Rettkvalfamilien er ein familie bardekvalar. Dei saknar bukfòrer og har eit relativt stort hovud, opptil ein tredjedel av totallengda. Sprutehòla står langt frå kvarandre og dannar ein V-forma blåst.
Familien har dei to slektene Balaena og Eubalaena med dei fire artane grønlandskval (Balaena mysticetus), nordkaper (Eubalaena glacialis), sørleg rettkval (Eubalaena australis) og stillehavskaper (Eubalaena japonica).[1]
Grønlandskvalen, nordkaperen og den sørlege rettkvalen er store og plumpe kvalar. Dei vart mykje veida på grunna spekket, olja og bardane. Rettkvalane har eit tjukt spekklag og er lettare enn sjøvatn. Drepne dyr flyt difor, og dette gjorde det mogeleg å driva veiding med handharpunar. Rettkvalane er i tillegg langsame kvalar som går høvesvist nært land. Til saman gjorde dette rettkvalane til verdifulle byttedyr, og namnet rettkvalar kjem av at desse kvalane vart rekna for å vera «dei rette» å veida på.
Rettkvalfamilien er ein familie bardekvalar. Dei saknar bukfòrer og har eit relativt stort hovud, opptil ein tredjedel av totallengda. Sprutehòla står langt frå kvarandre og dannar ein V-forma blåst.
Familien har dei to slektene Balaena og Eubalaena med dei fire artane grønlandskval (Balaena mysticetus), nordkaper (Eubalaena glacialis), sørleg rettkval (Eubalaena australis) og stillehavskaper (Eubalaena japonica).
Grønlandskvalen, nordkaperen og den sørlege rettkvalen er store og plumpe kvalar. Dei vart mykje veida på grunna spekket, olja og bardane. Rettkvalane har eit tjukt spekklag og er lettare enn sjøvatn. Drepne dyr flyt difor, og dette gjorde det mogeleg å driva veiding med handharpunar. Rettkvalane er i tillegg langsame kvalar som går høvesvist nært land. Til saman gjorde dette rettkvalane til verdifulle byttedyr, og namnet rettkvalar kjem av at desse kvalane vart rekna for å vera «dei rette» å veida på.
Retthvalfamilien (Balaenidae) eller retthvaler er en familie med bardehvaler som består av fire arter i en slekt. Inntil til ganske nylig var imidlertid disse sjøpattedyrene delt inn i to slekter.
Retthvaler er store bardehvaler som normalt blir omkring 13-20 meter lange og kan veie mer en 100 metriske tonn. Kroppen er relativt kort og kompakt, nærmest rumpetroll-lignende, i forhold til andre bardehvaler. Det enorme hodet kan utgjøre nærmere en tredjedel av kroppslengden og mangler strupefurer på undersiden, slik finnhvalene har. De enorme kjevene er sterkt buet og bardene lange og spisse. Halsvirvlene er sammenvokste. Retthvalene mangler dessuten ryggfinne og sveivene er korte og runde i formen. De har alle et spekklag som er så tykt at de flyter når de dør, noe som gjorde disse hvalene attraktive for hvalfangere. Denne egenskapen ga også opphav til fellesbetegnelsen retthval, siden de på grunn av flyteegenskapene ble regnet som «de rette hvalene å fange».
Retthvalene finner man først og fremst i tempererte- og arktiske farvann på nordlige- og sørlige halvkule, både i Atlanterhavet, Stillehavet, Indiahavet og Sørishavet. Disse hvalene er kjent for å gå nærmere isen enn finnhvalene, herunder også inn under lettere is og drivis. Den enorme størrelsen gjør at noen av disse hvalene kan bryte igjennom is på opp mot 23 cm.
Retthvaler lever enten alene eller i små grupper på 3-4 individer. De tilbringer vintersesongen i varmere farvann, men migrerer til polområdene i sommerhalvåret, der de også parer seg og føder. Disse hvalene er ikke særlig hurtige. Mesteparten av føden inntas i sommerhalvåret. De spiser for det meste zooplankton, som loppekreps, som de fanger mens de svømmer nær overflaten med munnen åpen. Mens de beiter er farten gjerne omkring 2-8 km/t. Planktonet filtreres over bardene under fart og sveipes ned i svelget med tungen.
Det ser ut til å være generell enighet om at nordkaper og sørkaper tilhører hver sin art, men det hersker en viss uenighet om hvorvidt bestanden av kapere i det nordlige Stillehavet, såkalt stillehavskaper (Balaena japonica), er en egen art eller en underart av nordkaper. En nyere studie (2009) viser imidlertid at den må regnes som en fullverdig art.[1]
Tidligere ble grønlandshval gjerne regnet som eneste art i slekten Balaena, mens kaperne ble regnet til slekten Eubalaena. Ny forskning indikerte i en tid at dette kunne være feil, og at alle retthvalene måtte regnes til førstnevnte slekt. Studien fra 2009 ovenfor, som omfattet molekylære tester med 87 av 89 arter, støtter imidlertid teorien om separate slekter[1], på linje med CDT/Willerslev nedenfor.
CDT/Willerslev klassifikasjon[2][1]:
Alternativ klassifikasjon[3]:
.jpg){kind=small}
Denne zoologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Retthvalfamilien (Balaenidae) eller retthvaler er en familie med bardehvaler som består av fire arter i en slekt. Inntil til ganske nylig var imidlertid disse sjøpattedyrene delt inn i to slekter.
