dcsimg
Image of swordfern
Creatures » » Plants » » Polypodiopsida »

Marsh Fern Family

Thelypteridaceae

Description

provided by Flora of Zimbabwe
Terrestrial or epilithic ferns. Rhizome creeping or sub- to erect, simple or branched with narrow or broad scales on the rhizome and main axes. Fronds monomorphic, tufted or widely spaced. Stipe not articulated. Lamina 1-2-pinnate (-3-pinnatifid), sometimes with proliferating buds on the rhachis, with hairs occuring on the axes and lamina surfaces; venation simple or branched, free or anastomising, often with an excurrent vein running to the sinus between two pinna lobes, ending near or in the margin. Sori circular to linear, not marginal, exindusiate or with reniform indusium, homosporous.
license
cc-by-nc
copyright
Mark Hyde, Bart Wursten and Petra Ballings
bibliographic citation
Hyde, M.A., Wursten, B.T. and Ballings, P. (2002-2014). Thelypteridaceae Flora of Zimbabwe website. Accessed 28 August 2014 at http://www.zimbabweflora.co.zw/speciesdata/family.php?family_id=219
author
Mark Hyde
author
Bart Wursten
author
Petra Ballings
original
visit source
partner site
Flora of Zimbabwe

Telipteridàcies ( Catalan; Valencian )

provided by wikipedia CA

Thelypteridaceae és una família de falgueres amb unes 900 espècies.[1]

Són falgueres terrestres i, com a excepció, creixen a les roques.[2] La majoria de les espècies són tropicals però també n'hi de clima temperat.

Tenen un rizoma reptant, les frondes són simples i pinnades a pinnades pinatifides. Poden no tenir dimorfisme foliar (fulles fèrtils i infèrtils similars) o un lleuger dimorfisme.

Classificació

Inicialment totes les falgueres thelypteridaceae es van incloure en el gènere dryopteris[3] a causa de la seva forma de sorus. No obstant això, hi ha un gran nombre de diferències entre els grups, i aquestes plantes estan actualment segregades en la seva pròpia família.[1]

Referències

 src= A Wikimedia Commons hi ha contingut multimèdia relatiu a: Telipteridàcies Modifica l'enllaç a Wikidata
  1. 1,0 1,1 «Thelypteridaceae». Flora of North America.
  2. A. R. Smith, K. M. Pryer, E. Schuettpelz, P. Korall, H. Schneider, P. G. Wolf. 2006. "A classification for extant ferns". Taxon 55(3), 705-731 (pdf here)
  3. Nelson, Gil. The Ferns of Florida: A Reference and Field Guide (en anglès). Pineapple Press Inc, 2000, p. 61. ISBN 1561641979.
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Autors i editors de Wikipedia
original
visit source
partner site
wikipedia CA

Telipteridàcies: Brief Summary ( Catalan; Valencian )

provided by wikipedia CA

Thelypteridaceae és una família de falgueres amb unes 900 espècies.

Són falgueres terrestres i, com a excepció, creixen a les roques. La majoria de les espècies són tropicals però també n'hi de clima temperat.

Tenen un rizoma reptant, les frondes són simples i pinnades a pinnades pinatifides. Poden no tenir dimorfisme foliar (fulles fèrtils i infèrtils similars) o un lleuger dimorfisme.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Autors i editors de Wikipedia
original
visit source
partner site
wikipedia CA

Kapradiníkovité ( Czech )

provided by wikipedia CZ

Kapradiníkovité (Thelypteridaceae) je čeleď kapradin z řádu osladičotvaré (Polypodiales). Jsou to spíše nenápadné kapradiny, rozšířené především v nížinách tropů. V České republice roste kapradiník bažinný, pérovník pštrosí a bukovinec osladičovitý.

Charakteristika

Zástupci čeledi kapradiníkovité jsou povětšině pozemní kapradiny, výjimečně rostou na skalách nebo v rychle proudící vodě. Kořeny jsou černavé, drátovité. Oddenky jsou spíše nevětvené, krátce či dlouze plazivé nebo vzpřímené, s kopinatými plevinami. Mladé listy jsou zelené, řidčeji červenavé, někdy pokryté slizem. Sterilní a fertilní listy jsou tvarově shodné nebo jen poněkud rozdílné. U některých druhů se na listech vytvářejí rozmnožovací hlízky. Listy jsou jednoduché a celistvé až 3x zpeřené. Čepel listů je bylinná až kožovitá, téměř vždy s bílými až průhlednými jednoduchými jehlicovitými chlupy, řidčeji jsou chlupy vidličnaté, hvězdovité nebo i žláznaté chlupy. Řapíky jsou zelené nebo slámově žluté, s nezvětšenou bází. V bázi řapíku jsou 2 cévní svazky, v opačné části se spojující do jednoho svazku ve tvaru písmene U. Žilky jsou volné nebo se různým způsobem spojují, vzniklé areoly pak neobsahují další volné žilky, končící na okraji listu nebo před ním.

Výtrusné kupky jsou okrouhlé nebo protáhlé, tvoří se na vrcholu žilek, na nízkém lůžku, o ostěrou nebo nekryté. Ostěra je ledvinitá, postranní, někdy pýřitá nebo žláznatá. Výtrusnice mají ve střední části tkáň z více než 1 řady buněk. Spory jsou obvykle monoletní, řidčeji (u rodu Cyclosorus) triletní. Gametofyt je zelený, nadzemní, většinou chlupatý nebo žláznatý.[1][2]

Rozlišovací znaky

Kapradiníkovité jsou velká a dosti rozrůzněná čeleď kapradin, obvykle však může být rozpoznána podle charakteristických bělavých nebo průhledných jehlicovitých, většinou jednobuněčných chlupů na listech. Podobné chlupy bývají přítomny i na okraji a ploše plevin na oddenku.[1] Od podobné čeledi kapraďovité (Dryopteridaceae) se kapradiníkovité liší zejména 2 cévními svazky v řapíku, průhlednými jehlicovitými chlupy a nepřítomností plevin na listech. Listy jsou často jen jednoduše zpeřené s celistvými nebo peřeně členěnými úkrojky a žilky se v posledních segmentech listů jen zřídka dělí.[2]

Taxonomie

Čeleď kapradiníkovité je vcelku dobře vymezená a s nástupem molekulárních metod nedoznala výraznějších změn. Pojetí rodů je naopak poměrně neustálené a pohybuje se v rozmezí od 1 do 30.[2] Ve studii z roku 2011 byl počet rodů zredukován na 5, přičemž do rodu kapradiník (Thelypteris) byly vřazeny rody Amauropelta, Coryphopteris, Metathelypteris, Oreopteris, Parathelypteris a Wagneriopteris a do rodu Cyclosorus rody Amblovenatum, Ampelopteris, Amphineuron, Chingia, Christella, Cyclogramma, Cyclosorus, Glaphyropteridopsis, Goniopteris, Meniscium, Menisorus, Mesophlebion, Mesopteris, Plesioneuron, Pneumatopteris, Pronephrium, Pseudocyclosorus, Sphaerostephanos, Stegnogramma, Steiropteris a Trigonospora.[1]

V minulosti byly kapradiníkovité řazeny do blízkosti čeledi kapraďovité (Dryopteridaceae), podle molekulárních studií však nejsou blízce příbuzné.[2] Podle kladogramů současné taxonomie náležejí kapradiníkovité do vývojové větve leptosporangiátních kapradin nazývané 'Eupolypods II' a zahrnující čeledi sleziníkovité (Aspleniaceae), papratkovité (Athyriaceae), kapradinkovité (Woodsiaceae), žebrovicovité (Blechnaceae) a další.[1]

Rozšíření

Čeleď kapradiníkovité zahrnuje asi 950 druhů v 5 rodech.[1] Je rozšířena především v tropech a subtropech, kde se vyskytuje spíše v nižších nadmořských výškách. Do mírného pásu zasahuje poměrně málo.[3] V květeně ČR se vyskytují 3 druhy: pérnatec horský (Thelypteris limbosperma, syn. Lastrea limbosperma), kapradiník bažinný (Thelypteris palustris) a bukovinec osladičovitý (Phegopteris connectilis).[4] V Evropě se vyskytují mimo to ve Středomoří lokálně Cyclosorus dentatus (syn. Christella dentata) a v Pyrenejích Cyclosorus pozoi (Stegnogramma pozoi).[5]

Zástupci

Přehled rodů

Cyclosorus, Macrothelypteris, Phegopteris, Pseudophegopteris, Thelypteris[1]

Reference

  1. a b c d e f ROTHFELS, Carl J. et al. A revised family-level classification for eupolypod II ferns (Polypodiidae: Polypodiales). Taxon. June 2012.
  2. a b c d Flora of North America: Thelypteridaceae [online]. Dostupné online.
  3. YOUXING, Lin et al. Flora of China: Thelypteridaceae [online]. Dostupné online.
  4. KUBÁT, K. et al. Klíč ke květeně České republiky. Praha: Academia, 2002. ISBN 80-200-0836-5.
  5. Flora Europaea [online]. Royal Botanic Garden Edinburgh. Dostupné online.

Externí odkazy

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia autoři a editory
original
visit source
partner site
wikipedia CZ

Kapradiníkovité: Brief Summary ( Czech )

provided by wikipedia CZ

Kapradiníkovité (Thelypteridaceae) je čeleď kapradin z řádu osladičotvaré (Polypodiales). Jsou to spíše nenápadné kapradiny, rozšířené především v nížinách tropů. V České republice roste kapradiník bažinný, pérovník pštrosí a bukovinec osladičovitý.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia autoři a editory
original
visit source
partner site
wikipedia CZ

Dunbregne-familien ( Danish )

provided by wikipedia DA

Dunbregne-familien (Thelypteridaceae) er en familie af bregner, som rummer 30 slægter (eller betydeligt færre, afhængigt af forfatteren) med flere end 1000 arter, hvad der gør familien til én af de største blandt bregnerne. Den har dog været genstand for talrige taxonomiske forandringer, og kun de igangværende DNA-undersøgelser kan bringe endegyldig orden på den. Familien er mest tropisk, og den findes på alle kontineter med tropisk klima. Dertil kommer, at nogle slægter og arter er trængt frem til tempererede egne af Europa, Asien og Nordamerika.

Familien består af bregner, der enten har en krybende jordstængel og spredte blade eller også en lodret jordstængel og rosetstillede blade. Bladene er dobbelt fjersnitdelte med afsnit, som er helrandede eller rundtakkede. Bladenes oversider er forsynet med spidse hår langs midterribben. Sporehushobene (sori) sidder på undersiden af bladene.

Slægter
  • Pneumatopteris
  • Pseudophegopteris
  • Macrothelypteris
  • Egebregne (Phegopteris)
  • Mangeløv (Thelypteris)

Opdelingen følger ITIS.

Rødlistede arter

Note


license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia-forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia DA

Dunbregne-familien: Brief Summary ( Danish )

provided by wikipedia DA
Pneumatopteris Pseudophegopteris Macrothelypteris Egebregne (Phegopteris) Mangeløv (Thelypteris)

Opdelingen følger ITIS.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia-forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia DA

Sumpffarngewächse ( German )

provided by wikipedia DE

Die Sumpffarngewächse (Thelypteridaceae) sind eine Familie in der Ordnung Tüpfelfarnartige (Polypodiales)[1] der Echten Farne (Polypodiopsida).

Merkmale

 src=
Illustration aus Gustav Kunze: Die Farrnkräuter in kolorirten Abbildungen naturgetreu Erläutert und Beschrieben, 1840 von Cyclosorus triphyllus
 src=
Illustration aus Gustav Kunze: Die Farrnkräuter in kolorirten Abbildungen naturgetreu Erläutert und Beschrieben, 1840 von Amauropelta breutelii

Es sind ausdauernde krautige Pflanzen. Die Rhizome sind kriechend, aufsteigend oder aufrecht und besitzen an der Spitze Schuppen. Die Blattwedel sind in Blattstiel und Blattspreite gegliedert. Die Blattstiele zeigen im Querschnitt zwei längliche oder halbmondförmige Leitbündel, am distalen Ende vereinigen sich die beiden zu einem dachrinnenförmigen Leitbündel. Die Blattspreiten sind meist gefiedert oder fiederschnittig. Die Blattverven sind fiederig verzweigt, enden frei oder anastomosieren. Die Spreiten sind mit nadelförmigen Haaren besetzt.

Die Sori stehen an der Blattunterseite, sind rund bis länglich, selten lang, und stehen an den Adern. Das Indusium ist nierenförmig oder fehlt. Die Sporangien haben einen dreireihigen, kurzen bis langen Stiel. Die Sporen sind ellipsoidisch, monolet (haben eine Narbe). Die Perine ist geflügelt bis gestachelt.

Die Chromosomengrundzahl beträgt x = 27 oder 36.

Ökologie

Die Arten der Familie Thelypteridaceae wachsen meist terrestrisch, selten lithophytisch.

 src=
Unterfamilie Phegopteridoideae: Buchenfarn (Phegopteris connectilis)
 src=
Unterfamilie Phegopteridoideae: Habitus von Phegopteris hexagonoptera
 src=
Unterfamilie Thelypteridoideae: Blattwedel von Amauropelta globulifera
 src=
Unterfamilie Thelypteridoideae: Blattunterseite von Chingia longissima mit Sori
 src=
Unterfamilie Thelypteridoideae: Bergfarn (Oreopteris limbosperma)
 src=
Unterfamilie Thelypteridoideae: Noch eingerollter Blattwedel von Pneumatopteris hudsoniana
 src=
Unterfamilie Thelypteridoideae: Pneumatopteris sandwicensis
 src=
Unterfamilie Thelypteridoideae: Blattwedel von Pneumatopteris pennigera
 src=
Unterfamilie Thelypteridoideae: Blattwedel von Parathelypteris noveboracensis
 src=
Unterfamilie Thelypteridoideae: Pronephrium triphyllum
 src=
Unterfamilie Thelypteridoideae: Sumpffarn (Thelypteris palustris)

Systematik und Verbreitung

Die Familie Thelypteridaceae wurde 1970 durch Ren Chang Ching in Rodolfo Emilio Giuseppe Pichi-Sermolli: Webbia, Volume 24, Seite 711 aufgestellt. Typusgattung ist Thelypteris Schmidel.[2] Synonyme für Thelypteridaceae Ching ex Pic.Serm. sind: Aspidiaceae subfam. Thelypteridoideae (C.Chr.) C.F.Reed, Polypodiaceae tribe Thelypterideae C.Chr.[3]

Die Familie Thelypteridaceae ist pantropisch verbreitet, wenige Arten kommen auch in gemäßigten Gebieten vor. Von den etwa 32 Gattungen kommt die eine Hälfte in der Neuen Welt und die andere in der Alten Welt vor.[4]

Die Familie Thelypteridaceae ist monophyletisch.[5] Nach Smith et al. 2006 waren es nur etwa fünf Gattungen.[5] Die Gliederung dieser Familie änderte sich immer wieder. Der Umfang der Gattungen wird kontrovers diskutiert.[6]

Die Pteridophyte Phylogeny Group gliederte 2016 (PPG I) die Familie Thelypteridaceae in die zwei Unterfamilien Phegopteridoideae sowie Thelypteroideae.[1] Die Arten der Gattung Thelypteris s. l. wurden in etwa 30 Gattungen aufgeteilt.

Die Pteridophyte Phylogeny Group akzeptiert 2016 (PPG I) etwa 32 Gattungen mit etwa 950 Arten:[1][4]

  • Unterfamilie Phegopteridoideae Salino, A.R.Sm. & T.E.Almeid: Es gibt nur zwei Gattungen:[1][4]
    • Macrothelypteris (H.Ito) Ching (Syn.: Thelypteris sect. Macrothelypteris H.Itô, Thelypteris subgen. Macrothelypteris (H.Itô) A.R.Sm., Thelypteris subgen. Thelypteris sect. Metathelypteris K.Iwats.): Die zehn bis elf Arten sind im subtropischen bis tropischen Asien, in Malesien, im australischen Queensland, auf Pazifischen Inseln und in Afrika verbreitet.[3]
    • Phegopteris (C.Presl) Fée (Syn.: Lastrella (H.Itô) Nakai, Toppingia O.Deg., I.Deg. & A.R.Sm., Pseudophegopteris Ching, Phegopteris sect. Lastrella H.Itô, Polypodium subgen. Phegopteris (C.Presl) C.B.Clarke, Polypodium subgen. Phegopteris C.Presl, Thelypteris subgen. Phegopteris (C.Presl) Ching, Phegopteris sect. Lastrella H.Itô): Die etwa 7 bis 20 Arten sind in Eurasien, Afrika, Madagaskar, Nordamerika und vielen Inseln weitverbreitet,[3] darunter:
      • Buchenfarn (Phegopteris connectilis (Michx.) Watt)
  • Unterfamilie Thelypteridoideae C.F.Reed:[1][4]
    • Amauropelta Kunze (Syn.: Thelypteris subgen. Amauropelta (Kunze) A.R.Sm., Oochlamys Fée): Sie wurde 2015 aus Thelypteris ausgegliedert. Die 220 bis 240 Arten sind hauptsächlich in der Neotropis verbreitet und wenige Arten kommen auf Pazifischen Inseln, auf Inseln im Indischen Ozean sowie im tropischen Afrika vor.[3]
    • Amblovenatum J.P.Roux (Syn.: Thelypteris subgen. Amphineuron (Holttum) Fraser-Jenk., Amphineuron Holttum nom. illeg.): Die etwa 14 sind im tropischen Asien und Afrika verbreitet. Diese Arten werden oft in die Gattung Cyclosorus s. l. eingegliedert.[3]
    • Ampelopteris Kunze (Syn.: Meniscium sect. Ampelopteris K.Iwats., Thelypteris sect. Ampelopteris (Kunze) C.F.Reed, Cyclosorus subgen. Ampelopteris (Kunze) Panigrahi): Es gibt nur eine Art:[3]
      • Ampelopteris prolifera (Retz.) Copel. (Syn.: Abacopteris prolifera (Retz.) W.C.Shieh, Ampelopteris elegans Kunze, Ampelopteris firma Kunze, Aspidium proliferum (Retz.) Christ non R.Br. nec Hook. & Grev., Aspidium proliferum (Retz.) Hieron. non R.Br. nec Hook. & Grev., Cyclosorus prolifer (Retz.) Tardieu ex Tardieu & C.Chr., Dryopteris prolifera (Retz.) C.Chr., Goniopteris meniscioides Fée, Goniopteris prolifera (Retz.) C.Presl, Hemionitis prolifera Retz., Meniscium proliferum (Retz.) Sw., Nephrodium proliferum (Retz.) Keyserl., Phegopteris luxurians (Kunze) Mett., Phegopteris meniscioides (Fée) Ettingsh., Phegopteris prolifera (Retz.) Kuhn, Polypodium luxurians Kunze, Polypodium proliferum (Retz.) Roxb. ex Wall. non Kaulf., Polypodium proliferum Roxb. non Kaulf. nec (Retz.) Roxb. ex Wall., Thelypteris prolifera (Retz.) C.F.Reed, Thelypteris prolifera (Retz.) Vorster): Sie ist in der Alten Welt im tropischen bis südlichen Afrika und auf vorgelagerten Inseln, auf Madagaskar, vom Indischen Subkontinent über den Himalaja bis Myanmar, Indochina sowie China, Taiwan über Thailand bis zur Malaiischen Halbinsel und von den Philippinen über Borneo, Neuguinea, Australien bis Neukaledonien und auf vielen pazifischen Inseln weitverbreitet.[3]
    • Chingia Holttum: Die etwa 20 Arten gedeihen im tropischen Asien und in Australien. Es wird kontrovers diskutiert ob ihre Arten in eine größer gefasste Gattung Cyclosorus s. l. gehören.[3]
    • Christella H.Lév.: Bei einer Artenzahl von etwa 80 ist diese Gattung nicht monophyletisch. Sie werden manchmal der Cyclosorus s. l. zugeordnet. Sie gedeihen in den Tropen.[3]
    • Coryphopteris Holttum (Syn.: Parathelypteris sect. Melanostipes Ching, Thelypteris subgen. Coryphopteris (Holttum) Fraser-Jenk.): Die etwa 70 Arten sind im nordöstlichen Indien, Ostasien, in weiten Teilen Malesiens bis Samoa sowie den Marquesas verbreitet. Nur eine Art kommt in Nordamerika vor.[3] Hierher gehört:
    • Cyclogramma Tagawa (Syn.: Glaphyropteris sect. Cyclogramma (Tagawa) H.Itô, Thelypteris subgen. Cyclogramma K.Iwats.): Die acht bis neun Arten sind vom nördlichen Indien bis zum südlichen China, Taiwan und den Philippinen verbreitet.[3]
    • Cyclosorus Link s. str.: Die zwei bis vier Arten gedeihen in subtropischen bis tropischen Gebieten. Der Umfang dieser Gattung wird kontrovers diskutiert.[3]
    • Glaphyropteridopsis Ching: Die vier bis elf Arten sind im nordöstlichen Indien, in China (alle Arten kommen in China vor, acht davon nur dort) sowie Taiwan verbreitet. Die Anzahl der chinesischen Arten könnte bei der nächsten Revision reduziert werden.[3]
    • Goniopteris C.Presl (Syn.: Thelypteris subgen. Goniopteris (C.Presl) Duek, Polypodium subgen. Goniopteris (C.Presl) C.B.Clarke, Thelypteris sect. Goniopteris (C.Presl) C.F.Reed): Die etwa 130 Arten sind in der Neotropis verbreitet.[3]
    • Meniscium Schreb. (Syn.: Thelypteris subgen. Meniscium (Schreb.) C.F.Reed, Phegopteris subgen. Meniscium (Schreb.) Christ): Die 25 oder 28 Arten gedeihen in der Neotropis. Der Umfang dieser Gattung und ob diese Arten in Thelypteris verbleiben sollten wird kontrovers diskutiert.[3]
    • Menisorus Alston: Es gibt nur etwa sechs Arten, darunter:[3]
      • Menisorus pauciflorus (Hook.) Alston (Syn.: Cyclosorus pauciflorus (Hook.) Ching, Dryopteris pauciflora var. pruinosa Reimers, Dryopteris pauciflora (Hook.) C.Chr., Cyclosorus pauciflorus (Hook.) Demaret, Meniscium pauciflorum Hook., Phegopteris pauciflora (Hook.) Mett. ex Kuhn, Polypodium prionodes C.H.Wright, Thelypteris pauciflora (Hook.) C.F.Reed): Sie kommt im tropischen Afrika im Sudan, in Kamerun, Gabun, in der Demokratischen Republik Kongo, in Uganda, Tansania, Angola und vielleicht in Nigeria vor.[3]
    • Mesophlebion Holttum (Syn.: Mesoneuron Ching, Thelypteris subgen. Glaphyropteridopsis sect. Mesoneuron K.Iwats.): Die etwa 16 Arten sind vom südlichen Indochina bis Malesien verbreitet.[3]
    • Mesopteris Ching: Es gibt etwa sechs Arten, die im südlichen China und im nördlichen Indochina vorkommen, darunter:[3]
      • Mesopteris tonkinensis (C.Chr.) Ching (Syn.: Amphineuron tonkinense (C.Chr.) Holttum, Cyclosorus tonkinensis (C.Chr.) L.J.He & X.C.Zhang, Dryopteris tonkinensis C.Chr., Cyclosorus tonkinensis (C.Chr.) Mazumdar & Mukhop., Lastrea tonkinensis (C.Chr.) Copel., Thelypteris tonkinensis (C.Chr.) Ching): Sie gedeiht nur im tropischen Karst im nördlichen Vietnam und in Longjin im südwestlichen Guangxi.[6][3]
    • Metathelypteris (H.Ito) Ching (Syn.: Thelypteris sect. Metathelypteris H.Itô): Die 12 bis 17 Arten sind in Afrika bis Südafrika und Sri Lanka, von Ostasien bis Malesien und auf den Inseln Bioko, São Tomé sowie auf den Salomonen verbreitet.[3]
    • Nannothelypteris Holttum: Die drei bis sieben Arten kommen auf den Philippinen und Molukken vor. Sie werden heute zur Gattung Pronephrium gestellt.[3]
    • Oreopteris Holub (Syn.: Lastrea Bory, Thelypteris subgen. Lastrea (Hook.) Alston, Nephrodium subgen. Lastrea Hook.): Die etwa drei Arten sind in Eurasien verbreitet,[3] beispielsweise:
    • Parathelypteris (H.Ito) Ching (Syn.: Thelypteris sect. Parathelypteris H.Itô, Thelypteris subgen. Parathelypteris (H.Itô) R.M.Tryon & A.F.Tryon, Thelypteris subg. Parathelypteris R.M.Tryon & A.F.Tryon, Thelypteris subgen. Euthelypteris Ching, Wagneriopteris Á. & D.Löve): Von den 15 bis 20 Arten sind die meisten von Ostasien bis Malesien sowie Sri Lanka verbreitet, drei Arten kommen im gemäßigten Nordamerika vor. Sie werden heute auch in die Gattung Coryphopteris gestellt.[3]
    • Plesioneuron (Holttum) Holttum (Syn.: Mesophlebion subgen. Plesioneuron Holttum) Die 40 bis 60 Arten sind von Malesien über Pazifische Inseln bis Tahiti verbreitet.[3]
    • Pneumatopteris Nakai (Syn.: Thelypteris subgen. Pneumatopteris K.Iwats., Cyclosorus subgen. Pneumatopteris (Nakai) Panigrahi): Die etwa 30 Arten sind von Malesien sowie auf Pazifischen Inseln und in Afrika und Madagaskar verbreitet. Der Umfang dieser Gattung wird kontrovers diskutiert.[3] Darunter:
    • Pronephrium C.Presl (Syn.: Pronephrium subgen. Menisciopsis Holttum, Thelypteris subgen. Dimorphopteris K.Iwats., Dryopteris sect. Abacopteris C.Chr., Thelypteris subgen. Abacopteris K.Iwats., Abacopteris Fée, Cyclosorus subgen. Abacopteris (Fée) Panigrahi, Thelypteris subgen. Haplodictyum K.Iwats., Haplodictyum C.Presl): Die 40 bis 80 Arten sind hauptsächlich im tropischen Asien verbreitet, einige Arten gibt es in Madagaskar, Australien und auf Pazifischen Inseln.[3]
    • Pseudocyclosorus Ching (Syn.: Cyclosorus subgen. Pseudocyclosorus (Ching) Panigrahi, Thelypteris sect. Pseudocyclosorus (Ching) Fraser-Jenk.): Von den etwa elf Arten gedeihen drei im tropischen Afrika vor und die anderen kommen von Indien bis zum Himalaya, in China, Südostasien und auf den Philippinen vor. Bei dieser Zahl ist berücksichtigt, dass bei einer Revision wohl chinesische Mikroarten verringert werden.[3]
    • Sphaerostephanos J.Sm. (Syn.: Mesochlaena R.Br. nom. illeg., Proferea C.Presl, Thelypteris subgen. Glaphyropteridopsis sect. Neocyclosorus K.Iwats., Thelypteris subgen. Pneumatopteris sect. Macrocyclosorus K.Iwats., Thelypteris subgen. Sphaerostephanos K.Iwats., Cyclosorus subgen. Sphaerostephanos (J.Sm.) Panigrahi): Die etwa 190 Arten sind im tropischen Afrika, in Asien und auf Pazifischen Inseln verbreitet.[3] Darunter:
    • Stegnogramma Blume (Syn.: Thelypteris subgen. Stegnogramma (Blume) C.F.Reed, Gymnogramma subgen. Stenogramma (Blume) C.B.Clarke, Leptogramma J.Sm., Thelypteris subgen. Leptogramma (J.Sm.) C.F.Reed, Dictyocline Moore, Thelypteris subgen. Dictyocline (T.Moore) C.F.Reed, Thelypteris sect. Stegnogramma (Blume) Fraser-Jenk., Craspedosorus Ching & W.M.Chu): Die etwa 7 Arten sind in Afrika, Asien und Malesien weitverbreitet. Nur 2 Arten kommt in der Neotropis von Mexiko über Guatemala bis Honduras vor.[3]
    • Steiropteris (C.Chr.) Pic.Serm. (Syn.: Glaphyropteris Fée, Dryopteris subgen. Glaphyropteris (Fée) C.Chr., Thelypteris subgen. Glaphyropteris (Fée) Alston, Thelypteris sect. Glaphyropteris (Fée) Morton, Thelypteris subgen. Steiropteris (C.Chr.) K.Iwats., Glaphyropteris (Fée) C.Presl ex Fée, Glaphyropteris (Fée) C.Presl, Phegopteris subgen. Glaphyropteris Fée, Steiropteris subgen. Glaphyropteris (Fée) A.R.Sm.): Sie wurde 2015 aus Thelypteris ausgegliedert. Die 25 bis 28 Arten sind in der Neotropis verbreitet.[3]
    • Thelypteris Schmidel (Syn.: Asterochlaena C.Chr.): Sie enthält nur noch zwei Arten mit zusammen fast weltweiter Verbreitung.[3] Darunter:
    • Trigonospora Holttum (Syn.: Cyclosorus subgen. Trigonospora (Holttum) Panigrahi, Thelypteris subgen. Trigonospora (Holttum) Fraser-Jenk., Thelypteris sect. Trigonospora (Holttum) Fraser-Jenk.): Die drei bis acht Arten sind in Sri Lanka und von Indien bis Südostasien verbreitet.[3]

Quellen

Literatur

  • Maarten J. M. Christenhusz, Xian-Chun Zhang, Harald Schneider: A linear sequence of extant families and genera of lycophytes and ferns. In: Phytotaxa, Volume 19, 2011, S. 7–54. PDF.
  • Maarten J. M. Christenhusz, Mark W. Chase: Trends and concepts in fern classification. In: Annals of Botany, Volume 113, Issue 9, 2014, S. 571–594. doi:10.1093/aob/mct299
  • Thaís Elias Almeida, Sabine Hennequin, Harald Schneider, Alan R.Smith, João Aguiar Nogueira Batista, Aline Joseph Ramalho, Karina Proite, Alexandre Salino: Towards a phylogenetic generic classification of Thelypteridaceae: Additional sampling suggests alterations of neotropical taxa and further study of paleotropical genera. In: Molecular Phylogenetics and Evolution, Volume 94, Januar 2016, S. 688–700. doi:10.1016/j.ympev.2015.09.009 online.

Einzelnachweise

  1. a b c d e Pteridophyte Phylogeny Group - PPG I: A community-derived classification for extant lycophytes and ferns. In: Journal of Systematics and Evolution, Volume 54, Issue 6, 2016, S. 563–603. doi:10.1111/jse.12229
  2. Thelypteridaceae bei Tropicos.org. Missouri Botanical Garden, St. Louis Abgerufen am 17. Dezember 2020.
  3. a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z aa ab ac ad ae af ag ah Michael Hassler: Taxon in Suchmaske eintragen bei World Ferns. - Synonymic Checklist and Distribution of Ferns and Lycophytes of the World. Version 12.10 vom Februar 2022.
  4. a b c d Thaís Elias Almeida, Sabine Hennequin, Harald Schneider, Alan R.Smith, João Aguiar Nogueira Batista, Aline Joseph Ramalho, Karina Proite, Alexandre Salino: Towards a phylogenetic generic classification of Thelypteridaceae: Additional sampling suggests alterations of neotropical taxa and further study of paleotropical genera. In: Molecular Phylogenetics and Evolution, Volume 94, Januar 2016, S. 688–700. doi:10.1016/j.ympev.2015.09.009 online.
  5. a b Alan R. Smith, Kathleen M. Pryer, Eric Schuettpelz, Petra Korall, Harald Schneider, Paul G. Wolf: A classification for extant ferns. In: Taxon. Volume 55, Issue 3, 2006, S. 705–731. doi:10.2307/25065646
  6. a b Youxing Lin, Li Zhongyang, Kunio Iwatsuki, Alan R. Smith: Thelypteridaceae, S. 319-323 – textgleich online wie gedrucktes Werk, In: Wu Zheng-yi, Peter H. Raven, Deyuan Hong (Hrsg.): Flora of China. Volume 2–3: Lycopodiaceae through Polypodiaceae. Science Press und Missouri Botanical Garden Press, Beijing und St. Louis, 2013, ISBN 978-1-935641-11-7.

Weiterführende Literatur

  • N. Patel, S. Fawcett, M. Sundue, J. M. Budke: Evolution of perine morphology in the Thelypteridaceae. In: International Journal of Plant Sciences, 2019.
  • Z.-Y. Li, X.-C. Zhang, Z.-L. Liang, J. Li: A Taxonomic Revision of Fern Genus Pseudocyclosorus (Thelypteridaceae) from China and the Pan-Himalaya Region, with Special Reference to the Identity of Pseudocyclosorus stramineus. In: Phytotaxa 2019.
  • L.-Y. Kuo, Y.-H. Chang, Y.-H. Huang, W. Testo, A. Ebihara, G. Rouhan, L. G. Quintanilla, J. E. Watkins, Y.-M. Huang, F.-W. Li: A global phylogeny of Stegnogramma ferns (Thelypteridaceae): generic and sectional revision, historical biogeography and evolution of leaf architecture. In: Cladistics, Volume 36, 2020.
  • R. S. Fernandes, Alexandre Salino: Taxonomic revision of Meniscium Schreber (Thelypteridaceae: Polypodiopsida). In: Phytotaxa, Volume 463, 2020.
Symbol einer Weltkugel Karte mit allen verlinkten Seiten: OSM | WikiMap
 title=
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Autoren und Herausgeber von Wikipedia
original
visit source
partner site
wikipedia DE

Sumpffarngewächse: Brief Summary ( German )

provided by wikipedia DE

Die Sumpffarngewächse (Thelypteridaceae) sind eine Familie in der Ordnung Tüpfelfarnartige (Polypodiales) der Echten Farne (Polypodiopsida).

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Autoren und Herausgeber von Wikipedia
original
visit source
partner site
wikipedia DE

Thelypteridaceae

provided by wikipedia EN

Thelypteridaceae is a family of about 900[2] species of ferns in the order Polypodiales.[3][4][5] In the Pteridophyte Phylogeny Group classification of 2016 (PPG I), it is placed in the suborder Aspleniineae.[3] Alternatively, the family may be submerged in a very broadly defined family Aspleniaceae as the subfamily Thelypteridoideae.[6]

The ferns are terrestrial, with the exception of a few which are lithophytes (grow on rocks).[5] The bulk of the species are tropical, although there are a number of temperate species.[5]

These ferns typically have creeping rhizomes. The fronds are simply pinnate to pinnate-pinnatifid. There is either no frond dimorphism or only mild dimorphism, either open venation or very simple anastomosing. The sori are mostly reniform in shape and have indusia, except for the Phegopteris group.

Classification

During the early and mid 1900's[7] all thelypterioid ferns were included in the genus Dryopteris because of the sorus shape. However, there are a great many differences between the groups, and these plants are now segregated in their own family.[2][3] Genetic evidence shows that the family is clearly monophyletic.[3]

Phylogenetic relationships

The following cladogram for the suborder Aspleniineae (as eupolypods II), based on Lehtonen (2011),[8] and Rothfels & al. (2012),[9] shows a likely phylogenetic relationship between the Thelypteridaceae and the other families of the clade.

Aspleniineae (eupolypods II)

Cystopteridaceae

Rhachidosoraceae

Diplaziopsidaceae

Aspleniaceae

Hemidictyaceae

Thelypteridaceae

Woodsiaceae

Onocleaceae

Blechnaceae

Athyriaceae

Genera

The family can be divided into two major clades, which the Pteridophyte Phylogeny Group classification of 2016 (PPG I) recognizes as two subfamilies, Phegopteridoideae and Thelypteroideae.[3] Their division into genera has been described as "highly controversial and fluctuating".[10] The family includes several complexes of species that are difficult to distinguish, and seem to represent a remarkable evolutionary radiation. Some researchers include the entire family Thelypteridaceae in the genus Thelypteris; others divide the family into as many as 30 genera.[10] An intermediate position is to place the bulk in Thelypteris (which can then be divided into subgenera and sections corresponding to the genera of other authors) but to separate out Phegopteris and Macrothelypteris.[2] Another choice is to divide the family into a half a dozen or so genera.[5]

Phylogeny of Thelypteriaceae[11][12]

Phegopteridoideae

Macrothelypteris

Phegopteris

Pseudophegopteris

Thelypteridoideae Thelypterideae

Thelypteris

Amauropelteae

Coryphopteris

Metathelypteris

Amauropelta

Oreopteris

Steiropteris

Leptogrammeae

Cyclogramma

Stegnogramma

Leptogramma

Meniscieae

Steiropteris species-group 2

Goniopteridinae

Goniopteris

Menisciinae

Cyclosorus

Ampelopteris

Mesophlebion

Meniscium

Pseudocyclosorinae

Pelazoneuron

Pakau

Pelazoneuron species-group 2

Glaphyropteridopsis

Chingia

Plesioneuron

Menisciopsis

Grypothrix

Mesopteris

Plesioneuron archboldiae

Strophocaulon

Pneumatopteris

Reholttumia

Pronephrium

Sphaerostephanos

Trigonospora

Pseudocyclosorus

Amblovenatum

Sphaerostephanos elatus

Abacopteris

Christella

The Pteridophyte Phylogeny Group classification of 2016 (PPG I) accepts 30 genera:[3]

Some species of Pronephrium were split off into other genera in 2021 as a result of a phylogenetic study of the family Thelypteridaceae:[15][16]

The extinct genus Holttumopteris from the Cenomanian aged Burmese amber has been suggested to have affinities with the family, but several important diagnostic characters are not preserved.[17]

References

  1. ^ Thelypteridaceae Ching ex Pic. Serm. Tropicos.org. Missouri Botanical Garden. 24 Jan 2012
  2. ^ a b c "Thelypteridaceae". Flora of North America.
  3. ^ a b c d e f PPG I (2016). "A community-derived classification for extant lycophytes and ferns". Journal of Systematics and Evolution. 54 (6): 563–603. doi:10.1111/jse.12229. S2CID 39980610.
  4. ^ Maarten J. M. Christenhusz; Xian-Chun Zhang & Harald Schneider (2011). "A linear sequence of extant families and genera of lycophytes and ferns" (PDF). Phytotaxa. 19: 7–54. doi:10.11646/phytotaxa.19.1.2.
  5. ^ a b c d Alan R. Smith; Kathleen M. Pryer; Eric Schuettpelz; Petra Korall; Harald Schneider & Paul G. Wolf (2006). "A classification for extant ferns" (PDF). Taxon. 55 (3): 705–731. doi:10.2307/25065646. JSTOR 25065646.
  6. ^ Christenhusz, Maarten J.M. & Chase, Mark W. (2014). "Trends and concepts in fern classification". Annals of Botany. 113 (9): 571–594. doi:10.1093/aob/mct299. PMC 3936591. PMID 24532607.
  7. ^ Collinson, M. E. (2001). "Cainozoic ferns and their distribution". Brittonia. 53 (2): 173–235. doi:10.1007/BF02812700. JSTOR 2666600. S2CID 19984401.
  8. ^ Samuli Lehtonen (2011). "Towards Resolving the Complete Fern Tree of Life" (PDF). PLOS ONE. 6 (10): e24851. Bibcode:2011PLoSO...624851L. doi:10.1371/journal.pone.0024851. PMC 3192703. PMID 22022365.
  9. ^ Carl J. Rothfels; Anders Larsson; Li-Yaung Kuo; Petra Korall; Wen- Liang Chiou; Kathleen M. Pryer (2012). "Overcoming Deep Roots, Fast Rates, and Short Internodes to Resolve the Ancient Rapid Radiation of Eupolypod II Ferns". Systematic Biology. 61 (1): 490–509. arXiv:cond-mat/0606434. doi:10.1093/sysbio/sys001. PMID 22223449.
  10. ^ a b Hassler, Michael & Schmitt, Bernd (January 2020). "Thelypteridaceae". Checklist of Ferns and Lycophytes of the World. 8.20. Retrieved 2020-01-11.
  11. ^ Nitta, Joel H.; Schuettpelz, Eric; Ramírez-Barahona, Santiago; Iwasaki, Wataru; et al. (2022). "An Open and Continuously Updated Fern Tree of Life". Frontiers in Plant Science. 13: 909768. doi:10.3389/fpls.2022.909768. PMC 9449725. PMID 36092417.
  12. ^ "Tree viewer: interactive visualization of FTOL". FTOL v1.3.0. 2022. Retrieved 12 December 2022.
  13. ^ Hassler, Michael & Schmitt, Bernd (January 2020). "Phegopteris". Checklist of Ferns and Lycophytes of the World. 8.20. Retrieved 2020-01-10.
  14. ^ "Phegopteris (C.Presl) Fée". Plants of the World Online. Royal Botanic Gardens, Kew. Retrieved 2020-01-10.
  15. ^ Fawcett, S. & Smith, A.R. (2021), A Generic Classification of the Thelypteridaceae, Sida, Botanical Miscellany 59, Fort Worth: Botanical Research Institute of Texas Press
  16. ^ Fawcett, Susan; Smith, Alan R.; Sundue, Michael; Burleigh, J. Gordon; Sessa, Emily B.; Kuo, Li-Yaung; Chen, Cheng-Wei; Testo, Weston L.; Kessler, Michael & Barrington, David S. (2021), "A Global Phylogenomic Study of the Thelypteridaceae" (PDF), Systematic Botany, 46 (4): 891–915, doi:10.1600/036364421X16370109698650, S2CID 245512861, retrieved 2022-06-04
  17. ^ Regalado, Ledis; Schmidt, Alexander R.; Krings, Michael; Bechteler, Julia; Schneider, Harald; Heinrichs, Jochen (January 2018). "Fossil evidence of eupolypod ferns in the mid-Cretaceous of Myanmar". Plant Systematics and Evolution. 304 (1): 1–13. doi:10.1007/s00606-017-1439-2. ISSN 0378-2697. S2CID 21617872.
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia authors and editors
original
visit source
partner site
wikipedia EN

Thelypteridaceae: Brief Summary

provided by wikipedia EN

Thelypteridaceae is a family of about 900 species of ferns in the order Polypodiales. In the Pteridophyte Phylogeny Group classification of 2016 (PPG I), it is placed in the suborder Aspleniineae. Alternatively, the family may be submerged in a very broadly defined family Aspleniaceae as the subfamily Thelypteridoideae.

The ferns are terrestrial, with the exception of a few which are lithophytes (grow on rocks). The bulk of the species are tropical, although there are a number of temperate species.

These ferns typically have creeping rhizomes. The fronds are simply pinnate to pinnate-pinnatifid. There is either no frond dimorphism or only mild dimorphism, either open venation or very simple anastomosing. The sori are mostly reniform in shape and have indusia, except for the Phegopteris group.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia authors and editors
original
visit source
partner site
wikipedia EN

Thelypteridaceae ( Spanish; Castilian )

provided by wikipedia ES
Ver Pteridophyta para una introducción a las plantas vasculares sin semilla

Las Telipteridáceas (nombre científico Thelypteridaceae) son una familia de helechos del clado Eupolipoides II dentro del orden Polypodiales, que en la moderna clasificación de Rothfels et al. 2012[1]​ se circunscribe como en su predecesora de Christenhusz et al. 2011[2][3][4]​ y su antepredecesora de Smith et al. (2006).[5]​ La familia está bien definida y reconocida desde hace un tiempo, la división en géneros dentro de ella es aún pobremente conocida y sólo tentativa.

Taxonomía

Introducción teórica en Taxonomía

La clasificación más actualizada es la de Rothfels et al. 2012[1]​ (que decide mantener la aún fluctuante clasificación en géneros tal como la dejó Smith et al. 2006:[5]​):

  • Thelypteridaceae Ching ex Pic. Serm., Webbia 24: 709 (1970). "Thelypteroids"; "Marsh Ferns", "Beech Ferns", y aliados.
    • =  Thelypteridaceae sensu Christenhusz & al. (2011)
    • =  Thelypteridaceae sensu Smith & al. (2006);
    • =  Thelypteridaceae sensu Smith (1990);
    • =  Thelypteridaceae sensu Tryon & Tryon (1982);
    • incluido en  Thelypteridaceae sensu Lovis (1978);
    • =  Thelypteridaceae sensu Ching (1978a);
    • =  Thelypteridaceae sensu Pichi Sermolli (1977);
    • =  Thelypteridaceae sensu Tagawa & Iwatsuki (1972);
    • =  Thelypteridaceae sensu Nayar (1970);
    • =  Thelypteridaceae sensu Holttum (1947);
    • incluido en  Polypodiaceae: Dryopteridoideae sensu Christensen (1938)
Aproximadamente 950 especies, divididas en (Holttum, 1947, 1971c, 1981; Smith, 1990; Smith & Cranfill, 2002):

La clasificación predecesora es la de Christenhusz et al. 2011[2][3][4]​ (basada en Smith et al. 2006,[5]​ 2008);[6]​ que también provee una secuencia lineal de las licofitas y monilofitas.

  • Familia 35. Thelypteridaceae Pic.Serm., Webbia 24: 709 (1970).
5 o más géneros. Referencias: Smith (1986), Smith & Cranfill (2002), Yatabe et al. (2002).
Nota: Cinco géneros (Cyclosorus, Macrothelypteris, Phegopteris, Pseudophegopteris, Thelypteris) fueron reconocidos por Smith (en Kramer & Green 1990) y muchos géneros antiguos fueron incluidos en Cyclosorus y Thelypteris. La comprensión que se tiene en estos momentos de la filogenia de la familia es limitada por lo que utilizamos una aproximación conservativa, con conceptos de género amplios, para las especies que pertenecen a Cyclosorus y Thelypteris. Conceptos de género más estrechos son discutidos para reemplazarlos por estos dos grandes géneros pero la evidencia actual es todavía insuficiente para llegar a una conclusión final.

La antepredecesora es la de Smith et al. 2006:[5]

Sinónimos: Thelipteroides o thelipteridoides.

Incluyendo "Sphaerostephanaceae".

30 géneros, dependiendo del punto de vista taxonómico. Comúnmente aceptados:

La familia es distintiva pero la clasificación en géneros aún está en fluctuación. Otras clasificaciones:

Según APWeb: 4 de enero de 2011:

Según NCBI: 4 de enero de 2011:

Según ITIS 4 de enero de 2011:

Para una discusión sobre los géneros ver Holttum 1971, Smith y Cranfill 2002.

Cerca de 950 especies.

Filogenia

Introducción teórica en Filogenia

Rothfels et al. 2012:[1]​ Esta grande familia es morfológicamente cohesiva y ha sido reconocida como tal, en la circunscripción actual (pero comparar con Hennipman 1996). Dentro de Thelypteridaceae, sin embargo, las clasificaciones en géneros varían ampliamente, y sólo dos estudios filogenéticos que incluyen datos moleculares han incluido una representación sustancial de la familia (aproximadamente 30 especies cada uno, Smith y Cranfill 2002, Schuettpelz y Pryer 2007). Nuestra circunscripción es idéntica a la de Smith et al. (2006), quienes discuten esta familia en más detalle.

Smith et al. 2006:[5]Monofilético (Hasebe et al. 1995, Smith y Cranfill 2002, Yatabe et al. 2002). Hennipman (1996) también incluyó a Blechnaceae y los helechos athyrioides en esta familia, una definición que hubiera hecho que Thelypteridaceae fuera dificultosa o imposible de definir a través de sus caracteres morfológicos.

Ecología

Smith et al. 2006:[5]​ Terrestres, raramente epipétricas. Pantropicales, unas pocas de clima templado.

Caracteres

Con las características de Pteridophyta.

Descripción, según Rothfels et al. 2012:[1]​ Plantas terrestres, a veces epipétricas o reofíticas (rheophytic), raramente escandentes (Thelypteris subg. Amauropelta sect. Lepidoneuron A.R. Sm.); raíces negruzcas, wiry, insertas radialmente, no proliferativas, rizomas no usualmente ramificados, corta- a largamente rastreros, suberectos, o erectos, raramente sub-arborescentes, portando escamas, escamas de los rizomas lanceoladas, no clatradas, grisáceas a bronceadas (tan) o marrones (brown), enteras o dentadas, los márgenes y muchas veces las superficies usualmente portando una pubescencia distintiva similar a la de las hojas; las hojas usualmente grisáceas en todos los estadios, ocasionalmente rojizas cuando jóvenes (por ejemplo algunas especies de Cyclosorus tratadas en Mesophlebion y Pronephrium, posiblemente otras), a veces cubiertas en mucílago cuando jóvenes, usualmente monomóficas, a veces sub-dimórficas, arregladas en espiral, espaciadas cercana- a distantemente, ocasionalmente bulbíferas, los bulbillos usualmente en la parte distal o apical de la hoja, escamosos o no, casi siempre pubescentes, los tricomas blancuzcos o hialinos, aciculares, o a veces divididos (forked), estrellados, o estrellados con pie, o hamados (hamate), también muchas veces provistos con glándulas sésiles o con pie, pecíolos verduzcos a estramíneos, a veces más oscuros que eso, las bases no están articuladas al rizoma, no expandidas en la base, y generalmente no persistentes en el rizoma; el pecíolo con dos haces vasculares (raramente más), los haces con xilema hipocampiforme, que en la parte distal se unen para forman un único haz con forma de U; lámina delgada-herbácea a coriácea, simples y enteras a 3-pinada-pinatifidas, en hojas divididas, la base con o sin una serie de pinas reducida, el ápice conforme (conform) o no conforme, las células del margen de la hoja no claramente diferenciadas; los ejes de las pinas no articulados, la base de las pinas muchas veces con un aeróforo conspicuo, éstas usualmente apareciendo como una protuberancia baja elongada u orbicular, o erecta y vermiforme, hasta de 1 cm de largo; los ejes del raquis sulcados adaxialmente o no, cuando presentes los sulcos no continuos hasta el siguiente orden, sin una costilla libre central; venas que llegan hasta el margen de la hoja o se terminan antes de llegar, libres, conniventes en o debajo del sinus en pinas lobadas, o anastomosándose en patrones variados, las areolas sin venillas libres inclusas, los finales de las venas expandidos o no diferenciados; los soros circulares o elongados, encima de las venas, no terminales, indusiados o exindusiados; el receptáculo del soro plano; indusio lateral, reniforme, a veces pubescente y o glandular; esporangio con pies de más de una célula de espesor a la mitad del pie, muchas veces con tricomas o glándulas (parafisos); esporas usualmente monolete, a veces trilete (Cyclosorus tratado como Trigonospora), no clorofíceos, la perispora marrón, muchas veces con crestas agudas, o reticulada o equinulada, número base de cromosomas x=27 (por ejemplo en Amauropelta; Walker 1985), 30 (por ejemplo en Phegopteris, Mitui 1975), 31 (por ejemplo en Lastrea, Macrothelypteris, Pseudophegopteris, Wagneriopteris, Mitui 1975, Loyal 1991, Tindale y Roy 2002), 34 (por ejemplo Oreopteris, Holttum 1981, Manton 1950), 35 (por ejemplo Metathelypteris, Psudocyclosorus, Thelypteris, Mitui 1975, Loyal 1991, Walker 1985), o 36 (por ejemplo Abacopteris, Ampelopteris, Amphineuron, Christella, Cyclogramma, Cyclosorus, Dictyocline, Goniopteris, Lastrea, Leptogramma, Meniscium, Pronephrium, Stenogramma, Mitui 1975, Walker 1985, Loyal 1991, Tindale y Roy 2002).

Diagnóstico, según Rothfels et al. 2012:[1]​ Thelypteridaceae es una familia larga y diversa, sin embargo, usualmente puede ser reconocida por la presencia de pelos aciculares distintivos. Esos pelos son blancuzcos o hialinos, y usualmente de una sola célula. Además del hecho de estar en las hojas, estos pelos además regularmente aparecen en los márgenes y caras (faces) de las escamas del rizoma. Mientras las escamas dentadas o ciliadas son comunes, hasta donde sabemos, no hay otra familia dentro de Eupolipoides II con escamas de rizoma que lleve pelos similares a estos en las hojas. Pelos hamados, divididos (forked) y estrellados también ocurren en Thelypteridaceae, lo cual es poco común en Eupolypoides, por lo que también son caracteres diagnósticos. Thelypteridaceae también frecuentemente tienen conspicuos aeróforos en las bases de sus pinas. Estos usualmente difieren en color y textura del tejido circundante, y son frecuentemente elevados (raised). En algunos casos, están presentes aeróforos elongados vermiformes, estos frecuentemente aparecen en especies en las que los crosiers y las hojas jóvenes están rodeadas de mucílago espeso.

Smith et al. 2006:[5]​ Rizomas rastreros, ascendentes o erectos. Con escamas no clatradas en los ápices. Usualmente con pelos aciculares. Pecíolos con 2 haces vasculares que en un corte transversal se ven con forma elongada o creciente, enfrentados el uno al otro, y que en la parte distal se unen de forma que en un corte transversal se ven con forma de alcantarilla ("gutter-shape"). Láminas monomórficas, u ocasionalmente dimórficas. Pinadas o pinado-pinatifidas. Venas finadas, de libres a varias veces (y usualmente muy regularmente) anastomosadas, sin o con venillas inclusas. Indumento de pelos aciculares hyalinos en láminas y escamas del rizoma. Soros abaxiales, redondeados a oblongos, raramente elongados a lo largo de las venas. Con indusio reniforme o sin indusio (perdido independientemente en muchas ramas de la familia). Esporangios con pies de 3 filas de células. Pie corto a largo. Esporas elipsoides, monolete. Perina alada a espinulosa. Número de cromosomas: x = 27, 36.

Véase también

 title=
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Autores y editores de Wikipedia
original
visit source
partner site
wikipedia ES

Thelypteridaceae: Brief Summary ( Spanish; Castilian )

provided by wikipedia ES
Ver Pteridophyta para una introducción a las plantas vasculares sin semilla

Las Telipteridáceas (nombre científico Thelypteridaceae) son una familia de helechos del clado Eupolipoides II dentro del orden Polypodiales, que en la moderna clasificación de Rothfels et al. 2012​ se circunscribe como en su predecesora de Christenhusz et al. 2011​​​ y su antepredecesora de Smith et al. (2006).​ La familia está bien definida y reconocida desde hace un tiempo, la división en géneros dentro de ella es aún pobremente conocida y sólo tentativa.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Autores y editores de Wikipedia
original
visit source
partner site
wikipedia ES

Soosõnajalalised ( Estonian )

provided by wikipedia ET

Soosõnajalalised (Thelypteridaceae) on sõnajalgtaimede sugukond.

Perekondi

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Vikipeedia autorid ja toimetajad
original
visit source
partner site
wikipedia ET

Soosõnajalalised: Brief Summary ( Estonian )

provided by wikipedia ET

Soosõnajalalised (Thelypteridaceae) on sõnajalgtaimede sugukond.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Vikipeedia autorid ja toimetajad
original
visit source
partner site
wikipedia ET

Thelypteridaceae ( French )

provided by wikipedia FR

Les Thelypteridaceae sont une famille de fougères.

Liste des genres

Selon Angiosperm Phylogeny Website (4 janv. 2011)[1] :

Selon NCBI (4 janv. 2011)[2] :

Selon ITIS (4 janv. 2011)[3] :

Notes et références

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Auteurs et éditeurs de Wikipedia
original
visit source
partner site
wikipedia FR

Thelypteridaceae: Brief Summary ( French )

provided by wikipedia FR

Les Thelypteridaceae sont une famille de fougères.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Auteurs et éditeurs de Wikipedia
original
visit source
partner site
wikipedia FR

Thelypteridaceae ( Croatian )

provided by wikipedia hr Croatian

Thelypteridaceae, biljna porodica papratnjača u redu osladolike ( Polypodiales) koja ime dobiva po rodu telipteris (Thelypteris). Porodica se sastoji od 31 roda sa preko 1 200 vrsta trajnica.[1]

Rodovi

Logotip Zajedničkog poslužitelja
Na Zajedničkom poslužitelju postoje datoteke vezane uz: Thelypteridaceae
Logotip Wikivrsta
Wikivrste imaju podatke o: Thelypteridaceae

Izvori

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Autori i urednici Wikipedije
original
visit source
partner site
wikipedia hr Croatian

Thelypteridaceae: Brief Summary ( Croatian )

provided by wikipedia hr Croatian

Thelypteridaceae, biljna porodica papratnjača u redu osladolike ( Polypodiales) koja ime dobiva po rodu telipteris (Thelypteris). Porodica se sastoji od 31 roda sa preko 1 200 vrsta trajnica.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Autori i urednici Wikipedije
original
visit source
partner site
wikipedia hr Croatian

Thelypteridaceae ( Indonesian )

provided by wikipedia ID

Thelypteridaceae merupakan salah satu suku anggota tumbuhan paku (Pteridophyta) yang tergolong dalam bangsa paku sejati yang terbesar (Polypodiales). Suku ini beranggotakan tujuh marga.

 src= Artikel bertopik tumbuhan ini adalah sebuah rintisan. Anda dapat membantu Wikipedia dengan mengembangkannya.
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Penulis dan editor Wikipedia
original
visit source
partner site
wikipedia ID

Moerasvarenfamilie ( Dutch; Flemish )

provided by wikipedia NL

De moerasvarenfamilie (Thelypteridaceae) is een wereldwijd voorkomende familie van terrestrische varens met naargelang de gevolgde indeling één tot drieëntwintig geslachten en negenhonderd tot twaalfhonderd soorten, waarvan twee of drie ook in België en Nederland voorkomen.

Naamgeving en etymologie

  • Duits: Sumpffarngewächse
  • Engels: Maiden fern family, Marsh fern family, Curly grass family

De botanische naam Thelypteridaceae is overgenomen van het geslacht Thelypteris en is samenstelling van Oudgrieks θῆλυς, thēlus (= 'vrouwelijk') en πτερίς, pteris (= 'varen').

Kenmerken

De varens van de moerasvarenfamilie hebben allen een kruipende of rechtstaande wortelstok met harige of beklierde schubben. Ook de steel is beschubt of behaard en heeft aan de voet twee vaatbundels, die hogerop overgaan in één U-vormige vaatbundel. De bladen of veren zijn enkel of dubbel geveerd.

De sporenhoopjes zitten op de onderzijde van de bladen, zijn klein en rond en afgedekt met een dekvliesje, behalve bij de beukvarens (Phegopteris).

Taxonomie en fylogenie

Lange tijd zijn de leden van deze groep, wegens de vorm van de sporenhoopjes, opgenomen geweest bij de niervarens (geslacht Dryopteris). Omwille van andere morfologische verschillen zijn ze nu afgesplitst en in een aparte familie geplaatst.

Desondanks is er nog steeds discussie over de indeling van deze familie, waarbij het aantal geslachten naargelang van de bron varieert van één tot dertig. De familie omvat verschillende groepen van zeer gelijkende soorten, wat wijst op een adaptieve radiatie.

Recente studies naar de DNA-sequenties van de leden hebben aangetoond dat de familie op zich een monofyletische eenheid vormt, en dat het geslacht Phegopteris, samen met de zustergeslachten Pseudophegopteris en Macrothelypteris, daarin een duidelijk afgescheiden clade vormen, die de basis van de fylogenetische stamboom van deze familie vormen.

Volgens de taxonomische beschrijving van Smith et al. (2006)[1] omvat de familie nog slechts vijf geslachten.

Beschreven soorten

Tot de moerasvarenfamilie behoren drie geslachten en drie soorten die in België en Nederland gevonden worden:

Familie: Moerasvarenfamilie (Thelypteridaceae)

Bronnen, noten en/of referenties
Wikimedia Commons Zie de categorie Thelypteridaceae van Wikimedia Commons voor mediabestanden over dit onderwerp.
Geslachten van de familie Thelypteridaceae (Moerasvarenfamilie)Fern2 (PSF).png

Geslachten Cyclosorus (incl. Ampelopteris, Amphineuron, Chingia, Christella, Cyclogramma, Glaphyropteridopsis, Goniopteris, Meniscium, Menisorus, Mesophlebion, Pelazoneuron, Plesioneuron, Pneumatopteris, Pronephrium, Pseudocyclosorus, Sphaerostephanos, Stegnogramma, Steiropteris, Trigonospora) · Macrothelypteris · Oreopteris · Phegopteris · Pseudophegopteris · Thelypteris (Moerasvaren) (incl. Amauropelta, Coryphopteris, Metathelypteris, Oreopteris, Parathelypteris)

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia-auteurs en -editors
original
visit source
partner site
wikipedia NL

Moerasvarenfamilie: Brief Summary ( Dutch; Flemish )

provided by wikipedia NL

De moerasvarenfamilie (Thelypteridaceae) is een wereldwijd voorkomende familie van terrestrische varens met naargelang de gevolgde indeling één tot drieëntwintig geslachten en negenhonderd tot twaalfhonderd soorten, waarvan twee of drie ook in België en Nederland voorkomen.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia-auteurs en -editors
original
visit source
partner site
wikipedia NL

Hengevingfamilien ( Norwegian )

provided by wikipedia NO
 src=
Thelypteris acuminata var. hosida, fotografert i Japan.

Hengevingfamilien (latin: Thelypteridaceae) med flere slekter er en gruppe (familie) av bregner innenfor den større, monofyletiske ordenen Polypodiales.[1] De vokser opprett i jord, bare sjelden på berg og fjellsprekker. På engelsk kalles de «Marsh ferns». Antall arter er over 900.

Bladskaftene kan ha noen, spredte skjell, ellers er de glatte. Det er to karstrenger nederst på bladskaftene. Bladene er generelt dobbelt parflikede, i Norden ofte med litt avstand mellom bladene. Ofte er bladene litt ulikt formet eller satt – hengeving (Phegopteris connectilis) har to ned-hengende blader nederst (derav navnet), myrtelg har litt spredte og uregelmessig stående blader, mens smørtelg har blader som blir gradvis mindre oppover stilken, men også nedover stilken fra der de lengste bladene står.

Sporehushopene (sori) på disse bregnene er nesten alltid runde, og sitter på "tradisjonelt" vis nær bladkanten. Sporehushopene er omgitt av enten et tynt slør (indusium) som faller av tidlig, eller de mangler slør overhodet.

De fleste artene er tropiske, men noen er også utbredt i tempererte soner. I Norden og Norge har vi 3 arter fra 3 ulike slekter – en fra hver slekt. Vanlig hengeving er utbredt i hele Norden, Færøyene og det vestlige Island.

kromosomtallet (x) er oftest 27-36.

Taksonomi

Den tidligere familien Sphaerostephanaceae regnes nå inn under hengevingfamilien. Derimot avviser nyere forskning å inkludere bjønnkamfamilien Blechnaceae (Smith et Al, 2006).

Klassifikasjonen av slekter i denen familien varierer sterkt. Noen forskere inkluderer alle artene i bare én slekt – Thelypteris. Andre forskere opererer med inntil 30 slekter.

Nyere forskning (Smith et Al, 2006) basert på genetikk, viser at familien er monofyletisk. Studiene bekrefter også at slekten hengevingslekten Phegopteris er mer atskilt enn de andre slektene, og at denen slekten fylogenetisk sett skiller lag med de andre allerede ved roten av familietreet.

Myrtelgslekten Thelypteris har i alt 875 arter og underarter, ofte svært vanskelig å skjelne fra hverandre. Noen få av disse artene vokser på berg og fjellsprekker. Noen forskere vil inkludere Coryphopteris i slekten Metathelypteris, og man kan inkludere Parathelypteris i slekten Amauropelta, men oftest inngår alle disse i en samlegruppe, myrtelgslekten.

Det er fortsatt vanlig å inkludere Pseudophegopteris og Macrothelypteris i den store hengevingslekten Phegopteris, som egentlig bare hadde 3 arter men som nå omfatter en rekke arter fra nevnte to underslektene. Dessuten er flere arter innen myrtelgslekten del av en klade som utgjøres av hengevingslekten.

Endelig inkluderes ofte en rekke usikre slekter i en stor slekt, nemlig Cyclosorus.

Slekt, seksjoner og arter

Følgende er slektene og seksjonene innenfor disse (Smith et Al, 2006), samt noen av de drøye 900 artene i hengevingfamilien:

Referanser

  1. ^ Smith, A. R., K. M. Pryer, et al.' "A classification for extant ferns", i Taxon 2006 55(3), side 705-731. online tilgjengelig versjon Arkivert 26. februar 2008 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO

Hengevingfamilien: Brief Summary ( Norwegian )

provided by wikipedia NO
 src= Thelypteris acuminata var. hosida, fotografert i Japan.

Hengevingfamilien (latin: Thelypteridaceae) med flere slekter er en gruppe (familie) av bregner innenfor den større, monofyletiske ordenen Polypodiales. De vokser opprett i jord, bare sjelden på berg og fjellsprekker. På engelsk kalles de «Marsh ferns». Antall arter er over 900.

Bladskaftene kan ha noen, spredte skjell, ellers er de glatte. Det er to karstrenger nederst på bladskaftene. Bladene er generelt dobbelt parflikede, i Norden ofte med litt avstand mellom bladene. Ofte er bladene litt ulikt formet eller satt – hengeving (Phegopteris connectilis) har to ned-hengende blader nederst (derav navnet), myrtelg har litt spredte og uregelmessig stående blader, mens smørtelg har blader som blir gradvis mindre oppover stilken, men også nedover stilken fra der de lengste bladene står.

Sporehushopene (sori) på disse bregnene er nesten alltid runde, og sitter på "tradisjonelt" vis nær bladkanten. Sporehushopene er omgitt av enten et tynt slør (indusium) som faller av tidlig, eller de mangler slør overhodet.

De fleste artene er tropiske, men noen er også utbredt i tempererte soner. I Norden og Norge har vi 3 arter fra 3 ulike slekter – en fra hver slekt. Vanlig hengeving er utbredt i hele Norden, Færøyene og det vestlige Island.

kromosomtallet (x) er oftest 27-36.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO

Zachylnikowate ( Polish )

provided by wikipedia POL
Commons Multimedia w Wikimedia Commons

Zachylnikowate (Thelypteridaceae) – rodzina paproci z rzędu paprotkowców (Polypodiales). Obejmuje dwie podrodziny, 30 rodzajów i ponad 1030 gatunków[1]. Są to paprocie naziemne i naskalne występujące głównie w strefie tropikalnej, z nielicznymi przedstawicielami w klimacie umiarkowanym[2]. Do polskiej flory należą trzy gatunki: zaproć górska Oreopteris limbosperma, zachyłka oszczepowata Phegopteris connectilis i zachylnik błotny Thelypteris palustris[3].

Morfologia

Kłącze płożące, podnoszące się lub wyprostowane, pokryte łuskami na wierzchołku. Liście o jednakowym kształcie (monomorficzne), rzadko zróżnicowane (dimorficzne). Blaszka pierzasto złożona, często z listkami pierzastodzielnymi. Wiązki przewodzące pierzaste, otwarte do siateczkowato łączących się. Kupki zarodni okrągłe do owalnych, rzadko wydłużone wzdłuż żyłek, z nerkowatymi zawijkami lub bez zawijek[2].

Systematyka

W systemie Smitha i in. (2006) rodzina w rzędzie paprotkowców (Polypodiales)[2]. W systemie PPG I (2016) rodzina w obrębie podrzędu Aspleniineae H.Schneid. & C.J.Rothf. 2016 odpowiadającemu kladowi „eupolypods II” w systemie Smitha i in. (2006)[1].

Pozycja filogenetyczna rodziny w rzędzie paprotkowców[4][5][1]
paprotkowce

Saccolomataceae




Cystodiaceae




Lonchitidaceae



Lindsaeaceae







Pteridaceaeorliczkowate




Dennstaedtiaceae





Cystopteridaceaepaprotnicowate





Rhachidosoraceae




Diplaziopsidaceae




Aspleniaceaezanokcicowate



Hemidictyaceae







Thelypteridaceaezachylnikowate




Woodsiaceaerozrzutkowate





Onocleaceaeonokleowate



Blechnaceaepodrzeniowate




Athyriaceaewietlicowate









Didymochlaenaceae




Hypodematiaceae




Dryopteridaceaenerecznicowate





Nephrolepidaceaenefrolepisowate



Lomariopsidaceae





Tectariaceae




Oleandraceae




Davalliaceaedawaliowate



Polypodiaceaepaprotkowate













Podział rodziny na podrodziny i rodzaje[1]

podrodzina Phegopteridoideae Salino, A.R.Sm. & T.E.Almeida, 2016

  • Macrothelypteris (H.Ito) Ching, Acta Phytotax. Sin. 8(4): 308. 1963
  • Phegopteris (C.Presl) Fee, M_em. Foug., 5. Gen. Filic.: 242. 1852zachyłka
  • Pseudophegopteris Ching, Acta Phytotax. Sin. 8(4): 313. 1963

podrodzina Thelypteridoideae C.F.Reed, Phytologia 17: 254. 1968

Przypisy

  1. a b c d e f The Pteridophyte Phylogeny Group. A community-derived classification for extant lycophytes and ferns. „Journal of Systematics and Evolution”. 54 (6), s. 563–603, 2016. DOI: 10.1111/jse.12229.
  2. a b c Smith, A. R., K. M. Pryer, E. Schuettpelz, P. Korall, H. Schneider & P. G. Wolf. A classification for extant ferns. „Taxon”. 55 (3), s. 705–731, 2006 (ang.).
  3. Zbigniew Mirek, Halina Piękoś-Mirkowa, Adam Zając, Maria Zając: Vascular plants of Poland – a checklist. Krytyczna lista roślin naczyniowych Polski. IB PAN, 2002. ISBN 83-85444-83-1.
  4. Samuli Lehtonen. Towards Resolving the Complete Fern Tree of Life. „PLoS ONE”. 6, 10, s. e24851, 2011. DOI: 10.1371/journal.pone.0024851.
  5. Carl J. Rothfels, Anders Larsson, Li-Yaung Kuo, Petra Korall, Wen- Liang Chiou, Kathleen M. Pryer. Overcoming Deep Roots, Fast Rates, and Short Internodes to Resolve the Ancient Rapid Radiation of Eupolypod II Ferns. „Systematic Biology”. 61, 1, s. 70, 2012.
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Autorzy i redaktorzy Wikipedii
original
visit source
partner site
wikipedia POL

Zachylnikowate: Brief Summary ( Polish )

provided by wikipedia POL

Zachylnikowate (Thelypteridaceae) – rodzina paproci z rzędu paprotkowców (Polypodiales). Obejmuje dwie podrodziny, 30 rodzajów i ponad 1030 gatunków. Są to paprocie naziemne i naskalne występujące głównie w strefie tropikalnej, z nielicznymi przedstawicielami w klimacie umiarkowanym. Do polskiej flory należą trzy gatunki: zaproć górska Oreopteris limbosperma, zachyłka oszczepowata Phegopteris connectilis i zachylnik błotny Thelypteris palustris.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Autorzy i redaktorzy Wikipedii
original
visit source
partner site
wikipedia POL

Kärrbräkenväxter ( Swedish )

provided by wikipedia SV


Kärrbräkenväxter, på latin Thelypteridaceae[1][2] är en familj av ormbunkar. Kärrbräkenväxterna ingår i ordningen Polypodiales, klassen Polypodiopsida, fylumet kärlväxter och riket Plantae.[2] Enligt Catalogue of Life omfattar familjen 1241 arter[2].


Kladogram enligt Catalogue of Life[2]:

Polypodiales Kärrbräkenväxter

Ampelopteris



Chingia



Chrinephrium



Chrismatopteris



Coryphopteris



Cyclogramma



Cyclosorus



Glaphyropteridopsis



Macrothelypteris



Meniscium



Menisorus



Mesophlebion



Metathelypteris



Nannothelypteris



Oreopteris



Parathelypteris



Phegopteris



Plesioneuron



Pneumatopteris



Pronephrium



Pseudocyclosorus



Pseudophegopteris



Sphaerostephanos



Stegnogramma



Thelypteris



Trigonospora




Aspleniaceae



Athyriaceae



Blechnaceae



Cystopteridaceae



Davalliaceae



Dennstaedtiaceae



Diplaziopsidaceae



Dryopteridaceae



Hemidictyaceae



Hypodematiaceae



Lindsaeaceae



Lomariopsidaceae



Lonchitidaceae



Nephrolepidaceae



Oleandraceae



Onocleaceae



Polypodiaceae



Pteridaceae



Rhachidosoridaceae



Saccolomataceae



Tectariaceae



Woodsiaceae




Bildgalleri

Källor

  1. ^ ”Taxonomisk information – Familj:Thelypteridaceae – kärrbräkenväxter”. Dyntaxa. SLU – Sveriges LantbruksUniversitet. https://www.dyntaxa.se/Taxon/SearchResult/3000472?search=K%C3%A4rrbr%C3%A4kenv%C3%A4xter. Läst 29 november 2014. [död länk]
  2. ^ [a b c d] Roskov Y., Kunze T., Orrell T., Abucay L., Paglinawan L., Culham A., Bailly N., Kirk P., Bourgoin T., Baillargeon G., Decock W., De Wever A., Didžiulis V. (ed) (11 april 2014). ”Species 2000 & ITIS Catalogue of Life: 2014 Annual Checklist.”. Species 2000: Reading, UK. http://www.catalogueoflife.org/annual-checklist/2014/browse/tree/id/17065015. Läst 26 maj 2014.

Externa länkar


Blue morpho butterfly 300x271.jpg Denna artikel om kärlväxter saknar väsentlig information. Du kan hjälpa till genom att tillföra sådan.
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia författare och redaktörer
original
visit source
partner site
wikipedia SV

Kärrbräkenväxter: Brief Summary ( Swedish )

provided by wikipedia SV


license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia författare och redaktörer
original
visit source
partner site
wikipedia SV

Теліптерисові ( Ukrainian )

provided by wikipedia UK

Опис

Кореневища повзуче або вертикальне з лусочками. Стебла волохаті. Листові пластинки зазвичай перисті. Спори знаходяться на нижньому боці листків.

Поширення

Родина пантропічного поширення, деякі види зустрічаються в районах з помірним кліматом. Вони наземні, рідше ростуть на скелях.

Роди

Галерея

Посилання

Примітки

  1. Волошина Н. О., Кармизова Л. О. Раритетна флора водойм м. Дніпропетровськ // Регіональні аспекти флористичних і фауністичних досліджень. Матеріали першої міжнародної науково-практичної конференції. — Хотин, 2014. — С. 86–88.
  2. Л.П. Казімірова, Н.М. Гесаль. Polypodiophyta у природній флорі Хмельницької області: систематична структура, раритетна складова, перспективи реінтродукції у паркові культурфітоценози // Науковий вісник. — 2006. — Вип. 16. — № 4. — С. 217–222.
  3. Барановський Б. О., Волошина Н. О. Аналіз раритетного фонду флори судинних рослин Дніпровсько-Орільського природного заповідника. — 2012. — Вип. 41. — С. 20–29.
Fern Specimens by Boston Public Library.jpg Це незавершена стаття про Папороті.
Ви можете допомогти проекту, виправивши або дописавши її.
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Автори та редактори Вікіпедії
original
visit source
partner site
wikipedia UK

Телиптерисовые ( Russian )

provided by wikipedia русскую Википедию
Царство: Растения
Подцарство: Зелёные растения
Порядок: Многоножковые
Семейство: Телиптерисовые
Международное научное название

Thelypteridaceae Pic.Serm. (1970)

Wikispecies-logo.svg
Систематика
на Викивидах
Commons-logo.svg
Изображения
на Викискладе
ITIS 500085NCBI 29616EOL 4522GRIN f:1287IPNI 30000455-2FW 54785

Телиптерисовые (лат. Thelypteridaceae) — семейство папоротников порядка Многоножковые (Polypodiales).

Таксономия

Семейство Телиптерисовые включает 1034 вида в 30 родах и 2 подсемействах:

Примечания

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Авторы и редакторы Википедии

Телиптерисовые: Brief Summary ( Russian )

provided by wikipedia русскую Википедию

Телиптерисовые (лат. Thelypteridaceae) — семейство папоротников порядка Многоножковые (Polypodiales).

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Авторы и редакторы Википедии

金星蕨科 ( Chinese )

provided by wikipedia 中文维基百科

金星蕨科(學名:Thelypteridaceae)為水龍骨目eupolypods II英语eupolypods II支序之下一個链束植物[2]地生蕨的[3],包括物種約900種[4]。葉為單一或一回羽狀複葉,下羽片多少較短。每個小列片有羽狀小脈,相鄰兩組小脈會相連,且從結合點再長出一條連接葉緣缺刻的脈,是所謂「小毛蕨脈型」,全世界僅金星蕨科鱗片長毛 。孢子囊堆為圓形或線形,大多沒有蓋膜。地生蕨,葉為單一或一回羽狀複葉,下羽片多少較短。每個小列片有羽狀小脈,相鄰兩組小脈會相連,且從結合點再長出一條連接葉緣缺刻的脈,是所謂「小毛蕨脈型」,全世界僅金星蕨科鱗片長毛 。孢子囊堆為圓形或線形,大多沒有蓋膜。

參考文獻

  1. ^ Thelypteridaceae Ching ex Pic. Serm. Tropicos.org. Missouri Botanical Garden. 24 Jan 2012
  2. ^ Alan R. Smith, Kathleen M. Pryer, Eric Schuettpelz, Petra Korall, Harald Schneider & Paul G. Wolf. A classification for extant ferns (PDF). Taxon. 2006, 55 (3): 705–731. doi:10.2307/25065646.
  3. ^ Maarten J. M. Christenhusz, Xian-Chun Zhang & Harald Schneider. A linear sequence of extant families and genera of lycophytes and ferns (PDF). Phytotaxa英语Phytotaxa. 2011, 19: 7–54.
  4. ^ Thelypteridaceae. Flora of North America.

引用错误:在标签中name属性为“Lehtonen-2011”的参考文献没有在文中使用

引用错误:在标签中name属性为“Rothfels-2012”的参考文献没有在文中使用
license
cc-by-sa-3.0
copyright
维基百科作者和编辑

金星蕨科: Brief Summary ( Chinese )

provided by wikipedia 中文维基百科

金星蕨科(學名:Thelypteridaceae)為水龍骨目eupolypods II(英语:eupolypods II)支序之下一個链束植物地生蕨的,包括物種約900種。葉為單一或一回羽狀複葉,下羽片多少較短。每個小列片有羽狀小脈,相鄰兩組小脈會相連,且從結合點再長出一條連接葉緣缺刻的脈,是所謂「小毛蕨脈型」,全世界僅金星蕨科鱗片長毛 。孢子囊堆為圓形或線形,大多沒有蓋膜。地生蕨,葉為單一或一回羽狀複葉,下羽片多少較短。每個小列片有羽狀小脈,相鄰兩組小脈會相連,且從結合點再長出一條連接葉緣缺刻的脈,是所謂「小毛蕨脈型」,全世界僅金星蕨科鱗片長毛 。孢子囊堆為圓形或線形,大多沒有蓋膜。

license
cc-by-sa-3.0
copyright
维基百科作者和编辑

처녀고사리과 ( Korean )

provided by wikipedia 한국어 위키백과

처녀고사리과(Thelypteridaceae)는 양치식물강 고사리목 분류군에 속하는 육상 양치류 과의 하나이다.[2][3] 약 900여 종을 포함하고 있다.[4] 육서식물이며, 일부는 바위 위에서 사는 암생식물(巖生植物, 바위살이식물)이다.[3] 주로 열대 기후에서 살지만, 온대 기후에서도 발견된다.[3]

하위 속

  • Cyclosorus Link, 1833
  • Macrothelypteris (H.Itô) Ching, 1963
  • Phegopteris (C.Presl) Fée, 1852
  • Pseudophegopteris Ching, 1963
  • Thelypteris Ching, 1963}}

계통발생학적 관계

2016년 꼬리고사리아목의 계통 분류는 다음과 같다.[5]

꼬리고사리아목

한들고사리과

       

라키도소루스과

     

디플라지옵시스과

     

데스모플레비움과

     

꼬리고사리과

   

헤미딕티움과

             

처녀고사리과

     

우드풀과

       

야산고비과

   

새깃아재비과

     

개고사리과

           

각주

  1. Thelypteridaceae Ching ex Pic. Serm. Tropicos.org. Missouri Botanical Garden. 24 Jan 2012
  2. Maarten J. M. Christenhusz, Xian-Chun Zhang & Harald Schneider (2011). “A linear sequence of extant families and genera of lycophytes and ferns” (PDF). 《Phytotaxa》 19: 7–54.
  3. Alan R. Smith, Kathleen M. Pryer, Eric Schuettpelz, Petra Korall, Harald Schneider & Paul G. Wolf (2006). “A classification for extant ferns” (PDF). 《Taxon》 55 (3): 705–731. doi:10.2307/25065646.
  4. “Thelypteridaceae”. 《Flora of North America》.
  5. PPG I (2016). “A community-derived classification for extant lycophytes and ferns”. 《Journal of Systematics and Evolution》 54 (6): 563–603. doi:10.1111/jse.12229.
 title=
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia 작가 및 편집자