Svartfotilder (Mustela nigripes) er et rovdyr i mårfamilien.
Den ligner på og nedstammer fra den eurasiske steppeilderen (Mustela eversmanii) som innvandret til Nord-Amerika over Beringlandbrua i pleistocen. Kroppslengden er 38–41 cm, og halen er 11–13 cm. Pelsen er gulaktig med mørk ansiktsmaske, halespiss og føtter. Kullene er på tre–fire unger.[2]
Svartfotilderen var utbredt på de tørre grasslettene på Great Plains i Nord-Amerika fra sørlige Canada til nordlige Mexico. Utbredelsen overlappet fullstendig med utbredelsen til det viktigste byttet, præriehunder (Cynomys). For en kortere tid ble den gjenstand for pelsjakt, med American Fur Company som avtager, men ettersom pelsen ikke nådde opp i kvalitet falt denne jakten bort.
Utryddelseskampanjer rettet mot præriehunder førte til at svartfotilderen døde ut i vill tilstand i siste del av 1980-årene. Fra 1991 har en forsøkt å gjeninnføre arten ved utsettinger, og det var i 2015 omtrent 500 frittlevende eksemplarer i USA og Mexico.[1]
Svartfotilder (Mustela nigripes) er et rovdyr i mårfamilien.
Den ligner på og nedstammer fra den eurasiske steppeilderen (Mustela eversmanii) som innvandret til Nord-Amerika over Beringlandbrua i pleistocen. Kroppslengden er 38–41 cm, og halen er 11–13 cm. Pelsen er gulaktig med mørk ansiktsmaske, halespiss og føtter. Kullene er på tre–fire unger.
Svartfotilderen var utbredt på de tørre grasslettene på Great Plains i Nord-Amerika fra sørlige Canada til nordlige Mexico. Utbredelsen overlappet fullstendig med utbredelsen til det viktigste byttet, præriehunder (Cynomys). For en kortere tid ble den gjenstand for pelsjakt, med American Fur Company som avtager, men ettersom pelsen ikke nådde opp i kvalitet falt denne jakten bort.
Utryddelseskampanjer rettet mot præriehunder førte til at svartfotilderen døde ut i vill tilstand i siste del av 1980-årene. Fra 1991 har en forsøkt å gjeninnføre arten ved utsettinger, og det var i 2015 omtrent 500 frittlevende eksemplarer i USA og Mexico.
