Mokasinslanger er en slekt av gruveslanger som lever i Nord- og Mellom-Amerika.
De er ganske kraftige og store slanger med bredt hode. Skjellene på toppen av hodet er store og platelignende. På hver side av hodet er det en stor sansegrop som registrerer infrarød stråling. De har en sterk gift, men gifttennene er korte, og det er sjelden at mennesker dør på grunn av bitt fra mokasinslanger. Vannmokasinslangen er semiakvatisk, mens de andre artene lever i tørr skog.
Tradisjonelt er de amerikanske mokasinslangene blitt regnet til tre arter: kobberhode og vannmokasinslange i sentrale og østlige USA, og Agkistrodon bilineatus i Mexico og Mellom-Amerika. Porras et al. (2013) mener derimot at A. bilineatus bør splittes i fire arter.
Det vitenskapelige navnet Agkistrodon er dårlig latin og er ofte blitt rettet til Ancistrodon, men Agkistrodon er nå enerådende. Tidligere ble også en rekke asiatiske arter regnet hit, men de er nå plassert i egne slekter: Calloselasma, Deinagkistrodon, Gloydius og Hypnale.
Mokasinslanger er en slekt av gruveslanger som lever i Nord- og Mellom-Amerika.
De er ganske kraftige og store slanger med bredt hode. Skjellene på toppen av hodet er store og platelignende. På hver side av hodet er det en stor sansegrop som registrerer infrarød stråling. De har en sterk gift, men gifttennene er korte, og det er sjelden at mennesker dør på grunn av bitt fra mokasinslanger. Vannmokasinslangen er semiakvatisk, mens de andre artene lever i tørr skog.
Tradisjonelt er de amerikanske mokasinslangene blitt regnet til tre arter: kobberhode og vannmokasinslange i sentrale og østlige USA, og Agkistrodon bilineatus i Mexico og Mellom-Amerika. Porras et al. (2013) mener derimot at A. bilineatus bør splittes i fire arter.
Det vitenskapelige navnet Agkistrodon er dårlig latin og er ofte blitt rettet til Ancistrodon, men Agkistrodon er nå enerådende. Tidligere ble også en rekke asiatiske arter regnet hit, men de er nå plassert i egne slekter: Calloselasma, Deinagkistrodon, Gloydius og Hypnale.
