceae) is een wereldwijd voorkomende familie van terrestrische varens met naargelang de gevolgde indeling één tot drieëntwintig geslachten en negenhonderd tot twaalfhonderd soorten, waarvan twee of drie ook in België en Nederland voorkomen.
Hengevingfamilien (latin: Thelypteridaceae) med flere slekter er en gruppe (familie) av bregner innenfor den større, monofyletiske ordenen Polypodiales.[1] De vokser opprett i jord, bare sjelden på berg og fjellsprekker. På engelsk kalles de «Marsh ferns». Antall arter er over 900.
Bladskaftene kan ha noen, spredte skjell, ellers er de glatte. Det er to karstrenger nederst på bladskaftene. Bladene er generelt dobbelt parflikede, i Norden ofte med litt avstand mellom bladene. Ofte er bladene litt ulikt formet eller satt – hengeving (Phegopteris connectilis) har to ned-hengende blader nederst (derav navnet), myrtelg har litt spredte og uregelmessig stående blader, mens smørtelg har blader som blir gradvis mindre oppover stilken, men også nedover stilken fra der de lengste bladene står.
Sporehushopene (sori) på disse bregnene er nesten alltid runde, og sitter på "tradisjonelt" vis nær bladkanten. Sporehushopene er omgitt av enten et tynt slør (indusium) som faller av tidlig, eller de mangler slør overhodet.
De fleste artene er tropiske, men noen er også utbredt i tempererte soner. I Norden og Norge har vi 3 arter fra 3 ulike slekter – en fra hver slekt. Vanlig hengeving er utbredt i hele Norden, Færøyene og det vestlige Island.
kromosomtallet (x) er oftest 27-36.
Den tidligere familien Sphaerostephanaceae regnes nå inn under hengevingfamilien. Derimot avviser nyere forskning å inkludere bjønnkamfamilien Blechnaceae (Smith et Al, 2006).
Klassifikasjonen av slekter i denen familien varierer sterkt. Noen forskere inkluderer alle artene i bare én slekt – Thelypteris. Andre forskere opererer med inntil 30 slekter.
Nyere forskning (Smith et Al, 2006) basert på genetikk, viser at familien er monofyletisk. Studiene bekrefter også at slekten hengevingslekten Phegopteris er mer atskilt enn de andre slektene, og at denen slekten fylogenetisk sett skiller lag med de andre allerede ved roten av familietreet.
Myrtelgslekten Thelypteris har i alt 875 arter og underarter, ofte svært vanskelig å skjelne fra hverandre. Noen få av disse artene vokser på berg og fjellsprekker. Noen forskere vil inkludere Coryphopteris i slekten Metathelypteris, og man kan inkludere Parathelypteris i slekten Amauropelta, men oftest inngår alle disse i en samlegruppe, myrtelgslekten.
Det er fortsatt vanlig å inkludere Pseudophegopteris og Macrothelypteris i den store hengevingslekten Phegopteris, som egentlig bare hadde 3 arter men som nå omfatter en rekke arter fra nevnte to underslektene. Dessuten er flere arter innen myrtelgslekten del av en klade som utgjøres av hengevingslekten.
Endelig inkluderes ofte en rekke usikre slekter i en stor slekt, nemlig Cyclosorus.
Følgende er slektene og seksjonene innenfor disse (Smith et Al, 2006), samt noen av de drøye 900 artene i hengevingfamilien:
Hengevingfamilien (latin: Thelypteridaceae) med flere slekter er en gruppe (familie) av bregner innenfor den større, monofyletiske ordenen Polypodiales. De vokser opprett i jord, bare sjelden på berg og fjellsprekker. På engelsk kalles de «Marsh ferns». Antall arter er over 900.
Bladskaftene kan ha noen, spredte skjell, ellers er de glatte. Det er to karstrenger nederst på bladskaftene. Bladene er generelt dobbelt parflikede, i Norden ofte med litt avstand mellom bladene. Ofte er bladene litt ulikt formet eller satt – hengeving (Phegopteris connectilis) har to ned-hengende blader nederst (derav navnet), myrtelg har litt spredte og uregelmessig stående blader, mens smørtelg har blader som blir gradvis mindre oppover stilken, men også nedover stilken fra der de lengste bladene står.
Sporehushopene (sori) på disse bregnene er nesten alltid runde, og sitter på "tradisjonelt" vis nær bladkanten. Sporehushopene er omgitt av enten et tynt slør (indusium) som faller av tidlig, eller de mangler slør overhodet.
De fleste artene er tropiske, men noen er også utbredt i tempererte soner. I Norden og Norge har vi 3 arter fra 3 ulike slekter – en fra hver slekt. Vanlig hengeving er utbredt i hele Norden, Færøyene og det vestlige Island.
kromosomtallet (x) er oftest 27-36.
Zachylnikowate (Thelypteridaceae) – rodzina paproci z rzędu paprotkowców (Polypodiales). Obejmuje dwie podrodziny, 30 rodzajów i ponad 1030 gatunków[1]. Są to paprocie naziemne i naskalne występujące głównie w strefie tropikalnej, z nielicznymi przedstawicielami w klimacie umiarkowanym[2]. Do polskiej flory należą trzy gatunki: zaproć górska Oreopteris limbosperma, zachyłka oszczepowata Phegopteris connectilis i zachylnik błotny Thelypteris palustris[3].
Kłącze płożące, podnoszące się lub wyprostowane, pokryte łuskami na wierzchołku. Liście o jednakowym kształcie (monomorficzne), rzadko zróżnicowane (dimorficzne). Blaszka pierzasto złożona, często z listkami pierzastodzielnymi. Wiązki przewodzące pierzaste, otwarte do siateczkowato łączących się. Kupki zarodni okrągłe do owalnych, rzadko wydłużone wzdłuż żyłek, z nerkowatymi zawijkami lub bez zawijek[2].
W systemie Smitha i in. (2006) rodzina w rzędzie paprotkowców (Polypodiales)[2]. W systemie PPG I (2016) rodzina w obrębie podrzędu Aspleniineae H.Schneid. & C.J.Rothf. 2016 odpowiadającemu kladowi „eupolypods II” w systemie Smitha i in. (2006)[1].
paprotkowcePteridaceae – orliczkowate
Cystopteridaceae – paprotnicowate
Aspleniaceae – zanokcicowate
Thelypteridaceae – zachylnikowate
Woodsiaceae – rozrzutkowate
Onocleaceae – onokleowate
Blechnaceae – podrzeniowate
Athyriaceae – wietlicowate
Dryopteridaceae – nerecznicowate
Nephrolepidaceae – nefrolepisowate
Davalliaceae – dawaliowate
Polypodiaceae – paprotkowate
podrodzina Phegopteridoideae Salino, A.R.Sm. & T.E.Almeida, 2016
podrodzina Thelypteridoideae C.F.Reed, Phytologia 17: 254. 1968
Zachylnikowate (Thelypteridaceae) – rodzina paproci z rzędu paprotkowców (Polypodiales). Obejmuje dwie podrodziny, 30 rodzajów i ponad 1030 gatunków. Są to paprocie naziemne i naskalne występujące głównie w strefie tropikalnej, z nielicznymi przedstawicielami w klimacie umiarkowanym. Do polskiej flory należą trzy gatunki: zaproć górska Oreopteris limbosperma, zachyłka oszczepowata Phegopteris connectilis i zachylnik błotny Thelypteris palustris.
Kärrbräkenväxter, på latin Thelypteridaceae[1][2] är en familj av ormbunkar. Kärrbräkenväxterna ingår i ordningen Polypodiales, klassen Polypodiopsida, fylumet kärlväxter och riket Plantae.[2] Enligt Catalogue of Life omfattar familjen 1241 arter[2].
Kladogram enligt Catalogue of Life[2]:
Polypodiales Kärrbräkenväxter
Кореневища повзуче або вертикальне з лусочками. Стебла волохаті. Листові пластинки зазвичай перисті. Спори знаходяться на нижньому боці листків.
Родина пантропічного поширення, деякі види зустрічаються в районах з помірним кліматом. Вони наземні, рідше ростуть на скелях.
Thelypteridaceae Pic.Serm. (1970)
Телиптерисовые (лат. Thelypteridaceae) — семейство папоротников порядка Многоножковые (Polypodiales).
Семейство Телиптерисовые включает 1034 вида в 30 родах и 2 подсемействах:
Телиптерисовые (лат. Thelypteridaceae) — семейство папоротников порядка Многоножковые (Polypodiales).
金星蕨科(學名:Thelypteridaceae)為水龍骨目eupolypods II(英语:eupolypods II)支序之下一個链束植物[2]地生蕨的科[3],包括物種約900種[4]。葉為單一或一回羽狀複葉,下羽片多少較短。每個小列片有羽狀小脈,相鄰兩組小脈會相連,且從結合點再長出一條連接葉緣缺刻的脈,是所謂「小毛蕨脈型」,全世界僅金星蕨科鱗片長毛 。孢子囊堆為圓形或線形,大多沒有蓋膜。地生蕨,葉為單一或一回羽狀複葉,下羽片多少較短。每個小列片有羽狀小脈,相鄰兩組小脈會相連,且從結合點再長出一條連接葉緣缺刻的脈,是所謂「小毛蕨脈型」,全世界僅金星蕨科鱗片長毛 。孢子囊堆為圓形或線形,大多沒有蓋膜。
引用错误:在标签中name属性为“Lehtonen-2011”的参考文献没有在文中使用
标签中name属性为“Rothfels-2012”的参考文献没有在文中使用
金星蕨科(學名:Thelypteridaceae)為水龍骨目eupolypods II(英语:eupolypods II)支序之下一個链束植物地生蕨的科,包括物種約900種。葉為單一或一回羽狀複葉,下羽片多少較短。每個小列片有羽狀小脈,相鄰兩組小脈會相連,且從結合點再長出一條連接葉緣缺刻的脈,是所謂「小毛蕨脈型」,全世界僅金星蕨科鱗片長毛 。孢子囊堆為圓形或線形,大多沒有蓋膜。地生蕨,葉為單一或一回羽狀複葉,下羽片多少較短。每個小列片有羽狀小脈,相鄰兩組小脈會相連,且從結合點再長出一條連接葉緣缺刻的脈,是所謂「小毛蕨脈型」,全世界僅金星蕨科鱗片長毛 。孢子囊堆為圓形或線形,大多沒有蓋膜。
처녀고사리과(Thelypteridaceae)는 양치식물강 고사리목 분류군에 속하는 육상 양치류 과의 하나이다.[2][3] 약 900여 종을 포함하고 있다.[4] 육서식물이며, 일부는 바위 위에서 사는 암생식물(巖生植物, 바위살이식물)이다.[3] 주로 열대 기후에서 살지만, 온대 기후에서도 발견된다.[3]
2016년 꼬리고사리아목의 계통 분류는 다음과 같다.[5]
꼬리고사리아목