Isopodar, isopoda, er ein orden krepsdyr som lever i fuktige miljø over heile kloten. Dei er mest talrike på grunt vatn i havet, men dei er òg vanlege i djuphavet, i ferskvatn og på land. Til denne ordenen høyrer mellom anna skrukketroll og tanglus.
Isopodane er ei gamal gruppe; dei eldste fossilane er funne i lag frå karbontida og liknar påfallande på visse artar som lever den dag i dag i ferskvatn på den sørlege halvkula.
Isopodar har tredelt kropp som består av hovud, thorax og abdomen. Dei har eit framståande par antenner og sju par gangbein. Bakerst på kroppen har dei uropodar, som varierer i farge frå mørk grå til kvite.
Isopodar pustar med gjeller. Landlevande artar (skrukketroll) har utvikla såkalla pseudotrakèer som leier oksygen frå lufta inn i blodkarsystemet, hemolymfen. Dette er ikkje 100% effektivt, så skrukketrolla må framleis halda seg i fuktige miljø.
Isopodar finst i ei rekkje ulike miljø og er tilpassa ei rekkje ulike levesett.
Isopodar, isopoda, er ein orden krepsdyr som lever i fuktige miljø over heile kloten. Dei er mest talrike på grunt vatn i havet, men dei er òg vanlege i djuphavet, i ferskvatn og på land. Til denne ordenen høyrer mellom anna skrukketroll og tanglus.
Isopodane er ei gamal gruppe; dei eldste fossilane er funne i lag frå karbontida og liknar påfallande på visse artar som lever den dag i dag i ferskvatn på den sørlege halvkula.
Tanglus eller isopoer (Isopoda, gresk isos og podos = like føtter) er en gruppe av krepsdyr, vanligvis små i størrelsen. Som navnet antyder er de karakterisert ved at benene ikke har vesentlig ulik orientering eller størrelse for hvert individ. De fleste artene finnes i havet, langs havstrender, men noen er tilpasset et liv i ferskvann eller på land. Tanglusene er tallrike med kanskje så mye som 10.000 arter, og det er mer enn 100 arter observert i norske farvann, mange av dem parasittiske. Gruppen omfatter blant annet skrukketroll som i Norge er de eneste landlevende krepsdyrene.
Tanglus er vanligvis små krepsdyr 1-3 cm lange. Men gruppen har stor variasjon i størrelsen, fra 0,3 til 500 millimeter. De er noe flattrykt og bena er plassert godt ut på sidene. Kroppen består av tre segment: hodet, forkroppen (pereion) med 7 ledd og bakkroppen (pleon) med 6 ledd. Bakkroppen avsluttes av en plateformet hale (telson). Hodet er vanligvis ovalt og bredere enn det er langt. På hver side av hodet sitter flere små øyne (ommatider) i en gruppe. Antall øyne varierer mellom de enkelte artene. Tanglus har to par antenner. Antennene består av sju ledd totalt. De to ytterste er tynnere enn de innenfor og kalles flagellum. Leddet helt nært hodet er svært lite. De landlevende artene er det andre antenne paret redusert og det ser ut til at de bare har ett par antenner.
Gangbein finnes bare på forkroppen og det er sju par. Krepsdyr har to delte bein, såkalte birame bein, dvs. de har to (= bi) grener. Skrukketroll har tilsynelatende bare en gren. Det er bare yttergrenene som brukes til gangbein. De har 6 ledd. Innergrenene er plateformet og bøyd opp under buken. På forkroppen danner de en rugepung og på bakkroppen brukes de til svømming eller å beskytte gjellekammeret. Hos hanner er de bakerste beina omdannet til forplantningsorgan.
På undersiden av bakkroppen finnes gjellene. Noen hudutvekster på bakkroppbeins hofteledd fungerer gjeller. Disse ligger godt beskyttet tett innunder buksiden av bakkroppen, i et gjellekammer dannet av bakkroppsbenas innergrener. Bakkroppens bein er ikke gangbein. Hos de vannlevende artene er bakkroppsbenas yttergrener plateformete og bøyd opp under buken og brukes til svømming. Hos landlevende arter beskytter de gjellekammeret mot for hurtig uttørking.
De fleste artene lever i havet (saltvann). Noen har tilpasset seg et liv i brakkvann, mens andre arter finnes i ferskvann.Men noen lever også på havstrender (i fjæra). De er amfibiske og finnes like gjerne i vann som på land.
En gruppe av tanglus, skrukketrollene (Oniscoidea), lever helt land. De utgjør en stor gruppe på mer enn 3 500 arter. Enkelte arter finnes bare i fjæra, men noen lever helt på land slik som de to vanlige kjellerskrukketroll og murskrukketroll.
De fleste tanglus lever av alger, tang, tare og døde dyr åtsler. En rekke av artene som lever i havet er blodsugende parasitter på fisk eller andre krepsdyr og kan være plagsomme. De parasittiske artene har ofte mistet mye av den opprinnelige kroppsformen.[1] De fleste landlevende og ferskvannslevende artene lever av planter eller råttnende planter. De gjør sjelden eller aldri skade på levende planter, men viktige i naturen som nedbrytere.
Arten pelelus (Limnoria lignorum) angriper bjelker og annet trevirke under vannoverflaten, og kan på den måten gjøre stor skade på brygger og båter.
Tanglus har indre befruktning, og spermiene overføring gjennom parring mellom to dyr. De befruktede eggene oppbevares i et rugekammer, under i hunnen. I dette rugekammeret både klekkes eggene og larven gjennom går noen hudskift i rugekammeret. De landlevende skrukketrollene føder levende unger. Like etter fødselen har skrukketrollet bare seks benpar, det syvende benparet får de etter første hudskifte, omtrent 24 timer etter at de ble født.
Utviklingen frem til kjønnsmodent individ går via flere hudskift. For skrukketroll tar utviklingen et års tid, men dette avhenger av levested og temperatur. Noen kan rekke flere generasjoner i året. Levetiden er maksimalt fire år, men vanligvis noe kortere.
Selv etter at de er blitt kjønnsmodne fortsetter de å skifte hud og vokse. Derfor finnes det noen større og noen mindre dyr i en koloni.
Taksonomien til storkreps er komplisert og flere av gruppen er utdødd. Det er generelt omstridt å fin-inndele organismer taksonomisk. En moderne oppdatering av systematikken gis av Martin og Davis[2], her følger de mer detaljerte nivåene systematikken iWoRMS-databasen.[3]. Utdødde grupper er markert med †.
Tanglus eller isopoer (Isopoda, gresk isos og podos = like føtter) er en gruppe av krepsdyr, vanligvis små i størrelsen. Som navnet antyder er de karakterisert ved at benene ikke har vesentlig ulik orientering eller størrelse for hvert individ. De fleste artene finnes i havet, langs havstrender, men noen er tilpasset et liv i ferskvann eller på land. Tanglusene er tallrike med kanskje så mye som 10.000 arter, og det er mer enn 100 arter observert i norske farvann, mange av dem parasittiske. Gruppen omfatter blant annet skrukketroll som i Norge er de eneste landlevende krepsdyrene.
.JPG)
1.JPG)
