Mungofamilien (Herpestidae) er ein familie som høyrer til rovpattedyra, og som fyrst og fremst er å finne i Afrika, men éin av artane er også spreidd over Sør-Europa og Asia. Fleire slekter finst berre på Madagaskar (gassiske mungoar). I alt finst det 20 slekter og 36 kjende artar.
Mungoane er små rovpattedyr, som i lengde varierer frå om lag 23 cm til om lag 75 cm. Dei veg normalt frå i underkant av 1 kg til om lag 5–6 kg. Dei fleste artane i denne familien er frå brun til gråbrune eller grå i fargen. Nokre artar har stripemønster, men dei fleste er tilnærma einsfarga. Berre nokre få artar har ringmønster på halen. Dei har vanlegvis forholdsvis små hovud med spisse snutar og små runde øyre. Skallen er vanlegvis lang og flat.
Mungoane et ein variert rovdyrkost som mellom anna omfattar små pattedyr, reptil, fuglar, krabber, fisk, insekt og egg. Nokre artar et også frukt og bær og anna vegetabilsk føde. Nokre artar er selskapelege og lever i store flokkar på opp mot 50 dyr, medan andre for det meste lever i einsemd utanom paringstida.
Mungoane er mellom anna kjende for det umåtelege pågangsmotet sitt og evnene sine som slangedreparar. Dei er ikkje immune mot slangegift, slik mange trur, men har lynkjappe refleksar som set dei i stand til å unngå å verte bitne.
Dei gassiske mungoane (Galidiinae) høyrer til dei gassiske snikekattane, ikkje til mungoane.
Mungofamilien (Herpestidae) er ein familie som høyrer til rovpattedyra, og som fyrst og fremst er å finne i Afrika, men éin av artane er også spreidd over Sør-Europa og Asia. Fleire slekter finst berre på Madagaskar (gassiske mungoar). I alt finst det 20 slekter og 36 kjende artar.
Mungofamilien (Herpestidae), også kalt manguster og mungoer, er en familie med kattelignende rovpattedyr (Feliformia) som finnes i Afrika og det sørlige Eurasia. Mungoenes nærmeste slektninger er trolig gassiske snikekatter (Eupleridae), der flere av artene fortsatt kalles mungoer. Gassiske snikekatter kan imidlertid ikke regnes som ekte mungoer, selv om dem i en tid ble regnet med i denne familien. De er nå skilt ut i sin egen familie.
Mungoene er små rovpattedyr, som i lengde varierer fra ca. 23 cm til ca. 75 cm. De veier normalt fra i underkant av 1 kg til ca. 5-6 kg. De fleste artene i denne familien er fra brun til gråbrune eller grå i fargen. Noen arter har stripemønster, men de fleste er tilnærmet ensfargede. Bare noen få arter har ringmønster på halen. De har vanligvis forholdsvis små hoder med spisse snuter og små runde ører. Skallen er vanligvis lang og flat.
Mungoene spiser en variert rovdyrkost som består av bl.a. små pattedyr, krypdyr, fugler, krabber, fisk, insekter og egg. Noen arter spiser også frukt og bær og annet vegetabilsk føde. Noen arter er selskaplige og lever i store flokker på opp mot 50 dyr, mens andre for det meste lever i ensomhet utenom paringstiden.
Mungoene er blant annet kjent for sitt umåtelige pågangsmot og sine evner som slangedrepere. De er ikke immune mot slangegift, slik mange tror, men har lynhurtige reflekser som setter dem i stand til å unngå å bli bitt.
Anetreet er i henhold til Yoder m. fl. (2003).[1]
Feliformia(andre kattelignende dyr)
Viverridae (snikekatter)
Hyaenidae (hyener)
Herpestidae (mungoer)
Eupleridae (gassiske snikekatter)
Mungofamilien (Herpestidae), også kalt manguster og mungoer, er en familie med kattelignende rovpattedyr (Feliformia) som finnes i Afrika og det sørlige Eurasia. Mungoenes nærmeste slektninger er trolig gassiske snikekatter (Eupleridae), der flere av artene fortsatt kalles mungoer. Gassiske snikekatter kan imidlertid ikke regnes som ekte mungoer, selv om dem i en tid ble regnet med i denne familien. De er nå skilt ut i sin egen familie.
