Egentlige gekkoer er en gruppe som omfatter de fleste gekkoer med over 850 arter i alle varme strøk. Eggene har hardt skall, og tåler saltvann. Denne egenskapen, samt at de voksne har tær som gir godt feste til greiner, gir dem mulighet til å krysse havstrekninger ved å seile på drivende vegetasjon. Egentlige gekkoer har ikke øyelokk.
Gekkoene har vært gjennom en serie systematiske oppryddinger. De egentlige gekkoene utgjør nå familien Gekkonidae. De ble tidligere regnet til underfamilien Gekkoninae i en mer omfattende familie Gekkonidae. De andre underfamiliene regnes nå til andre familier, og mange arter fra gamle Gekkoninae er flyttet til de nyopprettede familiene Sphaerodactylidae og Phyllodactylidae.
Det har vært en større systematisk opprydding blant gekkoene.[1] Slektene Asiocolotes, Briba, Carinatogecko, Cosymbotus, Dravidogecko, Geckonia, Gonydactylus, Microgecko, Microscalabotes, Palmatogecko og Teratolepis er ikke lenger gyldige. Mediodactylus er skilt ut fra Cyrtopodion, og Rhoptropella er skilt ut fra Phelsuma.
Egentlige gekkoer er en gruppe som omfatter de fleste gekkoer med over 850 arter i alle varme strøk. Eggene har hardt skall, og tåler saltvann. Denne egenskapen, samt at de voksne har tær som gir godt feste til greiner, gir dem mulighet til å krysse havstrekninger ved å seile på drivende vegetasjon. Egentlige gekkoer har ikke øyelokk.
Gekkoene har vært gjennom en serie systematiske oppryddinger. De egentlige gekkoene utgjør nå familien Gekkonidae. De ble tidligere regnet til underfamilien Gekkoninae i en mer omfattende familie Gekkonidae. De andre underfamiliene regnes nå til andre familier, og mange arter fra gamle Gekkoninae er flyttet til de nyopprettede familiene Sphaerodactylidae og Phyllodactylidae.
