Dinoflagellater er ei gruppe eukaryoter som tilhøyrer Alveolata. Dei er protistar, og dei fleste artene lever som plankton i hav, men nokre held til i ferskvatn. Nokre er parasittar (t.d. Oodinium og Pfiesteria). Oppblømingar av dinoflagellater kan farga varme kystvatn raude. Skaldyr (til dømes østers) som et populasjonar akkumulerer dermed gift som igjen kan matforgifte menneske.[1]
Dinoflagellater er ei gruppe eukaryoter som tilhøyrer Alveolata. Dei er protistar, og dei fleste artene lever som plankton i hav, men nokre held til i ferskvatn. Nokre er parasittar (t.d. Oodinium og Pfiesteria). Oppblømingar av dinoflagellater kan farga varme kystvatn raude. Skaldyr (til dømes østers) som et populasjonar akkumulerer dermed gift som igjen kan matforgifte menneske.
Dinoflagellater er en gruppe eukaryoter som tilhører Alveolata. De er protoktister, og de fleste artene lever som plankton i hav, men noen holder til i ferskvann. Noen er parasitter (f.eks. Oodinium og Pfiesteria). Oppblomstringer av dinoflagellater kan farge varme kystvann rødt. Skalldyr (f.eks østers) som spiser populasjoner akkumulerer dermed giftige forbindelser som igjen kan matforgifte mennesker.[1]
Denne biologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Dinoflagellater er en gruppe eukaryoter som tilhører Alveolata. De er protoktister, og de fleste artene lever som plankton i hav, men noen holder til i ferskvann. Noen er parasitter (f.eks. Oodinium og Pfiesteria). Oppblomstringer av dinoflagellater kan farge varme kystvann rødt. Skalldyr (f.eks østers) som spiser populasjoner akkumulerer dermed giftige forbindelser som igjen kan matforgifte mennesker.
