Kanadagullris (Solidago canadensis) er ei plante i korgplantefamilien. Arten høyrer opphavleg til i Nord-Amerika og vart innført til Europa. I Noreg har arten vore nytta som staude i hagar frå tidleg på 1800-talet.
Planta kan bli over 1 meter høg og blomstrar i juli og august månad. Arten har i løpet av nokre tiår spreidd seg over store delar av Sør-Noreg og opp til Nordland. Kanadagullris kan utkonkurrere andre artar og kan dekke store område, spesielt der det er god tilgang på lys.
Planta er ei fleirårig, urteaktig plante med ein opprett og teppedannende vokster. Stenglane er opprette, fint håra, margfylte og sirkelrunde i tverrsnitt. Blada sit spreidd opp langs stengelen, slik at dei største sit lengst nede. Dei er lanseforma og sagtakka på den ytterst. Oversida er lysegrøn, medan undersida er litt meir gråleg på grunn av eit fint hårlag. Blomstringa skjer i juli-oktober, der ein finn blomstrane samla i bittesmå korger (3 mm i diameter) som sit samla i ein forgreina, endestilt stand med overhengande sidegreiner. Dei einkilde korgene består av røyrforma skivekroner og randkroner med ei tungeforma, samanvokse krone av gule kronblad. Frukta er nøtter med ein liten fnokk.
Kanadagullris spreier seg både ved frø, men òg ved jordstenglar.
Rotnettet består av krypande jordstenglar og trevlerøter. Etter den første årsveksten dannar planta ein 5-12 cm lang jordstengel, og frå spissen av jordstengelen skyt det ein ekstra stengel til værs. Dette blir gjentatt kvart år. Planta kan dessutan formere seg ved frø. Den er blir bestøvd av insekter og frøa blir spreidde med vinden. Frøa modnar utpå hausten og blir frigjort i løpet av den følgjande vinteren. Dei fell for det meste innanfor ein radius av 2 m frå morplanta.
Arten har si naturlege utbreiing er i det sørlege Canada og i det austlege, sentrale og søraustlege USA. Der er den knytt til den frodige delen av prærien (”tallgrass prairie”) og lysopne skogar eller fuktige enger, der det er fuktig og relativ næringsrik jord. Arten optrer ofte som pionerplante på ruderatmark, langs vegkantar og på mark som ligg brakk.
Kanadagullris (og den nærtståande arten Sildig Gullris) er under spontan spreiiing både i Noreg og Danmark. Arten blir rekna for å vere invasiv og den bør derfor ikkje plantast i hagar. I staden bør den utryddast. Det skjer mest effektivt ved at slå den ved Jonsoktider.[1]
Arten står på lista over framande artar frå 2007 og 2012 som er utarbeidd av Artsdatabanken,[2][3]. Kanadagullris er vurdert som ein særs høg risikoart.
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Kanadagullris Kanadagullris (Solidago canadensis) er ei plante i korgplantefamilien. Arten høyrer opphavleg til i Nord-Amerika og vart innført til Europa. I Noreg har arten vore nytta som staude i hagar frå tidleg på 1800-talet.
Planta kan bli over 1 meter høg og blomstrar i juli og august månad. Arten har i løpet av nokre tiår spreidd seg over store delar av Sør-Noreg og opp til Nordland. Kanadagullris kan utkonkurrere andre artar og kan dekke store område, spesielt der det er god tilgang på lys.
Kanadagullris (Solidago canadensis) er en høyvokst plante i kurvplantefamilien.
Kanadagullris er en høyreist korgplante som kan bli 150 cm høy. Stengelen er besatt med avlange, lansettforma blader. Øverst på stengelen sitter blomsterstanden. Den består av mange små greiner tett besatt med små, kraftig gule korger.
Kanadagullris er nært beslektet med vår hjemlige gullris, men de ligner ikke nevneverdig på hverandre verken i utseende eller voksemåte. Kanadagullris opptrer ofte i store bestand som kan kvele annen vegetasjon.
Kanadagullris kom til Norge fra Nord-Amerika, og har lenge vært dyrket i mange norske hager. Den er hardfør og har de siste tiårene spredt seg kraftig over det nedre Østlandet. På tross av evnen til å fortrenge annen vegetasjon vokser kanadagullris som regel bare på forstyrra kulturmark.
Art er naturalisert mange steder i Norge og er relativt vanlig på Østlandet til Lillehammer og spredt eller sjelden i kysstrøk Trondheim.[1] Klimaendringer kan sørge for at arten sprer seg ytterligere og kan bli en problemart i norsk flora. Kanadagullris står oppført på Direktoratet for naturforvaltnings Norsk svarteliste (2007).
Et annet takson som ligner svært er kjempegullris (S. gigantea ssp. serotina) som også har vært brukt som prydplante og som i seinere tid har begynt å spre seg ved Oslofjorden og vestover langs kysten til Farsund og noen steder videre.[1]
Kanadagullris (Solidago canadensis) er en høyvokst plante i kurvplantefamilien.
Kanadagullris er en høyreist korgplante som kan bli 150 cm høy. Stengelen er besatt med avlange, lansettforma blader. Øverst på stengelen sitter blomsterstanden. Den består av mange små greiner tett besatt med små, kraftig gule korger.
Kanadagullris er nært beslektet med vår hjemlige gullris, men de ligner ikke nevneverdig på hverandre verken i utseende eller voksemåte. Kanadagullris opptrer ofte i store bestand som kan kvele annen vegetasjon.
Kanadagullris kom til Norge fra Nord-Amerika, og har lenge vært dyrket i mange norske hager. Den er hardfør og har de siste tiårene spredt seg kraftig over det nedre Østlandet. På tross av evnen til å fortrenge annen vegetasjon vokser kanadagullris som regel bare på forstyrra kulturmark.
Art er naturalisert mange steder i Norge og er relativt vanlig på Østlandet til Lillehammer og spredt eller sjelden i kysstrøk Trondheim. Klimaendringer kan sørge for at arten sprer seg ytterligere og kan bli en problemart i norsk flora. Kanadagullris står oppført på Direktoratet for naturforvaltnings Norsk svarteliste (2007).
Et annet takson som ligner svært er kjempegullris (S. gigantea ssp. serotina) som også har vært brukt som prydplante og som i seinere tid har begynt å spre seg ved Oslofjorden og vestover langs kysten til Farsund og noen steder videre.
