Kaffiplanta (Coffea) er ei buske eller eit tre med frukt som gjev kaffi.
Treet har eviggrøne, tynne, skinande mørkegrøne blad som sit parvis. Borken er grågrøn og veden er hard og lys kremfarga. Som tre kan ho verte meir enn 10 meter høg om ho får vekse fritt, men på plantasjane vert ho gjerne trimma til ei høgde på omkring 2-4 meter.
Planta, som kan verte nærare 60 år gamal, har eit djuptgåande rotsystem. Ho veks om lag 50 cm i året og blomstrar fyrst når ho er tre til fire år gamal. Kaffiplanter trivst best i temperaturar omkring 25 °C (16-28 °C om dei skal blomstre) og i gode lystilhøve utan direkte sollys. Dei treng jamn fukt, og må ikkje tørke ut. Plantene føretrekk fuktig luft utan for mykje kalk i jordsmonnet.
Det finst fire ulike kaffiplanter, Arabica (Coffea arabica), Robusta (Coffea canephora), Liberica (Coffea liberica) og Excelsa (Coffea dewevrei).
Arabica (Arabia) utgjer om lag 70-80 % av produksjonen, medan Robusta (Afrika) står for om lag 20-30 %. Liberica og Excelsa utgjer berre om lag 1 % av produksjonen, der Liberica (vert dyrka i Malaysia og i Vest-Afrika) står for mesteparten.
Det er i dei raude steinfruktene, som òg vert kalla bær, vi finn dei frøa vi vanlegvis kallar kaffibønner. Bønnene ligg som regel parvis i kvar frukt, og inneheld det aktive elementet koffein, teobromin og teophyllin (metyllxanthin-alkaloid). Det er fyrst ved risting av bønnene at den eigentlege kaffiaromaen vert vekt til live. Det ferdige produktet er ein drikk som vert kalla kaffi. Bønner frå kaffiplanter som veks i høgare område skal gje kaffi av betre kvalitet.
Kaffiplanta kjem truleg frå høglandet (ca. 1500 moh.) i provinsen Kaffa, sørvest i Etiopia, der ho i byrjinga vart brukt som mat. Kaffibønnene vart togne som eit stimuli, noko både Bibelen og Koranen stadfestar. I det gamle Arabia, for om lag 1 500 år sidan, brukte ein òg kaffibønnene som krydder.
Frå Arabia og Jemen spreidde planta seg til Kenya og austover til Java og resten av Indonesia. Frå Java vart det eksportert ei plante til Amsterdam i Nederland, som vart kultivert og spreidd til den såkalla «nye verda», Surinam i 1718 og Brasil i 1727. Plantninga av kaffiplanter rundt Rio de Janeiro i 1780 markerer starten på den massive dominansen Brasil har hatt i kaffimarknaden sidan. Planta som kom til Amsterdan gav i tillegg opphav til utplanting i ei rekke andre land, mellom anna på Hawaii og dei karibiske øyane, og på Filippinane.
Som drikk vart kaffi populær fyrst for om lag 500 år sidan. Då låg senteret for kaffiproduksjon i området rundt byen Mokka (sjå mokkakaffi) i Jemen. Derfrå vart drikken eksportert til Egypt i om lag 1510, til Tyrkia i om lag 1550, til Italia i om lag 1616 og så til England i om lag 1650, og det var i dette landet dei fyrste kaffihusa såg dagens lys.
Kaffihusa vart raskt viktige politiske arenaer, der politikarar og byråkratar brukte mykje tid. Denne trenden spreidde seg raskt til resten av Europa og Amerika. Når seinare kaffiproduksjonen svikta på grunn av uår, vart kaffihuseigarane desperate. Dette danna i sin tur grunnlaget for danninga av dei mange tehusa som etter kvart dukka opp.
Kaffiplanta (Coffea) er ei buske eller eit tre med frukt som gjev kaffi.
Treet har eviggrøne, tynne, skinande mørkegrøne blad som sit parvis. Borken er grågrøn og veden er hard og lys kremfarga. Som tre kan ho verte meir enn 10 meter høg om ho får vekse fritt, men på plantasjane vert ho gjerne trimma til ei høgde på omkring 2-4 meter.
Planta, som kan verte nærare 60 år gamal, har eit djuptgåande rotsystem. Ho veks om lag 50 cm i året og blomstrar fyrst når ho er tre til fire år gamal. Kaffiplanter trivst best i temperaturar omkring 25 °C (16-28 °C om dei skal blomstre) og i gode lystilhøve utan direkte sollys. Dei treng jamn fukt, og må ikkje tørke ut. Plantene føretrekk fuktig luft utan for mykje kalk i jordsmonnet.
Kaffeplanten (vanligvis Coffea arabica) er en busk eller et tre hvis frukt gir oss kaffe.
Treet har eviggrønne, tynne, skinnende mørkegrønne blader som sitter parvis. Barken er grågrønn og veden er hard og lys kremfarget. Som tre kan den bli mer enn 10 m høy om den får vokse fritt, men på plantasjene blir den gjerne trimmet til en høyde på omkring 2-4 m.
Planten som sådan kan bli nærmere 60 år gammel og har et dyptgående rotsystem. Den vokser ca. 50 cm i året og blomstrer først når den er tre til fire år gammel. Kaffeplanter trives best i temperaturer omkring 25 oC (min/max 16-28 oC om den skal blomstre) og i gode lysforhold uten direkte sollys. De trenger jevn fuktighet, og må ikke tørke ut, og trives i fuktig luft uten for mye kalk i jordsmonnet.
Det finnes fire forskjellige kaffeplanter, Arabica (Coffea arabica), Robusta (Coffea canephora eller Coffea robusta), Liberica (Coffea liberica) og Excelsa (Coffea dewevrei).
Arabica (Arabia) utgjør ca. 70 % av produksjonen, mens Robusta (Afrika) står for mesteparten av det resterende.[1] Liberica og Excelsa utgjør kun en svært liten del av produksjonen, der Liberica (dyrkes i Malaysia og i Vest-Afrika) utgjør mesteparten.
Det er i de røde steinfruktene, som også kalles bær, vi finner de frøene vi vanligvis kaller kaffebønner. Bønnene ligger som regel parvis i hver frukt, og inneholder det aktive elementet koffein, teobromin og teophyllin (metyllxanthin alkaloider). Det er først ved risting av bønnene at den egentlig kaffearomaen vekkes til live. Det ferdige produktet er en drikk som kalles kaffe. Bønner fra kaffeplanter som vokser i høyere områder anses for å gi kaffe av bedre kvalitet.
Kaffeplanten (Coffea arabica) kommer trolig fra høylandet (omkr. 1500 moh.) i provinsen Kaffa i sydvesten av Etiopia, der den til å begynne med ble brukt som mat. Kaffebønnene ble tygget som et stimuli, noe både Bibelen og Koranen bekrefter. I det gamle Arabia, for ca. 1 500 år siden, brukte man også kaffebønnene som krydder.
Fra Arabia og Jemen spredde planten seg til Kenya og østover til Java og resten av Indonesia. Fra Java ble det eksportert en plante til Amsterdam i Nederland, som ble kultivert og spredd til den såkalte «nye verden», Surinam i 1718 og Brasil i 1727. Beplantningen av kaffeplanter rundt Rio de Janeiro i 1780 markerer i så måte starten på Brasils massive dominans i kaffemarkedet siden. Planten som kom til Amsterdam ga imidlertid opphav til utplanting i en rekke andre land, bl.a. på Hawaii og De karibiske øyer, og på Filippinene.
Som drikk ble kaffe populær først for ca. 500 år siden. Da lå sentereret for kaffeproduksjon i området rundt byen Mokka (ref. mokkakaffe, caffe mocha) i Jemen. Derfra ble drikken eksportert til Egypt i ca. 1510, til Tyrkia i ca. 1550, til Italia i ca. 1616 og så til England i ca. 1650, og det var i dette landet de første kaffehusene så dagens lys.
Kaffehusene ble raskt viktige politiske arenaer, der politikere og byråkrater tilbragte mye tid. Denne trenden spredde seg raskt til resten av Europa og Amerika. Når så kaffeproduksjonen sviktet på grunn av uår, ble kaffehuseierne desperate. Dette dannet i sin tur grunnlaget for dannelsen av de mange tehusene som etter hvert dukket opp.
En kaffeplantasje er det sted hvor det produseres kaffe fra kaffeplanten. Det er vanlig å finne slike plantasjer for det meste i fattigere varme land, spesielt afrikanske, søramerikanske og søraseatiske.
Kaffeplanten (vanligvis Coffea arabica) er en busk eller et tre hvis frukt gir oss kaffe.
Treet har eviggrønne, tynne, skinnende mørkegrønne blader som sitter parvis. Barken er grågrønn og veden er hard og lys kremfarget. Som tre kan den bli mer enn 10 m høy om den får vokse fritt, men på plantasjene blir den gjerne trimmet til en høyde på omkring 2-4 m.
Planten som sådan kan bli nærmere 60 år gammel og har et dyptgående rotsystem. Den vokser ca. 50 cm i året og blomstrer først når den er tre til fire år gammel. Kaffeplanter trives best i temperaturer omkring 25 oC (min/max 16-28 oC om den skal blomstre) og i gode lysforhold uten direkte sollys. De trenger jevn fuktighet, og må ikke tørke ut, og trives i fuktig luft uten for mye kalk i jordsmonnet.
