Fluesopper (Amanita) er en slekt innen familien Amanitaceae, og er spesielt beryktet for å inneholde noen av de mest "giftige soppene i verden", men inneholder faktisk også noen spiselige arter. I Norge finnes det minst 25 kjente arter, mens i verden forøvrig er det nesten 600.
Fluesoppene står for 95 % av alle dødsfall som skyldes soppforgiftning. Den grønne fluesoppen (Amanita phalloides) står for 50 % av alle dødsfall alene. Sammen med grønn fluesopp er hvit fluesopp de giftigste fluesoppene vi har i Norge, og panterfluesopp kommer på tredjeplass.
Fluesoppene, da spesielt rød fluesopp (Amanita muscaria), er også ofte mye brukt innen gamle sagn og i religion.
Et av fellestrekkene til fluesoppene er at alle har hvite sporer og frie skiver. Unge individer er også beskyttet av hvit hud som, ettersom fluesoppen vokser, sprekker opp og ofte blir liggende som hudlapper på hatten. Mange arter har også hud under skivene, og denne huden kan bli hengende som en ring rundt stilken, men det er også mange fluesopper som ikke har ring. Ofte har fluesoppene en tydelig knollformet stilkbasis med en slire, et typisk trekk er at soppene synes å vokse "opp av en kopp", men dette kjennetegnet ødelegges vanligvis dersom man plukker dem opp.
Alle fluesoppene danner mykorrhiza med trær.
Fluesopper (Amanita) er en slekt innen familien Amanitaceae, og er spesielt beryktet for å inneholde noen av de mest "giftige soppene i verden", men inneholder faktisk også noen spiselige arter. I Norge finnes det minst 25 kjente arter, mens i verden forøvrig er det nesten 600.
Fluesoppene står for 95 % av alle dødsfall som skyldes soppforgiftning. Den grønne fluesoppen (Amanita phalloides) står for 50 % av alle dødsfall alene. Sammen med grønn fluesopp er hvit fluesopp de giftigste fluesoppene vi har i Norge, og panterfluesopp kommer på tredjeplass.
Fluesoppene, da spesielt rød fluesopp (Amanita muscaria), er også ofte mye brukt innen gamle sagn og i religion.
Et av fellestrekkene til fluesoppene er at alle har hvite sporer og frie skiver. Unge individer er også beskyttet av hvit hud som, ettersom fluesoppen vokser, sprekker opp og ofte blir liggende som hudlapper på hatten. Mange arter har også hud under skivene, og denne huden kan bli hengende som en ring rundt stilken, men det er også mange fluesopper som ikke har ring. Ofte har fluesoppene en tydelig knollformet stilkbasis med en slire, et typisk trekk er at soppene synes å vokse "opp av en kopp", men dette kjennetegnet ødelegges vanligvis dersom man plukker dem opp.
Alle fluesoppene danner mykorrhiza med trær.
