Øyreselar (Otariidae) er ein familie som høyrer til rovdyra og som er kjenneteikna ved at medlemmene har ytre øyre og baklemmer som kan bøyast framover og vert brukt når dei er på land. Denne gruppa finst i Stillehavet, Indiahavet og subantarktiske område. Til denne gruppa høyrer mellom anna anna pelsselartane og sjøløveartane, men dyra i denne familien, som utgjer sju slekter og fjorten artar, finst altså ikkje langs norskekysten.
Dyr i denne familien er gjerne særs sosiale. Dei dannar store flokkar under paringstida, der individuelle hannar, avhengig av posisjon og styrke, forsvarer eit harem på 3-40 hoer. Ein fullvaksen sjøløvehann kan vege opp mot om lag tusen kg.
Øyreselar (Otariidae) er ein familie som høyrer til rovdyra og som er kjenneteikna ved at medlemmene har ytre øyre og baklemmer som kan bøyast framover og vert brukt når dei er på land. Denne gruppa finst i Stillehavet, Indiahavet og subantarktiske område. Til denne gruppa høyrer mellom anna anna pelsselartane og sjøløveartane, men dyra i denne familien, som utgjer sju slekter og fjorten artar, finst altså ikkje langs norskekysten.
Dyr i denne familien er gjerne særs sosiale. Dei dannar store flokkar under paringstida, der individuelle hannar, avhengig av posisjon og styrke, forsvarer eit harem på 3-40 hoer. Ein fullvaksen sjøløvehann kan vege opp mot om lag tusen kg.
Øreselfamilien er en familie med seldyr som tilhører gruppen med bjørnelignende rovpattedyr.
Dyr i denne familien kjennetegnes ved at medlemmene har ytre ører og baklemmer som kan bøyes framover og brukes til å gå med når de er på land. Otariidene skiller seg også fra dyr i selfamilien (Phocidae) gjennom å ha betydelig større framluffer og mye kraftigere brystmuskulatur. Noen av artene blir enormt store. En fullvoksen hann av arten stellersjøløve (Eumetopias jubatus) kan veie mer enn 1 100 kg.[1] Pelsseler blir generelt fysisk mindre enn sjøløver.
Dyr i denne familien er gjerne svært sosiale. De danner store flokker i paringstiden, der individuelle hanner, avhengig av posisjon og styrke, forsvarer et harem på 3-40 hunner.
Otariidene som gruppe oppsto i det nordlige Stillehavet i miocen, for omkring 15–17 millioner år siden. Derfra spredde den seg raskt til den sørlige halvkulen, hvor de fleste artene finnes i dag. Det eldste fossile beviset man har for denne gruppen er Eotaria crypta, fra det sørlige California.[2] Gruppen inkluderer pelsseler og sjøløver og teller 14 arter.
Tidligere ble gjerne pelsseler (Arctocephalinae) og sjøløver (Otariinae) systematisert i to grupper, med bakgrunn i at dyr i førstnevnte gruppe hadde et spesielt tykt lag av underull. Imidlertid viste en studie at minst ett dyr fra den ene gruppen, nordlig pelssel (Callorhinus ursinus), var nærmere beslektet med sjøløver en pelsseler, så denne inndelingen ble frafalt. Flere arter er dessuten kontroversielle med hensyn til inndeling i pelsseler og sjøløver, men noen velger fortsatt å omtale dem slik av praktiske årsaker.
Fylogenien under viser grupens nærmeste slektninger og er i henhold til Wesley-Hunt og Flynn (2005)-[3]
ArctoideaOtariidae
Phocidae (selfamilien)
antarktisk pelssel (Arctocephalus gazella)
guadalupepelssel (Arctocephalus townsendi)
Juan Fernández-pelssel (Arctocephalus philippii)
galápagospelssel (Arctocephalus galapagoensis)
New Zealand-pelssel (Arctocephalus forsteri)
australsk sjøløve (Neophoca cinerea)
New Zealand-sjøløve (Phocarctos hookeri)
tropisk pelssel (Arctocephalus tropicalis)
sørafrikansk pelssel (Arctocephalus pusillus)
søramerikansk sjøløve (Otaria flavescens)
californiasjøløve (Zalophus californianus)
galápagossjøløve (Zalophus wollebaeki)
japansjøløve (Zalophus japonicus) (†)
stellersjøløve (Eumetopias jubatus)
nordlig pelssel (Callorhinus ursinus)
hvalross (Odobenus rosmarus)
Kladogrammet over viser slektskapet mellom ulike pinnipedier.[4]
Øreselfamilien er en familie med seldyr som tilhører gruppen med bjørnelignende rovpattedyr.
