Havoter (Enhydra lutris) er eit rovdyr i mårfamilien som er lever mykje av tida i havet. Han vart lenge jaga på grunn av pelsen, og var nær utrydda. Oteren har no status som sterkt truga, og er freda.
Vaksne havotrar veg typisk mellom 14 og 45 kg, noko som gjer dei til dei tyngste dyra i mårfamilien, men nokre av dei minste havpattedyra.
Havoteren lever langs kystane nord i Stillehavet. Dyra lever hovudsakleg av blautdyr som dei dykkar etter, men fangar også nokre typar fisk.
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Havoter Havoter (Enhydra lutris) er eit rovdyr i mårfamilien som er lever mykje av tida i havet. Han vart lenge jaga på grunn av pelsen, og var nær utrydda. Oteren har no status som sterkt truga, og er freda.
Vaksne havotrar veg typisk mellom 14 og 45 kg, noko som gjer dei til dei tyngste dyra i mårfamilien, men nokre av dei minste havpattedyra.
Havoteren lever langs kystane nord i Stillehavet. Dyra lever hovudsakleg av blautdyr som dei dykkar etter, men fangar også nokre typar fisk.
Havoter (Enhydra lutris) er et marint rovpattedyr i mårfamilien. Arten er essensiell for økosystemet til tareskogene, som ellers kan invaderes av sjøpiggsvin. I havområder der havoteren har forsvunnet har man opplevd negative trofiske kaskader, med tilnærmet kollaps i økosystemet etter invasjon av sjøpiggsvin. Arten er derfor både en nøkkelart for økosystemet og en toppkonsument i næringskjeden til habitatet.
Havoteren har en vekt på 22–45 kg og er den tyngste arten i mårfamilien, men den er likevel blant de minste av alle sjøpattedyr. Kroppslengden er 55–130 cm, og halen er 13–33 cm. Den har ikke noe spekklag, og havoteren er avhengig av den uvanlig tette pelsen for å opprettholde kroppstemperaturen. Voksne dyr har en mørkebrun kropp med halmgult hode, mens unge dyr er jevnt mørkebrune. Framføttene er små med klør som kan trekkes inn, og de brukes til å holde byttet når oteren eter. Bakføttene er store med svømmehud mellom tærne og står for det meste av framdriften. Havoteren har en drektighetstid på omtrent ni måneder med forsinket innplantning. Kullene er på én, sjelden to unger.[2]
Havoteren er det eneste virkelige marine mårdyret. Den holder til i grunne kystfarvann, og beveger seg sjelden lenger ut fra kysten enn én kilometer. Den finnes helst over hardbunn med mye tare, men kan også finnes over bløtbunn så lenge det finnes tare der. Føden består nesten utelukkende av virvelløse dyr, som sjøpinnsvin, muslinger, krepsdyr, sjøstjerner, sjøpølser, blekksprut og snegler. Hannene har territorier der de jager bort andre hanner. Hunnene kan bevege seg fritt mellom territoriene. Hannene blir kjønnsmodne når de er fem eller seks år, men det tar som regel to eller tre år til før de etablerer territorium og får pare seg.[1]
Ved europeernes ankomst var havoteren var utbredt langs alle kyster ved det nordlige Stillehavet fra Hokkaido i Japan, via Kurilene, Kamtsjatkahalvøya, Kommandørøyene, Aleutene, sørlige Alaska og videre sørover langs den nordamerikanske stillehavskysten til Baja California i Mexico. Omfattende pelsjakt utryddet nesten arten, og da reguleringer kom på plass i 1911, var det færre enn 2 000 individer igjen. Havoteren har nå reetablert seg ved den russiske kysten og i Alaska, Britisk Columbia, Washington og California.[1]
Havoter (Enhydra lutris) er et marint rovpattedyr i mårfamilien. Arten er essensiell for økosystemet til tareskogene, som ellers kan invaderes av sjøpiggsvin. I havområder der havoteren har forsvunnet har man opplevd negative trofiske kaskader, med tilnærmet kollaps i økosystemet etter invasjon av sjøpiggsvin. Arten er derfor både en nøkkelart for økosystemet og en toppkonsument i næringskjeden til habitatet.
