Crabronidae er en familie av solitære årevinger. Den blir plassert i gruppen Apoidea, som omfatter bier og gravevepser. Crabronidene ble tidligere slått sammen med graveveps-familiene Sphecidae og Ampulicidae, men man regner ikke i dag med at det er svært nært slektskap mellom disse. Disse vepsene er parasitoider, larvene utvikler seg på ulike insekter som moren har fanget og lammet med et stikk. Det er kjent 8732 arter fordelt på ca. 200 slekter, 675 av dem forekommer i Europa og 127 i Norge.
Middelsstore til ganske store, langstrakte vepser, svarte eller metallisk glinsende, ofte med lyse flekker på bakkroppen. Mange etterligner stikkvepser (Vespidae). Hodet er gjerne påfallende stort og bredt, mer eller mindre firkantet sett ovenfra, med store fasettøyne og korte antenner som ofte er langt tilspisset. Kroppen er langstrakt, parallellsidig og oftest noe flattrykt. Beina er nokså korte, bakkroppen langstrakt, festet til forkroppen med en markert "stilk" (petiolus).
Disse vepsene utvikler seg på dyr som moren har fanget, lammet med et stikk fra giftbrodden og slept ned i et hull hun har gravd ut i marken. Hun legger et egg på byttet før hun forsegler åpningen og flyr vekk. Noen arter kan fore larven med flere byttedyr. Byttedyr kan være for eksempel edderkopper, knelere, bladlus, sikader, teger, fluer, sommerfugler, bier, gresshopper og sirisser. De voksne vepsene besøker gjerne blomster.
Den kjente nederlandske etologen Nikolaas Tinbergen gjorde en kjent studie av arten biulv (Philanthus triangulum) i Nederland. Denne arten fanger flere bier som den stapper ned i hullet der den har lagt egg på én av dem. Tinbergen undersøkte hvordan vepsen finner tilbake til det lille hullet i et tilsynelatende ganske monotont sanddynelandskap. Han observerte at hunn-vepsen brukte litt tid i åpningen av hullet før hun fløy bort, og tilsynelatende så seg om. Mens vepsen var inne, la han en ring av småsteiner med sentrum i hullet. Når den hadde fløyet bort, flyttet han på steinene slik at hullet ble liggende utenfor ringen. Når vepsen kom tilbake, greide hun ikke å finne hullet (som var noen få centimeter borte) igjen, men lette frenetisk i sentrum av sirkelen av småsteiner. Tinbergen viste dermed at vepsen bruker trekk ved omgivelsene til å finne igjen reiret.
Crabronidene forekommer i alle verdensdeler bortsett fra Antarktis.
Denne oversikten har med de europeiske slekter.[1]
Crabronidae er en familie av solitære årevinger. Den blir plassert i gruppen Apoidea, som omfatter bier og gravevepser. Crabronidene ble tidligere slått sammen med graveveps-familiene Sphecidae og Ampulicidae, men man regner ikke i dag med at det er svært nært slektskap mellom disse. Disse vepsene er parasitoider, larvene utvikler seg på ulike insekter som moren har fanget og lammet med et stikk. Det er kjent 8732 arter fordelt på ca. 200 slekter, 675 av dem forekommer i Europa og 127 i Norge.
.jpg)
