Knelarar (Mantodea) er ei gruppe med insekt. Dei er hemimetabole og vert rekna som nære slektningar av kakerlakkar og termittar.
Det finst ingen artar i Noreg. I verda er det om lag 2 000 artar, fordelt på 9 familiar, dei fleste frå tropiske strøk i alle verdsdelar.
Namnet har knelarane fått på grunn av den særeigne måten dei heldt frambeina på; det ser ut som om dei knelar og ber. Det vitskapelege namnet er henta frå eit gresk ord som tyder 'profet'.
Knelarane er store og avlange insekt som er lette å kjenne att på dei sterkt modifiserte frambeina. Desse er omdanna til fallklør, der lår- og ankelledda er utstyrt med lange piggar for å gripa bytte med. Dette beinparet har òg særs lange og røyrlege hofter (coxae), og sit på eit uvanleg langt forbrystsegment som er fleksibelt ledda til dei bakre segmenta. Hovudet er òg særs rørleg; knelarane er dei einaste insekta som kan sjå seg over skuldrene.
Alle knelarar er rovdyr som et ymse flygande insekt, også andre knelarar. Ein ser dei gjerne sitja stille på plantar, der dei ventar med fallklørne klare til hogg. Dei er effektive jegerar når dei går til åtak, og kan fanga både flygande og krypande bytte.
Det finst partenogenetiske knelarar, men det store fleirtalet har kjønna formeiring. Hoene et som regel hannen under paringa og sikrar seg såleis eit næringsrikt måltid som opplagsnæring for ungane. Dei mellom 10 og 400 egga vert lagde som ein eggmasse i ein kokong ootheca, og dei nyfødde nymfene vert vaksne utan å gå gjennom noko puppestadium. Det tek som regel mellom fem og tolv skalskifte før dei vert kjønnsmogne, avhengig av art.
Knelarar (Mantodea) er ei gruppe med insekt. Dei er hemimetabole og vert rekna som nære slektningar av kakerlakkar og termittar.
Det finst ingen artar i Noreg. I verda er det om lag 2 000 artar, fordelt på 9 familiar, dei fleste frå tropiske strøk i alle verdsdelar.
Namnet har knelarane fått på grunn av den særeigne måten dei heldt frambeina på; det ser ut som om dei knelar og ber. Det vitskapelege namnet er henta frå eit gresk ord som tyder 'profet'.
Knelere (Mantodea) er en gruppe med insekter. Knelerne er nært beslektet med kakerlakker og termitter.
I verden er det omtrent 2 300 arter, fordelt på 15 familier, de fleste fra tropiske strøk i alle verdensdeler. Ingen arter finnes i Norge.
Navnet har den på grunn av den særegne måten å holde frambeina på, det ser ut som om den kneler og ber. Det vitenskapelige navnet Mantis er hentet fra et gresk ord som betyr profet.
Størrelsen varierer fra en til femten centimeter. Bakkroppen (abdomen) har to lange haletråder (cerci) og hanner har enda et par utvekster (styli). De fleste har vinger. Det første paret er noe tykkere og det bakerste er fine gjennomskinnelig flygevinger. Bakvingene er vanligvis foldet sammen under forvingene.
Hodet har en lett gjenkjennelig trekantet form. Fasettøynene er nokså store som naturlig for dyr som finner bytte ved hjelp av synet, og utstående. Spesielt for knelere er at de kan dreie hodet på en slik måte at de kan se over skulderen, noe som er unikt og uvanlig hos insekter. Munndelene er bitende, men ikke spesielt store, antennene er trådformet, lange og tynne, uten utvidet klubbe, men hos noen arter er det hanner med fjærformede antenner.
Det fremste beinparet, kanskje særlig lårene (femorae) er kraftig utviklet, alle føtter (tarsi) har fem ledd. På alle beinpar er hoftene (coxae) lange og henger ned under kroppen. Forkroppen (prothorax) er mer eller mindre forlenget, typisk lang og tynn. Forlåret og -leggen har nesten alltid pigger på undersiden, de to piggete overflatene foldes mot hverandre og gjør at kneleren kan gripe byttedyret og holde det i et fast grep. Lignende frambein finnes hos andre insekter som lever som rovdyr, som nettvingefamilien Mantispidae og noen arter i fluefamilien Ephydridae.
Kjønnsorganene er skjulte hos begge kjønn, i sjuende bakkroppssegment hos hunnen og i det niende hos hannen.
De fleste knelere beveger seg langsomt, og er dagaktive insekter som lever av andre små dyr, mest andre insekter. I angrepsstilling sitter de med brystet hevet og fangbena fremstrakt så de minner om en som ber. Større arter kan til og med i noen tilfelle ta små frosker, øgler og enda til små fugler og pattedyr. Noen arter er kamuflerte ved at de har bladlignende utvekster på bein eller kroppen, de fleste har farger som gjør at de går mer eller mindre i ett med omgivelsene.
Under parring er hannen svært utsatt. Det er ikke uvanlig at den glupske hunnen spiser på hannen,og noen ganger river av hodet etter akten. Dette er grotesk, men samtidig er det næring til hunnen som skal legge egg og sørge for artens videre eksistens. Hannen (eller det som er igjen av ham) fortsetter parringen selv om han er delvis oppspist, parringsbevegelsene blir kontrollert av ganglier (nervesentre) i bakkroppen. Det er omstridt hvor utbredt slik seksuell kannibalisme er i naturen, de fleste observasjonene av det er gjort på individer i fangenskap i en situasjon som er noe ulik den som finnes i artenes naturlige miljø. Hunnen legger eggene i noen kapsler (oothecae) som hun fester til vegetasjonen. Hver kapsel inneholder gjerne noen titalls egg og dannes av et skumaktig sekret som herder til en hard masse i kontakt med luften.
Noen arter har yngelpleie, noe som er uvanlig hos insekter.
Mantodea er hemimetabole insekter, de har ufullstendig forvandling. Nymfene ligner på små utgaver av de voksne, bortsett fra at de mangler vinger. Knelernymfer bærer ofte bakkroppen krummet opp over ryggen.
Knelere har ikke stridulasjonsapparat, de spiller eller synger ikke slik som de nært beslektede gresshoppene. Men noen knelere har et øre på det midterst brystsegmentet. Med dette øret kan de oppfatte lyden fra flaggermus, og kan derfor lure flaggermusene, ved «å slippe seg ned» like før flaggermusen angriper. Noen knelere har sterke farger og øyelignende flekker på bakvingene, som de folder ut om de føler seg truet. Disse flekkene kan være nok til å skremme bort en fugl.
Noen inndelinger opererer med en mer omfattende familie Mantidae der flere av familiene listet nedenfor blir regnet som underfamilier.
Knelere (Mantodea) er en gruppe med insekter. Knelerne er nært beslektet med kakerlakker og termitter.
I verden er det omtrent 2 300 arter, fordelt på 15 familier, de fleste fra tropiske strøk i alle verdensdeler. Ingen arter finnes i Norge.
Navnet har den på grunn av den særegne måten å holde frambeina på, det ser ut som om den kneler og ber. Det vitenskapelige navnet Mantis er hentet fra et gresk ord som betyr profet.
