Storkobbe eller blåsel (Erignathus barbatus) er ein sel som lever i arktiske og subarktiske strøk, sørover til norskekysten. Storkobben er den største av dei ekte selane på den nordlege halvkula. Hannane kan bli 2,5 meter og vega 300 kilo, medan hoene blir litt større. Dei kan bli 20-25 år gamle. Ungane blir fødd på isen og kan symja etter nokon få timar. Dei finn maten sin hovudsakleg på eller nær havbotnen, og lever difor helst på relativt grunt vatn, på kontinentalsokkelen. Det vert driven fangst av storkobbe av urfolk i arktiske strøk, denne fangsten utgjer om lag 500-1000 dyr i året på Grønland. Sovjetunionen dreiv kommersiell fangst av storkobbe, men denne tok slutt i 1975. Dei naturlege fiendane til storkobben er isbjørn, spekkhoggar, kvalross og håkjerring.[1] Folk som har avlagt jegerprøve og storviltprøve kan jakta på storkobbe på Svalbard utanom naturreservat i jakktida.[2]
Storkobbe eller blåsel (Erignathus barbatus) er ein sel som lever i arktiske og subarktiske strøk, sørover til norskekysten. Storkobben er den største av dei ekte selane på den nordlege halvkula. Hannane kan bli 2,5 meter og vega 300 kilo, medan hoene blir litt større. Dei kan bli 20-25 år gamle. Ungane blir fødd på isen og kan symja etter nokon få timar. Dei finn maten sin hovudsakleg på eller nær havbotnen, og lever difor helst på relativt grunt vatn, på kontinentalsokkelen. Det vert driven fangst av storkobbe av urfolk i arktiske strøk, denne fangsten utgjer om lag 500-1000 dyr i året på Grønland. Sovjetunionen dreiv kommersiell fangst av storkobbe, men denne tok slutt i 1975. Dei naturlege fiendane til storkobben er isbjørn, spekkhoggar, kvalross og håkjerring. Folk som har avlagt jegerprøve og storviltprøve kan jakta på storkobbe på Svalbard utanom naturreservat i jakktida.
Storkobbe (Erignathus barbatus), også kalt blåsel eller bartesel, er en av de største selene i norske arktiske farvann. De er godt kjent på grunn av de lange fine bartene de har. Storkobben kan bli opptil 3,75 m lang, og veie opp mot 400 kg, men gjennomsnittlig veier de rundt 230 kg.
Storkobben opptrer stort sett alene i de isfylte delene av Barentshavet som regel i drivis, men sjelden blir den observert nedover langs norskekysten. Storkobbene kaster (føder) om våren og selungen veier rundt 35-40 kg og etter tre uker die periode veier selungene rundt 100 kg. Storkobbene har en komplisert diett der de spiser alt fra bunndyr til fisk og da spesielt polartorsk. Etter at ungen er ferdig diet, kommer parringsperioden der de voksne hannene skaper en undervannslyd («sang») for å tiltrekke seg hunnene. Storkobbene kan leve i 25-30 år i naturen, og tilhører de ekte selene (Phocidae).
ringsel (Pusa hispida)
bajkalsel (Pusa sibirica)
kaspisel (Pusa caspica)
flekksel (Phoca largha)
steinkobbe (Phoca vitulina)
havert (Halichoerus grypus)
harlekinsel (Histriophoca fasciata)
grønlandssel (Pagophilus groenlandicus)
klappmyss (Cystophora cristata)
storkobbe (Erignathus barbatus)
weddellsel (Leptonychotes weddellii)
leopardsel (Hydrurga leptonyx)
krabbeetersel (Lobodon carcinophagus)
ross-sel (Ommatophoca rossii)
sydlig sjøelefant (Mirounga leonina)
nordlig sjøelefant (Mirounga angustirostris)
middelhavsmunkesel (Monachus monachus)
hawaiimunkesel (Monachus schauinslandi)
Kladogrammet over viser slektskapet mellom de eksisterende artene i selfamilien.[1]
Storkobbe (Erignathus barbatus), også kalt blåsel eller bartesel, er en av de største selene i norske arktiske farvann. De er godt kjent på grunn av de lange fine bartene de har. Storkobben kan bli opptil 3,75 m lang, og veie opp mot 400 kg, men gjennomsnittlig veier de rundt 230 kg.
Storkobben opptrer stort sett alene i de isfylte delene av Barentshavet som regel i drivis, men sjelden blir den observert nedover langs norskekysten. Storkobbene kaster (føder) om våren og selungen veier rundt 35-40 kg og etter tre uker die periode veier selungene rundt 100 kg. Storkobbene har en komplisert diett der de spiser alt fra bunndyr til fisk og da spesielt polartorsk. Etter at ungen er ferdig diet, kommer parringsperioden der de voksne hannene skaper en undervannslyd («sang») for å tiltrekke seg hunnene. Storkobbene kan leve i 25-30 år i naturen, og tilhører de ekte selene (Phocidae).